1   Arbeidsgruppe

De regionale gruppene har i tillegg til dette selv organisert seg med egen møtevirksomhet. De regionale arbeidsgruppene har også etter behov benyttet eksterne fagpersoner i arbeidet. Vi mener det hadde vært mer redelig å påpeke at gruppenes arbeidsmetode og de regionale helseforetakenes investeringer i arbeidet varierte sterkt, se.

2        Regelverk og lovkrav

I dette kapittelet savner vi en kort redegjørelse for hvordan lover og forskrifter etc. håndheves. Dvs. hvem kontrollerer at reglene følges? Hvilke sanksjoner følger om de brytes? Hvilke sanksjoner skal knyttes opp til de nye kvalitetskravene?

Avsnittet om WHOs prinsipper for den perinatale omsorgen som nå er referert til i kap. 7 Svangerskapsomsorgen bør flyttes til dette kapittelet. I tillegg burde erfaringer fra Legkvinnekonferansen og andre brukerundersøkelser vært oppsummert her eller et annet sted i rapporten.[17]

Ellers er det mange viktige momenter som løftes fram her, en bra oppsummering!

2.1          Faglig forsvarlighet

Det vises også til helsepersonelloven § 16: «Virksomhet som yter helsehjelp, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.» Dette er en meget viktig påpekning. Vi etterlyser sanksjoner mot helseforetak og ledelsen der når de organiserer virksomheten slik at denne paragrafen ikke oppfylles, eks. ved å ha for få jordmødre på vakt.

2.2          Internkontroll

I fotnoten står lenke til forskriften, til nytte for de av leserne som ikke kjenner til denne.[18]

2.3          Forsvarlig fødselshjelp

Risikoen for uforsvarlig fødselshjelp blir først redusert til et minimum når risikoområder avdekkes, feil og nestenfeil rapporteres, uønskete hendelser analyseres, og tiltak som hindrer gjentakelse iverksettes. Fra brukerståsted oppleves dette som særskilt viktig. Det er derfor etter vår mening nødvendig med både system og kultur som legger til rette for varsling m.m.

Jordmødre og leger har i henhold til helsepersonelloven et selvstendig ansvar for faglig forsvarlig yrkesutøvelse. Dette gjelder også alt annet autorisert helsepersonell dvs. også barnepleiere, sykepleiere og andre som måtte være involvert.[19]

Det må forventes at institusjonene har et fokus på oppdatering og vedlikehold av kunnskap og til enhver tid bestreber seg på å følge gjeldende faglige anbefalinger innenfor fagfeltet, herunder at det er en overordnet styring og kontroll med det faglige innholdet i tjenesten. Vi er glade for at dette viktige poenget er tatt med. For brukernes opplevelse av trygghet i møte med fødselsomsorgen er det av stor betydning at de møtes av et helsevesen som er faglig og samfunnsmedisinsk oppdatert, da dagens brukere selv har tilgang til store mengder informasjon, særlig gjennom Internett.

I alle stillinger bør det ligge inne en liten prosent som skal brukes til faglig oppdatering. Med stadig mer informasjon tilgjengelig på nett, slik som brukerportalen og diverse håndbøker, bør alle ansatte jevnlig besøke disse stedene samt holde seg oppdatert via andre faglige kilder. Ledelsen kan evt. lage lister over materiell alle skal ha lest innen en viss tidsfrist. F.eks. kan dette gjøres i rolige perioder med få fødsler. Aktiviteten bør loggføres slik at ledelsen får oversikt over den enkelte ansattes aktiviteter. Interne og eksterne kurs o.l.bør også være en viktig del av dette arbeidet.

2.4          Pasienters rett til medvirkning og informasjon

Helsepersonell skal også informere kvinnen om mulig risiko og bivirkninger ved helsehjelpen, jf § 3-2. Informasjonen må være god nok til at kvinnen har et tilstrekkelig grunnlag for å medvirke og ta valg om egen helse. Informasjonen skal tilpasses den gravides forutsetninger. Det betyr at informasjon skal tilpasses hennes alder, modenhet, erfaring, kultur-og språkbakgrunn. Vi er glade for at dette understrekes så tydelig. Vårt inntrykk er at denne lovbestemmelsen brytes relativt ofte. F.eks. er det mange brukere som ikke får informasjon om mulige bivirkninger av epidural, risiko ved igangsettelse etc.

Kvinnen skal få nok informasjon til å treffe de beslutningene som er riktige for henne, basert på tilgjengelig kunnskap, sammenholdt med hennes holdninger, verdier og preferanser. Vi får dessverre tilbakemeldinger om at enkelte jordmødre og leger rir sine kjepphester slik at det er deres verdier og preferanser som avgjør behandlingen, ikke brukerens. Fagmiljøene ved ledelse og fagorganisasjoner bør gjennom kurs, trening og kollegaveiledning bevisstgjøre leger og jordmødre på hvordan de kan legge sine egne verdier og preferanser til side slik at de lytter til hva brukeren ønsker og så langt som mulig innenfor det som er faglig riktig og praktisk mulig, oppfyller hennes behov.

2.4.1    Særskilt om keisersnitt

Kvinnen skal samtykke til keisersnitt. Dette står i motsetning til St.meld. 12: «3.2.3 Keisersnitt hvor kvinnen motsetter seg det (…) Dersom vilkårene for nødrett er oppfylt, vil helsepersonellet imidlertid ha rett til å foreta keisersnittet. Nødretten gjør kravet om samtykke etter pasientrettighetsloven § 4-1 overflødig.» Vi ber direktoratet klargjøre hva som er korrekt.

2.4.2    Pårørendes rettigheter til medvirkning og informasjon

2.5          Fritt sykehusvalg

I drøftingen står det ingenting om barsel. Er det f.eks. mulig å fritt velge barselopphold ved en annen enhet enn der fødselen fant sted? Har helseforetaket i så fall ansvar for transport mellom enhetene?

Selv om de fødende i utgangspunktet har rett til å velge fødested, kan sykehusene imidlertid avvise pasienter fra andre bostedsregioner som benytter retten til fritt sykehusvalg, når de må prioritere pasienter fra egen bostedsregion. Vi skulle ønske at denne muligheten til å avvise ikke bare gjaldt andre regioner, men også andre opptaksområder. Det er ofte ressurssvake som er sent ute med å søke om fødeplass. Slik systemet fungerer i dag mister de da ofte muligheten til å føde ved sitt lokalsykehus fordi plassene der allerede er fylt opp. At ressurssvake må reise til et annet sykehus enn det de sogner til er ikke god prioritering.

Primærhelsetjenesten bør bidra til formidling av informasjon om fødetilbudet og pasientens rettigheter. Primærhelsetjenesten har informasjonsplikt på lik linje med spesialisthelsetjenesten. Det vil være naturlig at plikt til å informere om aktuelt og tilgjengelig fødetilbud ligger i primærhelsetjenesten. Vi ber derfor om at formuleringen endres fra bør til skal.