Kyndig hjelp, takk!

«Bryst er best» er en setning de fleste vordende og nybakte mødre har hørt om. Ja, fysiologisk sett så stemmer dette nokså bra, men for mange av oss blir nettopp denne setningen vår verste fiende.

 Svært mange kvinner har startproblemer med ammingen. Presset kjennes fra alle kanter; jordmødre som drar deg i brystet mens de presser babyen mot det, helsesøstre som viser deg den ultimate ammestillingen, leger som sier at du bør prøve å få til ammingen, fordi det er det beste for babyen din, venninnene dine som gir deg tips og råd, og ikke minst deg selv – som tar opp kampen mot såre bryst, dårlig melkeproduksjon og dårlig sugetak hos babyen, hver eneste gang den er sulten.
Uke etter uke kan man holde på slik, selv om ammingen går på helsa løs med lite søvn, brystbetennelser og bryst som ikke ligner på bryst lenger – fordi en mamma som bør amme fordi det er det «beste», ikke gir seg før hun må.

Ammeproblemer + lite søvn = fødselsdepresjon
I dag drar nybakte mødre hjem fra barsel altfor tidlig, og flere får aldri noe form for oppfølging fra sin helsestasjon i ettertid. I tillegg spriker rådene fra helsesøstre og andre fagfolk i hytt og pine. Spør du tre helsesøstre samme spørsmål, kan du risikere å få tre forskjellige svar.
Og med det ammepresset som er i dag, stiller jeg spørsmål ved at man ikke får mer kyndig hjelp på helsestasjonene.
En oversikt fra Nasjonalt kompetansesenter for amming, viser nemlig at det kun er 14 kommuner i Norge som er klassifisert som ammekyndig.
Å rette oss opp i ryggen og si at man må tenke på ammestillingen, hjelper ikke en frustrert og sliten ammende mor. Og å forklare hvordan man legger til barnet, hjelper ikke en baby som ikke vil ta riktig sugetak, til å bli mett!

Medikamenter påvirker ammingen
Ulike medikamenter under fødselen har ulike effekter, men det finnes ingen smertelindrende medisin som ikke påvirker barnet på en eller flere måter. Deres reflekser blir sløve og de er mindre i stand til å finne brystet spontant og begynne å die, spesielt hvis de også blir fysisk adskilt fra mors kropp før de har funnet brystet. Opiater har denne effekten, men det har også de ikke-opiatbaserte midllene, som for eksempel finnes i epidural.
Det er derfor et stort problem at mange sendes hjem fra barsel før barnet er helt ‘nykter’ etter morens smertestillende under fødselen, hvor alle ressursene til vordende mødre er oppbrukt – på omsorgen både før og under fødselen, slik at det ikke er råd til å følge dem opp etterpå.
Medikamentene som gies en fødende kvinne, er så sterke at man ikke kunne ha kjørt bil med dette innabords, og det sier vel seg selv – akkurat dette bør bli tatt høyde for når en god ammerutine skal på plass.
Så hva blir konklusjonen her? Jo, nybakte mødre har nesten ikke sjangs til å få i gang ammingen, først og fremst fordi epiduralbedøvelsen under fødselen har laget kluss for melkeproduksjonen, men også fordi det er ingen som tar i mot den ammende mammaen når hun kommer hjem.

Innlegget ble publisert i Stavanger Aftenblad, fredag 13. mai 2011.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *