Et trygt fødetilbud – Forslag til kvalitetskrav til fødeinstitusjoner

4        Brukererfaring og brukertilfredshet

4.1          Informasjon og brukerevaluering

Helsedirektoratet vil i løpet av 2010 lansere et samlet nettsted med offentlig informasjon fra helsemyndighetene rettet mot gravide, fødende, ammende og deres partnere. Nettstedet også ha informasjon rettet til mødre som ikke ammer. Vi oppfordrer til å bruke begrepet barselkvinner, da det favner både mødre som ammer, de som pumper og de som gir morsmelkerstatning.

Kommuner og helseforetak bør i fellesskap lage informasjon til kvinner og deres partnere om den regionale og lokale organisering av svangerskaps -, fødsels -og barselomsorgen og om hva innholdet i tjenestene omfatter. Bytt ut bør med skal!

Det er foreslått av arbeidsgruppen at Helsedirektoratet utarbeider en mal der lokal informasjon kan settes inn. Bra! Dette vil være ressursbesparende og bidra til mest mulig lik tilgang på essensiell informasjon for brukerne.

På oppdrag fra Helse – og omsorgsdepartementet planlegges det nå en nasjonal «temaundersøkelse» ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Vi håper at denne undersøkelsen kan «kopieres» lokalt, dvs. at om enkelthelseforetak ønsker å kartlegge brukererfaringer senere kan de benytte de samme spørreskjema og trenger ikke «finne opp hjulet» på nytt. Det vil også gjøre det lettere å sammenligne.

4.2          Brukermedvirkning

Vi vil her minne om følgende fra St. meld. 12 (vår utheving):

6.8 Plan for fødetilbudet i regionen – vurdering og konklusjon

Regionale helseforetak har et sørge-for ansvar for et trygt og sammenhengende fødetilbud til kvinner i regionen. Regjeringen foreslår derfor at regionale helseforetak pålegges å utarbeide en flerårig helhetlig og lokalt tilpasset plan for fødetilbudet i regionen sammen med berørte kommuner. Planen skal også omfatte svangerskaps-, og barselomsorg, Den skal sikre kapasitet i forhold til fødselstall og være i samsvar med utvikling av akuttilbud ved lokalsykehus. Planen skal sikre de fødende i regionen et desentralisert, differensiert og forutsigbart fødetilbud, også i høytider og ferier. Den skal omfatte planer for rekruttering og plassering av utdanningsstillinger for gynekologer. Hensynet til antall fødende i opptaksområdet, til geografi, kommunikasjonsmuligheter, struktur for lokale jordmortjenester og følgetjeneste skal vektlegges. Kultur- og språkforskjeller i regionen skal ivaretas.

Brukere med relevant kompetanse skal trekkes inn ved utarbeidelse av planen. Dette kan kreve særskilte tiltak fordi brukerorganisasjoner som representerer gravide/fødende vanligvis ikke er representert i brukerutvalgene i regionale helseforetak. Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for fødselsomsorg skal ha anledning til å uttale seg om utkastet.

Vi oppfordrer herved helseforetakene og brukerutvalgene til å ta kontakt med oss og andre relevante organisasjoner når disse områdeplanene og andre saker innenfor svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg skal behandles.

Når de regionale helseforetakene utformer årlige planer, skal man i henhold til helseforetaksloven sørge for at representanter for pasienter og andre brukere blir hørt i forbindelse med utforming av planen. Regjeringen legger vekt på sterk brukermedvirkning ved utvikling av helsetjenesten. (…)Brukerperspektivet er nødvendig i planlegging og utvikling av en god og tilpasset helsetjeneste. (…) Brukermedvirkning for den enkelte, blant annet når det gjelder å medvirke til valg mellom likeverdige behandlingsformer, er en lovfestet pasientrettighet. Bra at disse aspektene framheves!

4.3          Behov for tolk

Bra at temaet belyses. Tolken bør være kvinne, helst en den gravide er fortrolig med, slik at faren minsker for at viktig, intim informasjon går tapt. Vi vil her påpeke at en del brukere foretrekker telefontolk når de trenger tolk for å formidle intim informasjon. Bruk av flerkulturelle doulaer er en god løsning på utfordringene knyttet til kultur- og språkforskjeller. Doulaen skal følge kvinnen gjennom de tre fasene svangerskap, fødsel og barsel og dermed tilby kontinuitet. De får da sjansen til å bygge tillit slik at faren minskes for at intim og viktig informasjon går tapt. Doulaen skal fungere både som kulturell og språklig tolk.

