I flere år har brukerne arbeidet for en bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Nå står det siste slaget i kampen: behandling av Stortingsmelding 12, «En gledelig begivenhet» i Stortinget. Vi håper på en styrking av barselomsorgen.
Oppdatering: Innstillingen ligger nå på Stortingets sider.
Torsdag 14. mai, legger Helse- og sosialkomiteen fram sin innstilling til meldingen, hvis undertittel er «En sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg». Brukerorganisasjonene er spente på om komiteen støtter regjeringens gode forslag – og ikke minst: om vi har blitt hørt i vår kritikk av meldingen. Meldingen var skuffende på blant annet barselomsorg.
Barselomsorg
Barselomsorg har vært en salderingspost i mange år. Liggetiden går stadig nedover og mange steder blir mor overlatt til seg selv uten avlastning og veiledning. Samtidig legges ammepoliklinikker ned og helsestasjonene må kutte i sine tjenester fordi de mangler ressurser.
– Regjeringen har klart det kunststykke å bare nevne amming i kapittelet om «familievennlig barselomsorg. Amming er helt sentralt i barseltiden og ingen bør skrives ut fra spesialisthelsetjenesten før ammingen er godt etablert, eller mødrene ønsker det selv. Flere og flere kvinner opplever ammeproblemer – og mange har ingen å gå til for å få råd, utover våre frivillige, sier Vibeke Høgseth, leder i Ammehjelpen.
– Når både kvaliteten og kvantiteten på barselomsorgen er lav får det store konsekvenser. Mødrene får ikke god ammeveiledning og heller ikke god informasjon om flaskemating. I tillegg sliter mange psykisk. Det kan være tøft å bli forelder og å finne sin nye rolle. Mange er usikre og har ingen å spørre. Dét igjen kan få konsekvenser for samlivet og for barnet, mener leder i Liv laga, Ingeborg Altern Vedal.
Hun har i flere år etterlyst en styrking av barsel.
– Vi hadde store forhåpninger til stortingsmeldinga. Vi vil ha omsorg tilbake i barselomsorgen. Dessverre ble vi skuffet da vi for det første fant feil i virkelighetsbeskrivelsen og for det andre ikke så tiltak som vil styrke barselomsorgen nok, sier Altern Vedal.
Meldingen bedre enn problemnotatet
– Når det er sagt er det også mye vi er fornøyde med. Brukerne har blitt hørt, forteller Altern Vedal.
Arbeidet med stortingsmeldingen startet i 2007. Da arrangerte regjeringen flere seminarer om temaet og sendte et problemnotat på høring.
– Vi gikk grundig til verks og tok med flest mulig aspekter i vårt svar. Vi etterlyste blant annet en klar visjon, brukerperspektivet, bedre informasjon, kontinuitet, kvalitetssikring og nasjonale retningslinjer. Meldingen lover godt på disse områdene, mener Altern Vedal.
– I tillegg er vi svært glade for at tallkravene til fødeenhetene nå skal erstattes av andre kvalitetskriterier, og at helseforetakene skal inngå langsiktige avtaler med kommunene.
Hun sitter i Nasjonalt råd for fødselsomsorg. Rådet har vært rådgivere for Helsedepartementet i arbeidet med meldingen.
– Gjennom rådet har vi gitt tilbakemeldinger direkte til forfatterne av meldingen. Det har gitt oss en unik mulighet til stadig å løfte fram vårt perspektiv på omsorgen og hva som vil være optimale tjenester. Dessverre var det mye vi ikke rakk å gå i dybden på, og kanskje derfor ble heller ikke disse delene sterke nok i meldingen, spekulerer hun.
Hjemmefødsler
– Det psykiske aspektet er ikke tydelig nok i meldingen. Vi etterlyste dette i 2007, og gjør det fortsatt. Psykisk helse handler ikke bare om syk eller frisk, men om hvordan det mentale påvirker fødselen og tiden før og etter, og hvordan opplevelsene påvirker det mentale. Selv om kvinnen ikke har en psykisk lidelse, kan sterke opplevelser påvirke hennes psykiske helse i negativ eller positiv retning. Opplevelsen av trygghet er helt essensielt, mener Altern Vedal.
Selv om regjeringen i meldingen skriver mer om hjemmefødsel enn den gjorde i problemnotatet er ikke denne fødeformen belyst godt nok.
– Hjemmefødsler skal også få retningslinjer, men det står lite om hvordan dette skal organiseres. Jordmor må lønnes skikkelig, enten hun er privatpraktiserende, ansatt i kommunen eller i helseforetaket. Egenandel for den fødende må fjernes, ettersom den hindrer noen i å ha mulighet til å velge hjemmefødsel, sier Erja Lilja Perera, leder i Fødsel i Fokus.
Liv laga mener det er nødvendig å endre finansieringsmodellen.
– I dag lønner ikke hjemmefødsler og andre «naturlige» fødsler seg. Helseforetakene taper penger på kvinner som føder uten kjemisk smertelindring. Jo mer komplisert en fødsel er, jo bedre går det økonomisk for sykehuset. Vi mener at det er de gode fødslene som skal lønne seg. Så lenge sykehusene drives som foretak er det helt nødvendig med økonomiske insentiv for å sikre god kvalitet, hevder Ingeborg Altern Vedal.
Kontakt
Ta gjerne kontakt med oss!
Trykkekvalitet: alvorlig bilde og smilebilde.
Liv laga: Ingeborg Altern Vedal, mobil 41 22 30 25
Ammehjelpen: Vibeke L. S. Høgseth, mobil 404 84 292 Smilebilde
Fødsel i fokus: Erja Ester Lilja Perera, mobil 40 24 11 72
Nyttige lenker
- Meldingen hos Regjeringen.
- Behandlingen i Stortinget.
- Liv lagas høringssvar (pdf)
- Problemnotatet.
- Aksjon mot fødakaos‘ (Liv lagas forløper) høringssvar. (pdf)
- Ammehjelpens høringssvar (pdf).