Fotnoter
[1] Side 20-21.
[2] Vi stusser på hvorfor ”vaktberedskap” er plasser under krav til ”organisering, oppgave- og funksjonsfordeling”. Burde ikke dette vært plassert under ”bemanning”? ”Organisering osv.” forstår vi som ansvarsfordeling mellom institusjonene, og innad i dem. Inndelingen i 1-97 virker mer logisk.
[3] Vi mener det er naturlig at alle ”krav-avsnittene”, også det om informasjon og kommunikasjon, kommer før ”System for oppfølging av kravene”. Rekkefølgen i rapporten gir inntrykk av at informasjon og kommunikasjon ikke skal følges opp på lik linje med de andre kravene.
[4] Se for øvrig lister på våre nettsider: http://liv-laga.no/lenker/organisasjoner
[5] Faglige krav til fødeinstitusjoner. (Statens helsetilsyns utredningsserie ;97:1) IK-2565
http://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/utredningsserien/faglige_krav_fodeinstitusjoner_ik-2565.pdf
[7] http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/veiledere/nasjonal_strategi_for_kvalitetsforbedring_i_sosial__og_helsetjenesten__og_bedre_skal_det_bli___2005_2015__2913
[8] Vi har søkt i lover, forskrifter, rundskriv og forarbeider, i artikkelbaser m.m. Vi har heller ikke funnet noen god generell definisjon. I tekniske fag skilles det mellom krav til funksjon (oppførsel) og krav til system.
[10] Faglige krav til fødeinstitusjoner. (Statens helsetilsyns utredningsserie ;97:1) IK-2565
http://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/utredningsserien/faglige_krav_fodeinstitusjoner_ik-2565.pdf
[12] BEON = beste effektive omsorgsnivå (innført med Samhandlingsreformen)
[13] Dette er ikke et målbart kvalitetskrav, men mer en konstatering.
[14] Tidlig hjemreise slik som den er praktisert ved bl.a. Føderiket vil være umulig med dette kravet.
[18] http://www.lovdata.no/for/sf/ho/to-20021220-1731-0.html
§ 4. Innholdet i internkontrollen
Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig for å etterleve krav fastsatt i eller i medhold av sosial- og helselovgivningen.
Internkontroll innebærer at den/de ansvarlige for virksomheten skal:
a) beskrive virksomhetens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet samt hvordan virksomheten er organisert. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt,
b) sikre tilgang til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten,
c) sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll,
d) sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes,
e) gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten,
f) skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav,
g) utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen,
h) foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten.
[19] Helsepesonelloven § 3 og 4 http://www.lovdata.no/all/hl-19990702-064.html
[20] Kommunehelsetjenesten vil si offentlig organisert helsetjeneste som ikke hører under stat eller fylkeskommune, og privat helsevirksomhet som drives i henhold til avtale med kommunen. M.a.o. er både helsestasjon, fastleger og privatpraktiserende jordmødre med avtale med kommunen en del av kommunehelsetjenesten. http://www.lovdata.no/all/tl-19821119-066-001.html ”Primærhelsetjenesten” og ”kommunehelsetjenesten” brukes om hverandre.
[21] Disse skal i følge kriteriene på side 35-36 til kvinneklinikk, evt. fødeavdeling hvis denne har kompetanse på omskjæring.
[22] I tillegg kommer kriterier for overflytting under og etter fødsel fra fødestue, se kapittel 9.
[23] Vi foreslår at grensa blir maks 35 år
[24] Friske førstegangsfødende over 35 år bør kunne føde ved fødeavdeling. Ved andre faktorer som kan ha betydning for fødselen skal hun til kvinneklinikk.
[25] Se fotnote 24
[26] Muligens bør det være en nedre grense. I rapporten står det under hvem som kan føde på fødeavdeling: «Undervektige pasienter (BMI < 19)». Det kan tolkes til at kvinner med BMI under 19 ikke bør føde på fødestue.
[27] Vi synes dette er et rart kriterium. Unge mødre kan være svært modne og motiverte for f.eks. «naturlig fødsel», mens godt voksne kvinner kan være umodne og ha et urealistisk bilde av fødselen. Skal det være et slik kriterium så må det knyttes til modenhet og ikke alder. Mødre som trenger ekstra oppfølging og støtte etter fødselen, men som ikke har fysiske komplikasjoner eller andre grunner til å føde på kvinneklinikk, vil ofte få vel så god hjelp ved en liten, rolig og oversiktlig enhet, som ved en stor.
[28] Ja, hvis det er anbefalt fra Blodbanken. Kommer an på hvilken behandling barnet trenger.
[29] Nei, pga. medikamentbruk hos mor og dermed barn, og i tilfelle anfall hos mor.
[30] Nei, disse krever bred kompetanse (andre disipliner) som kun finnes ved kvinneklinikkene.