4.4          Grupper med særlige behov

Kontinuitet i tilbudet som gis gravide og fødende er viktig for den enkelte uavhengig av behov for spesiell oppfølgning eller ikke, men for de ovennevnte gruppene er en helhetlig svangerskaps-fødsels-og barselomsorg ekstra viktig. Bra!

4.5          Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg til kvinner med minoritetsbakgrunn

Det er mulig «minoritetsbakgrunn» er i ferd med å feste seg som et nytt ord på innvandrere og deres etterkommere, men vi mener at begrepet er for lite presist. Det er ikke kun innvandrere som er minoriteter i storsamfunnet. Dermed blir det uklart hvem avsnittet handler om. Gjelder dette kun innvandrere og deres etterkommere? Gjelder dette samer? Gjelder dette adoptivbarn fra andre land? Gjelder dette andre minioriteter som kvinner med funksjonsnedsettelser, lesbiske kvinner, kronisk syke, osv.? Ellers er vi enige i prinsippene uttrykt i avsnittet. Likeverdige og forsvarlige helsetjenester kan kreve egen tilrettelegging og styrking for å kunne yte god helsehjelp til alle deler av befolkningen, inkludert befolkningen med minoritetsbakgrunn.

Gravide med bakgrunn i land med høy forekomst av kjønnslemlestelse har behov for å bli fulgt opp av tjenesteytere med kompetanse på dette. Kjønnslemlestelse er et stigmatiserende begrep, og vi ber om at helsetjenestene bruker mer nøytrale ord, f.eks. kvinnelig omskjæring, som brukerne oppfatter som korrekte beskrivelser av seg selv. Hvis ikke fremstår «brukermedvirkning» som fint ord uten betydning for denne gruppen kvinner.

Vi vil oppfordre helseforetak, kommuner og helsearbeidere om å ta kontakt med NAKMI for å få mer informasjon om innvandreres og flyktningers helse. http://www.nakmi.no

5        Samhandling og helhetlig forløp

Et illustrerende eksempel på fragmenterte tjenester er at kvinnen som gravid og følges opp i kommunehelsetjenesten, føder i spesialisthelsetjenesten og har størsteparten av barseltiden i kommunehelsetjenesten. I de tilfeller hvor kvinnen følges opp av både fastlege og jordmor kan dette også by på utfordringer. Der hvor fastlege ikke er tilknyttet helsestasjon kan kommunikasjon mellom jordmor og lege bli et sårbart punkt. Behovet for samhandling og koordinering gjelder også for de ulike tjenestene i primærhelsetjenesten. Kvinnen skal kunne velge å fordele sine kontroller mellom jordmor og lege, men dette krever mulighet for, og vilje til samarbeid mellom fagpersonene.

6        Avtaleverk mellom kommuner og foretak

For oss brukere som ikke kjenner til dette fra før er kapittelet noe forvirrende. Hva er sammenhengen – om noen – mellom den nasjonale rammeavtalen og de overordnede samarbeidsavtalene mellom kommunene og de regionale helseforetakene? Skal de nye «flerårige helhetlige og lokalt tilpassete planer for fødetilbudet i regionene» være en del av disse avtalene eller stå ved siden av? Hva er forskjellen på en plan og en avtale, er det siste mer forpliktende?

Siden sentrale myndigheter kun kan instruere kommunene ved lov og ikke ved ordninger slik som oppdragsbrevene til de regionale helseforetakene, framstår kommunenes rolle i det pågående områdeplanarbeidet som uklar. Er det noen som helst føringer på kommunene, f.eks. i den nasjonale rammeavtalen, som pålegger dem å være med på planarbeidet? Det hadde vært nyttig med en klargjøring av kommunenes rolle. Hva er kommunerepresentantenes mandat i gruppene. Handler de på vegne av kommuneledelsen i alle involverte kommuner? Har de myndighet til å inngå avtaler? Er områdeplanen en avtale?

Dessuten bør det presiseres hva som skjer hvis helseforetak og kommuner er uenige om hvordan omsorgen og dermed områdeplanene skal utformes lokalt.

Bortsett fra dette er vi godt fornøyde med at planene skal utarbeides og hva de skal inneholde.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *