Et trygt fødetilbud – Forslag til kvalitetskrav til fødeinstitusjoner


9       Fødestuer

Fødestuene representerer en jordmorfaglig beredskap og kompetanse for alle gravide, fødende og barselkvinner særlig i distriktet, også for dem ikke føder på fødestuen. Jordmødrene på fødestuene ivaretar oftest beredskap og følgetjeneste. Kvinner som ikke skal føde på fødestue kan bli undersøkt der før transport, hvor det vurderes om det er behov for følge av jordmor eller ikke og om transport er tilrådelig. Vi er glade for at rapporten løfter fram poenget om at fødestuene yter tjenester, inkludert svangerskaps- og barselomsorg, til alle brukere, også de som ikke kan eller vil føde der.

Det er imidlertid vanskelig å kunne støtte etablering eller fortsatt drift av eksisterende forsterkede fødestuer. De er vanskelig å drifte med et faglig forsvarlig bemanningssystem og tilfredsstillende mengdetrening for håndtering av akutte situasjoner. Dette og resten av avsnittet høres umiddelbart fornuftig ut, men da vi ikke har førstehåndskunnskap om de forsterkede fødestuene vil vi gjerne vite hvorvidt tilsyn og evt. andre undersøkelser har avdekket flere kritikkverdige forhold, skader og nestenuhell ved disse institusjonene enn ved vanlige fødestuer og små fødeavdelinger.

Fødestuer gir et tilbud til kvinner med forventet normal fødsel av friske barn, men i praksis vil sjelden mer enn 30-40 prosent av de fødende i opptaksområdet føde der. Så vidt vi har forstått varierer andelen sterkt mellom de fødestuene som er akseptert i lokalmiljøet og har et godt rykte, og/eller kan ta imot førstegangsfødende, og andre steder med høyt konfliktnivå og/eller kun tar imot flergangsfødende.

9.1          Krav til organisering, oppgave- og funksjonsfordeling

En rekke av kravene som listes opp her bør også gjelde for de større institusjonene, mens en del av kravene som står i kapittelet om fødeavdelinger og kvinneklinikker også burde gjelde fødestuene. Se derfor Tabell 1 Kravene, system for oppfølging og indikatorer oppsummert på side 15 . Se også kommentarer under 8.4 Drift og bemanning av fødeinstitusjoner .

9.1.1     Seleksjon

Presiseringene i de tre første avsnittene er gode.

Seleksjonskriteriene som skal brukes i svangerskapet har vi tatt med i Tabell 3 Seleksjonskriteriene oppsummert, på side 35. Seleksjonskriteriene for overflytting under og etter fødsel er ikke med i den tabellen. Så vidt vi vet er ikke noen av seleksjonskriteriene for fødestue kontroversielle.

Formålet med det nye skjemaet er blant annet å avklare om fødsel som finner sted på fødestue faktisk var planlagt der, eller hvor ofte fødende som begynner fødsel ved fødestue overflyttes til annen institusjon. For planlagt hjemmefødsel skal skjemaet bare fylles ut dersom overflytting fra hjemmet til fødeinstitusjon blir aktuelt. Skjemaet fylles ut av jordmor og følgende fødsler registreres:

  • Ved fødsel i fødestue eller ved overflytting fra fødestue til sykehus
  • Ved planlagt hjemmefødsel der kvinnen overflyttes til sykehus
  • Ved transportfødsel

Denne kartleggingen vil danne et godt grunnlag for å evaluere kvaliteten av fødselshjelpen på fødestuene, ved transportfødsler og planlagte hjemmefødsler. Helsedirektoratet vil i samarbeid med MFR gjøre en vurdering av om registreringen skal innføres som en fast ordning. En slik registrering anser vi som meget nyttig. Men vi vil be om at flere fødsler inkluderes:

  1. Alle planlagte hjemmefødsler
  2. Alle fødsler som skjer et annet sted enn planlagt, det være seg hjemme, på sykestue eller annet sted

Først hvis disse inkluderes er det mulig å sammenligne hjemmefødsler med fødestuefødsler, undersøke andel hjemmefødsler som ender med overflytting, og finne ut hvor mange kvinner som ikke rekker fram til planlagt fødested. Resultatene må brukes til å evaluere organiseringen av fødselsomsorgen lokalt og til å revidere seleksjonskriteriene. Ved ytterligere sentralisering av fødselsomsorgen kan vi oppleve at andel transportfødsler holder seg stabilt, men at andel uplanlagte hjemmefødsler etc. øker. Disse tallene er det viktig at blir inkludert i statistikken for å gi et sant bilde.