[31] Ja, lett svangerskapsforgiftning.
[32] Nei. ”Alvorlig” må defineres. Kan f.eks. gravide med svineinfluensa føde ved fødeavdeling?
[33] Gruppe B streptokokker
[34] Ja, fordi mor behandles med antibiotika før/under fødsel og er ferdigbehandlet før barnet er født.
[35] Ja, barnet skal vaksineres etter fødsel, men man må ikke være barnelege for å sette vaksinen.
[36] Noen insulinkrevende kan også trenge indremedisinsk kompetanse. Disse må til kvinneklinikk og kan ikke føde ved fødeavdeling med nyfødtavdeling.
[37] Medfødt økt fare for å danne blodpropper.
[38] Må defineres.
[39] Mor og barn har blodtyper, antistoffer osv. som ikke går overens.
[40] Unormalt mye fostervann
[41] For lite fostervann
[42] Ja, så lenge man ikke har påvist utviklingsavvik.
[43] Ja, dette har ingen betydning for barnet og så lenge kvinnen føder et sted med keisersnittberedskap (fødeavdeling eller kvinneklinikk) er hun trygg.
[44] Slapp livmor, livmor trekkes seg ikke sammen, fortsetter å blø.
[45] Morkaka sitter fast i livmora.
[46] Ja eller nei, kommer an på graden av atoni og årsak.
[47] Et eller flere tidligere barn døde før, under eller under 4 uker etter fødsel.
[48] Ja eller nei, det kommer an på årsaken til dødsfallet og om det er fare for «gjentakelse», eks. arvelige forhold.
[49] Må defineres.
[50] Ja, så lenge dette ikke har betydning for barnet. Så lenge kvinnen føder et sted med keisersnittberedskap (fødeavdeling eller kvinneklinikk) er hun og barnet trygge.
[51] Dette kriteriet mener vi bør være relativt i forhold til lengde, slik som det er mors BMI og ikke hennes vekt som brukes som kriterium. Det er stor forskjell om ei mor på 155 cm venter et barn på 4600 gram og om ei mor på 175 cm venter et så tungt barn.
[52] Store barn bør ha to andre riskikofaktorer i tillegg. Kun en fast vektgrense blir for rigid, målegrensa er +/- 500 og med en så stor feilmargin vil det være vanskelig å være 100% sikker på at kriteriet er oppfylt..
[53] Et vagt kriterium, hva vil ”lite liv” si?
[54] Det kommer an på type avvik. Enkel avvik kan føde ved fødeavdeling.
[55] At fosteret har sluttet å vokse
[56] Ja, ned til 2.250 gram, eller 21% mindre enn fosteret skal veie i den uka. En vanlig fødeavdeling har ikke problemer med å ivareta disse barna på en god måte.
[57] Maks 3-4 døgn. Etter dette må kvinnen til kvinneklinikk.
[58] http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2008-2009/inns-200809-240/2/#a9
[59] Diagnose Relaterte Grupper, se http://www.liv-laga.no/arbeid/horinger/stmeld12-html#_Toc245575356
[63] http://www.sst.dk/Indberetning%20og%20statistik/ Sundhedsstyrelsens%20registre/Foedselsregister/Kvalitetesindikatorer_foedsler.aspx
[65] Se også rapporten Utviklingsstrategi for jordmortjenesten. Tjenestekvalitet og kapasitet. utgitt av Helsedirektoratet http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/rapporter/_utviklingsstrategi_for_jordmortjenesten__tjenestekvalitet_og_kapasitet____714244
[66] Artikkel i Aftenposten: «Flere helsestasjoner kutter hjemmebesøk og kontroller». 19. november 2009. http://eavis.aftenposten.no/aftenposten/707/archive/demo/?page=4&query=+hjemmebes%C3%B8k og
«Får ikke hjemmebesøk» i Aften 3. april 2009
http://eavis.aftenposten.no/aftenposten/625/archive/demo/?page=10&query=+hjemmebes%C3%B8k
[68] There is a logical explanation for the short post natal care in Dutch hospitals; kraamzorg. This is a maternity care assistant and the envy of many a woman outside of Holland . This type of maternity care is pretty much unique to The Netherlands. For at least a week after the birth professional help is on hand. During a home birth the maternity care assistant supports the midwife and after a hospital birth the maternity care assistant is on your doorstep within hours of leaving hospital. If your baby is born at night expect an overnight stay in hospital as the kraamzorg service is not available after hours. http://www.expatica.com/nl/family/kids/Maternity-matters-_-What-to-expect-in-the-Netherlands.html?ppager=1
[69] http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-12-2008-2009-/5.html?id=545647
[70] Ved lange avstander, fare for storm, stengte veier osv. og risiko for transportfødsler kan det være best for den fødende å bli lagt inn, på sykehus eller hotell, i forkant av termin.