7 Svangerskapsomsorgen
Første avsnitt er unødig kronglete og det er vanskelig å oppfatte meningen. Vi forsøker oss på en omskriving, for å hjelpe brukerrepresentanter o.a. som skal bruke vårt høringssvar i planarbeidet.
«Differensiert fødselsomsorg vil si at kvinner får ulik type omsorg avhengig av deres ønsker og deres og barnas helse. Hvis det er høy risiko for at mor eller barn trenger hjelp under og etter fødselen må hun føde på øverste nivå: kvinneklinikk. Hvis risikoen er lav kan hun føde på laveste nivå: jordmordrevet fødestue.
Kvinnene selekteres til riktig nivå. Seleksjon vil si utvelgelse av gravide til det fødetilbudet som er best tilpasset kvinnen og fosterets behov. Hver fødeinstitusjon har seleksjonskriterier som definerer hvem som etter en faglig vurdering får lov og hvem som ikke får lov til å føde der. Seleksjon foregår i svangerskapsomsorgen, rett før og under fødselen.
Jordmødre og leger som gir svangerskapsomsorg må kjenne til de ulike aktuelle fødetilbudene og de ulike enhetenes seleksjonskriterier. De må gi denne informasjonen videre til brukerne. De må gjøre en grundig vurdering av kvinnen for å plassere henne i riktig gruppe: lav- mellom- eller høyrisiko. Deretter må de veilede kvinnen og evt. partner slik at de kan ta et informert valg om fødested. En kvinne med som anses som lavrisiko vil ha flere valgmuligheter enn en med høy risiko. Kvinner med høy risiko vil av nødvendighet trenge tett oppfølging i svangerskapet, mens dette for kvinner med lav risiko vil være personavhengig. En kvinne tilhørende lavrisikogruppen kan f.eks. ha fødselsangst.
Svangerskaps- og fødselsomsorg som oppleves som en helhetlig, kontinuerlig tjeneste, vil bidra til at kvinnene blir tryggere, er bedre forberedt og har positive forventninger til fødselen. Dette er spesielt viktig for førstegangsfødende og for kvinner som har vonde fødselsopplevelser bak seg. Kvalitet i svangerskapsomsorgen virker forebyggende og helsefremmende.
Differensiert svangerskapsomsorg vil si at kvinnene får oppfølging etter behov og ønsker, enten av jordmor og/eller lege i primærhelsetjenesten eller av spesialisthelsetjenesten, eller ved en kombinasjon av disse.»
De norske retningslinjene er bygget på en tilsvarende tilnærming. Her burde denne tilnærmingen vært presentert, «til glede for nye lesere».
WHO har skissert verdier og prinsipper i den perinatale omsorgen, utformet som «ti prinsipper» Perinatal er et faguttrykk som vanlige brukere ikke kjenner til. Siden bl.a. brukere skal lese rapporten bør slike uttrykk defineres underveis og/eller stå i en ordliste tilknyttet rapporten. Forslag: Perinatal refererer til perioden før og etter fødsel. Perinatal omsorg er alle helsetjenestene som ytes knyttet til svangerskap, fødsel og barsel. dvs. hele svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.
WHOs prinsipper er viktig, og vi er glade for at disse er tatt med. Imidlertid gjelder disse prinsippene alle tre fasene og ikke bare svangerskapsomsorgen. Derfor burde disse heller informeres om i kap. 2.
7.1 Krav til organisering, oppgave- og funksjonsfordeling
Det anbefales at kvinner bør tilbys kontinuitet gjennom svangerskap, fødsel og barseltid, hvilket innebærer å møte så få fagpersoner som mulig. Et minstekrav er kontinuitet i informasjon, dvs. at involverte fagpersoner ikke kommer med ulike/motstridende råd og opplysninger.
Helhetlige forløp er en faglig forutsetning for å kunne iverksette vedtak om desentralisert fødselsomsorg ved fødestuer, men generelt er kontinuitet og helhet viktig for alle kvinner, både friske og syke, for å få et så godt utfall som mulig. Det bør av denne grunn være en forutsetning at svangerskapsomsorgen utføres i et samarbeid i alle ledd og nivåer til det beste for brukerne. Kontinuitet øker sjansen for at kvinnen blir korrekt selektert. Gjennom kontinuitet, gjerne over flere svangerskap, blir brukeren og jordmor/lege godt nok kjent til å skape et tillitsforhold som åpner for «betroelser» som er viktig for fødselen. Ved å kjenne kvinnen godt øker også sjansen for at mulige problemer oppdages og identifiseres underveis i svangerskapet og underveis i fødselen.
Vi tilslutter oss kulepunktene på side 29 og vil påpeke følgende: Moderne, effektive og brukertilpassende tjenester er avhengig av elektronisk informasjonsutveksling. Derfor forventer vi at arbeidet med å få dette på plass prioriteres høyt. Derfor er det viktig at arbeidet med nytt elektronisk helsekort videreføres og prioriteres slik at dette kan komme på plass raskt. Elektronisk melding fra fødeavdeling til helsestasjon ved utskrivelse vil også være et viktig tiltak – se forøvrig kap. 11.
7.2 Krav til kompetanse
I arbeidet med rapporten ble det diskutert ulike ordninger for sertifisering av jordmødre og leger i svangerskapsomsorgen. Dette skulle sikre at
- jordmødre som hadde vært ute av yrket i mange år og manglet oppdatert kompetanse ikke uten videre kan yte svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg
- leger har en minstekunnskap om svangerskap, fødsel og barsel, om ulike fødetilbud og deres seleksjonskriterier, om korrekt utfylling av Helsekortet m.m.
Vi ønsker oss et slikt system, slik at brukerne kan være trygge på at helsearbeideren de møter er kvalifisert.
De regionale helseforetakene bør tilby regelmessige felles emnekurs til fastleger, helsesøster, fysioterapeuter og jordmødre med tema innen svangerskaps -, fødsels – og barselomsorg. Deltakelse her må loggføres og det bør være obligatorisk å delta på et minimum av slike kurs.
7.3 System for oppfølging av kravene
I tillegg til de nevnte punktene bør også jordmødre og leger som yter svangerskapsomsorg trekkes inn i perintalkomiteenes arbeid når dette er relevant, f.eks. at seleksjonskriteriene er brutt, at det ikke ble oppdaget alvorlige forhold i svangerskapet, osv.
Internkontroll hører også med her. Hvis kommunehelsetjenesten[20] utfører internkontroll på helsestasjonens tjenester, samt på allmennpraktikere med fastlegehjemler i sin kommune, vil kommunene finne ut hvorvidt de oppfyller kravene til organisering, kompetanse og informasjon. Hvis de ikke oppfyller kravene må de sette i verk tiltak som gjør at svangerskapsomsorgen oppfyller kravene.
7.4 Kvalitetsindikatorer
7.5 Krav til informasjon og kommunikasjon
Kommunene bør utarbeide informasjon om organisering av svangerskapsomsorgen og samarbeid mellom fastlege, jordmor og helsestasjon i den aktuelle kommune. Alle aktører bør være kjent med fødetilbudet og kunne gi informasjon om differensiert fødetilbud i sin region. Her må «bør» endres til «skal». Ellers er vi enige i alle punktene, disse er viktige!