9.2          Krav til bemanning og kompetanse

Uansett bør en jordmor på fødestue ha mulighet til tilkalling av rask hjelp fra en bakvakt – jordmor. Om det er mulig å tilfredsstille kvalitetskravene ved fødestuene med svært få fødsler bør vurderes nøye. For det første må «bør» i første setning erstattes av «skal». Jordmor må kunne tilkalle hjelp raskt, noe annet anser vi som uforsvarlig. For det andre må ikke bare tilfredsstillelse av kvalitetskravene vurderes, men også alternativene: Vil brukerne få kvalitativt bedre tjenester ved nedleggelse?

9.3          System for oppfølging av kravene

Systemet må også sørge for at kravene til informasjon og kommunikasjon følges opp.

9.4          Kvalitetsindikatorer

9.5          Krav til informasjon og kommunikasjon

Det bør være like krav til informasjon og kommunikasjon ved fødestuer, fødeavdelinger og kvinneklinikker.

10 Fødeavdeling og kvinneklinikk

I følge St. meld. nr. 12 var det 54 fødeinstitusjoner i Norge i 2007. Siden meldingen ble skrevet er en fødeinstitusjon nedlagt. Det er 15 kvinneklinikker (fødselstall 6667-724 fødsler), 26 fødeavdelinger (fødselstall 2696-230), 3 forsterkede fødestuer (fødselstall 155-71) og 10 fødestuer (fødselstall 119-10). For en mer detaljert oversikt, se artikkel på våre nettsider: «Hvor skal du føde?» [61]

Flere små føde/gynekologiske avdelinger i Norge har i en årrekke hatt rekrutterings- og bemanningsproblemer og dermed en ustabil driftssituasjon. Ofte har avdelingene bare hatt 1-2 fast ansatte leger og driften har i hovedsak vært basert på korttidsvikarer. I tillegg til generelle problemer med å rekruttere gynekologer vil vi her peke på årsaker som spesielt gjelder de små fødeavdelingene:

  • Det er svært få leger som er villige til å arbeide ved en avdeling som om kort tid kan komme til å bli nedlagt. «Nedleggingsspøkelset» skremmer folk bort, og det er derfor viktig med stabilitet og ro slik at folk kan rekrutteres til trygge arbeidsplasser.
  • Eier (helseforetaket) har ikke lyst ut stillinger.
  • Det har ikke vært drevet en aktiv rekrutteringspolitikk. Standard utlysning er ikke nok til å kalle noe aktiv rekrutteringspolitikk.
  • Avdelingen har ikke fått ha undervisningsstillinger.

Utstrakt bruk av vikarer har betydning for kvalitet og det underkommuniseres ofte at kvaliteten på vikarer varierer. Vi viser til våre kommentarer under 8.4 Drift og bemanning av fødeinstitusjoner , krav til kontroll av vikarers kompetanse.

Uheldige hendelser som inntreffer når det er vikarer i vakt gir spesielle utfordringer. Ofte dreier det seg om komplikasjoner som alltid er vanskelige å håndtere, men som likevel kunne hatt et bedre utfall med kjente leger og jordmødre. Det er viktig å ha ansatte som fungerer som et team. Man kan ha faste ansatte som ikke mestrer dette også. Det er nødvendig å løse kriser og akutte situasjoner sammen. Hyppige øvelser på krisehåndtering, inkludert faste vikarer, er viktig.

I dagens situasjon er arbeidsgruppene klare på at det er nødvendig å gjøre fødeavdelinger mer robuste. Det påpekes også at arbeidsbelastningen er størst ved de største kvinneklinikkene og universitetsklinikkene og at bemanning både på lege og jordmorsiden her må styrkes. Rekruttering av tilstrekkelig antall spesialister innen fødselshjelp og gynekologi og spesielt subspesialisering av fødselsleger er bekymringsfull i Norge i dag. Vi er enige i at arbeidsbelastningen er for stor ved enkelte sykehus og at bemanningen her må styrkes. Som nasjonal brukerorganisasjon ser vi dilemmaet ved at når et knapt gode skal fordeles er det ikke nok til alle: Når noen (store kvinneklinikker) prioriteres opp, må nødvendigvis andre (små avdelinger) prioriteres ned. Vi etterlyser[62] imidlertid en aktiv rekrutterings- og «beholdepolitikk» til fødselshjelpen for å øke det knappe godet – kvalifiserte leger. Det er ikke rart gynekologer slutter som fødselsleger og åpner privat praksis: de jobber mindre, slipper vakter, har mindre ansvar og fare for uheldige hendelser med store følger, og de tjener mer. En del erfarne gynekologer kan være villig til å fortsette som fødselsleger hvis de får en vaktordning tilpasset sin alder/helse. Det er viktig at arbeidsgiver tilrettelegger for å beholde kompetanse som bl.a. er viktig ved opplæring av nye spesialister.

Målet med kvalitetskravene er å sørge for at fødeavdelingene/kvinneklinikkene gir fødselshjelp på et høyt faglig nivå i tråd med nasjonale retningslinjer. Et viktig mål er minst mulig intervensjon under den fysiologiske graviditet og fødsel, men med korrekt intervensjon der dette er nødvendig og med lav perinatal og maternell mortalitet og morbiditet. Et godt mål som burde stått i innledningen til rapporten. Vi vil legge til at et annet viktig delmål er høy brukertilfredshet, at brukeren får en god fødselsopplevelse og gjennom det får et godt grunnlag for barseltiden.

En rekke av kravene som listes opp i underkapitlene her bør også gjelde for fødestuene, mens en del av kravene som står i kapittelet om fødestuene også bør gjelde fødeavdelinger og kvinneklinikker. Se derfor Tabell 1 Kravene, system for oppfølging og indikatorer oppsummert på side 15 . Se også kommentarer under 8.4 Drift og bemanning av fødeinstitusjoner .

10.1 Krav til organisering, oppgave- og funksjonsfordeling

10.1.1 System for oppfølging av kravene

10.2 Kvalitetsindikatorer

10.2.1 Kvalitetsindikatorer kvinne

Vi ber om at det skilles mellom «ukompliserte» og «naturlige» fødsler, slik som de danske indikatorene:

  • Fødsel uden indgreb «Naturlig fødsel». Fødsler, hvor der ikke har været kejsersnit af nogen art, ingen igangsættende midler, ingen forløsning med sugekop eller tang, ingen oxytocin, ingen klip og ingen epiduralblokader. Antallet af naturlige fødsler sættes i forhold til det samlede antal fødsler.
  • Ukompliceret forløb. Fødsler, som forløber ukompliceret er karakteriseret ved, at der ikke er kejsersnit, der bruges ikke sugekop eller tang, ingen klip, ingen sfinkter ruptur, ingen blødning i efterbyrdsperioden, samt at barnet ikke overføres til neonatalafdeling, barnet er ikke dødfødt og barnet har en Apgar score på 7 eller derover. Antallet af ukomplicerede fødselsforløb sættes i forhold til det samlede antal fødsler.[63]

Ellers synes vi forslagene så bra ut. Kontinuerlig tilstedværelse er svært viktig for kvaliteten.

10.3  Krav til informasjon og kommunikasjon

Vi vil her minne om to forhold. Funksjonelle analfabeter har rett på informasjon i samme grad som de som kan lese brosjyrer og nettsider, og informasjonen må tilpasses denne gruppen. Pasientrettighetsloven Kapittel 3[64] gir brukeren rett til medvirkning og informasjon. Det burde være en selvfølge at brukerne får sin rett til informasjon og medbestemmelse oppfylt, men dette skjer dessverre ikke alltid.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *