3        Kvalitetsarbeid

Som nevnt i innledningen mener vi at rapporten burde vist en klar sammenheng mellom problemene avdekket i tilsyn etc. og de nye kravene beskrevet i rapporten. Hvordan bidrar de nye kravene til å løse de problemene vi vet eksisterer? F.eks. kunne det stått: «Manglende samhandling lege – jordmor er identifisert som et problem ved enkelte enheter. Hvis enhetene iverksetter tiltak X og gjennom det oppfyller krav Y mener vi disse problemene vil elimineres.» Som representant for brukerne opplever vi det som utrygge rammer når problemer identifiseres uten at det samtidig foreslås veier til løsning.

3.1          Tilsynserfaringer

3.2          Klagesaker

Vi etterlyser en problematisering rundt terskelen for å melde saker til helsetilsynet og NPE. Vi mistenker at det er høye mørketall der brukere opplever helsetjenestene som mangelfulle eller dårlige, men der de ikke melder fra. Årsakene kan være at de ikke orker i en strevsom barseltid, at de ikke ser verdien i det, at de ikke kjenner til muligheten eller kanalene dette kan gjøres via, eller annet. Kanskje bør informasjon om Pasientombudet og relevante organisasjoner slik som Norsk Pasientforening inkluderes i brosjyrer o.l. som deles ut, i den nye brukerportalen m.m..

3.3         Å lære av egne feil

Da avsnittet heter «å lære av egne feil» og ikke f.eks. «Bruk av data fra Norsk pasientskadeerstatning» mener vi at temaet burde vært bredere, at også perinatalkomiteene og annet internt arbeid burde vært nevnt her.

Høsten 2005 tok Norsk gynekologisk forening (NGF) kontakt med NPE for å drøfte et samarbeid med tanke på læring når det gjelder disse sakene. Det ble besluttet å nedsette en samarbeidsgruppe med representanter fra NGF og NPE. Dette oppfatter vi som et bra tiltak. Vi ønsker likevel å etterspørre samhandling med ytterligere faggrupper, så som jordmødrene. Systematisk arbeid for å lære av egen feil bør i likhet med kvalitetsindikatorene «være meningsbærende og forståelige, allment akseptert, velkjente og faglig velbegrunnet og forankret.»

I NPE ligger det et stort materiale som bør brukes i kvalitetsutviklings-, skadeforebyggings-og pasientsikkerhetsarbeid. Det er tankevekkende at dette arbeidet ikke har blitt tillagt mer vekt i helsevesenet. Området fødselshjelp er særlig illustrerende i så måte fordi skadene ofte blir så omfattende og kostnadene for samfunnet tilsvarende store. Sakene innen fødselshjelp vekker ofte stor medieoppmerksomhet. Den enkelte sak er ofte en stor belastning for de involverte, både for familiene og for helsepersonell. Det er all grunn til å bruke det materialet som ligger i NPE på en mer systematisk måte i den hensikt å dra lærdom og starte forbedringsarbeid, og dette er nå startet. Meget bra at dette tas tak i!

Materialet som ligger i Norsk pasientskadeerstatning og i Statens helsetilsyn bør brukes aktivt i et kvalitetsforbedrings-og pasientsikkerhetsarbeid. Helt enig! Hvordan sikrer de nye kvalitetskravene at dette skjer? Dette burde vært tydeliggjort her.

3.4          Kvalitetsstrategien

Denne bygger på en erkjennelse av at utøverne i sosial-og helsetjenesten har høye faglige kvalifikasjoner og sterk motivasjon. Dette gjelder de fleste, men ikke alle. Vi etterlyser et system der de som mangler kompetanse og/eller motivasjon raskere fanges opp og får nødvendig oppfølging/veiledning. Ledelsen må også tilretteelegge for arbeidsvilkår som opprettholder både motivasjon og faglige kvalifikasjoner.

Angående definisjonen av kvalitet viser vi til vårt avsnitt Kvalitet.

Det understrekes at arbeid med kvalitet ikke skal komme i tillegg til de daglige oppgavene, men bør være en integrert del av daglig drift. Utvikling og forbedring av kvalitet forutsetter derfor tydelige føringer, avklarte roller og god ledelse. Man må hele tiden forsøke å utnytte den beste tilgjengelige kunnskapen, undersøke om det man gjør faktisk bidrar til å nå mål, og være beredt til å endre kurs hvis målene ikke nåes. Dette mener vi bør gjelde for denne rapporten også.

3.5          Kvalitetsindikatorer

Det er vanlig å inndele kvalitetsindikatorer etter hvilket hovedfokus de beskriver eller dekker eksempelvis hovedkategorier som strukturmålfokus (på forhold som helsesystemets kapasitet, personalets kompetanse, utstyr, teknologi), prosessmålfokus (på gjennomføring av utredning og behandling, pasientflyt, koordinering samhandling) og resultatmålfokus (på behandlingsresultat for individ eller grupper av pasienter). Vanlig beskrevne dimensjoner for kvalitetsmålinger vil være effekt, sikkerhet, tilgjengelighet, pasientorientering, likeverd og effektivitet. Vi skulle gjerne sett at disse inndelingene hadde blitt brukt senere i rapporten, både ved omtale av indikatorene og kravene.

For å velge ut og utvikle gode kvalitetsindikatorer bør man gjennomføre en systematisk prosess der man velger ut klinisk område for evaluering og organiserer en konsensusgruppe. Deretter er det viktig å fremstille en oversikt over eksisterende kunnskapsgrunnlag og praksis, velge ut kliniske indikatorer og standarder, utforme indikator -spesifikasjoner og utføre pilottesting før kvalitetsindikatorene settes i daglig og nasjonalt bruk. Hvorfor har ikke arbeidet med rapporten vært utført slik som beskrevet her?

De foreslåtte kvalitetsindikatorene som presenteres i kapittel 10 sammenfaller i stor grad med det som er gjennomgått og dokumentert i Det Danske Nationale Indikatorprosjektet (januar 2010) som har en vitenskapelig forankring.5 Det er behov for raskt å utvikle og videreutvikle nasjonale kvalitetsindikatorer for svangerskaps-, fødsels-og barselsområdet også i Norge. På bakgrunn av at utvikling av gode kvalitetsindikatorer krever en grundig prosess, vil de foreslåtte kvalitetsindikatorene i denne rapporten måtte være gjenstand for videre arbeid og vurdering. Siden prosessen ikke har foregått som beskrevet i avsnittet over er det betryggende at de foreslåtte indikatorene sammenfaller med de grundigere danske. Vi er likevel usikre på om de danske uten videre kan overføres til Norge, da vi har andre geografiske utfordringer og vi antar at Danmark ikke har indikatorer om transportfødsel osv.. Det er derfor bra at det her legges opp til evaluering og bearbeiding av rapportens forslag til kvalitetsindikatorer.