Helsevesenet kan ikke gi maksimalt godt helsetilbud til alle pasienter og brukere. Det må prioriteres, og generelt er det de sykeste som skal gis høyest prioritet. Mange hevder at Føderiket o.l. bryter med dette prinsippet: Det er de friskeste som får de beste tjenestene. Hva mener du?
Vi vil gjerne ha innspill fra brukere og fagfolk på denne saken. Du har mange muligheter:
- Legg inn kommentar i feltet under denne artikkelen
- Diskuter på Facebook
- Diskuter på twitter, tag #fødsel
- Diskuter i medlemsforumet (se e-post ved innmelding for tilgang)
- Diskuter på Barn ved hjertet
- Ta direkte kontakt med Liv Laga
Differensiert omsorg
Norsk fødselsomsorg er differensiert, dvs. at den er delt i tre nivåer der seleksjonskriterier avgjør hvilket nivå kvinnene kan føde på.
- Hvis mor eller barn er syke eller det er fare for at de blir det, må mor føde på kvinneklinikk.
- Hvis det er en risiko for komplikasjoner, men lav risiko for at barnet trenger intensiv hjelp kan hun føde på en fødeavdeling.
- Bare når kvinnen sannsynligvis vil føde uten komplikasjoner og uten ekstra hjelp til henne og barnet får hun lov til å føde på fødestue.
I Norge finnes det to typer fødestuer:
- Fødestuer i små byer og tettsteder bl.a. pga. lang vei til fødeavdeling.
- Fødestuer i storbyer for å gi kvinnene mulighet til en annen type fødsel enn på sykehus.
Kontinuitet
Fødestuene i storbyene går under mange navn: ABC, mykenhet, alternativ fødeavdeling, lavrisikotilbud osv. Noen tilbyr kun fødsels- og barselomsorg, mens andre gir kontinuitet gjennom de tre fasene svangerskap, fødsel og barsel. Kontinuitet oppnås her på ulike nivåer. Hele forløpet, fra første svangerskapskontroll og til hjemreise etter fødsel foregår i de samme lokalene. Videre er teamet av jordmødre samstemte i troen på naturlig fødsel og viktigheten av tid, ro og trygghet og kvinnens mulighet til medbestemmelse.
Sidene teamene er relativt små og man møter flere av jordmødrene underveis i svangerskapet, er det heller ikke uvanlig at jordmoren som bistår under fødselen er en kvinnen allerede har møtt før. En fødestue kan ikke tilby smertelindring og inngrep som medfører fare for komplikasjoner, slik som epidural, riestimulerende medisin m.m. Smertelindring som tilbys er:
- Ro og omsorg
- Jordmors tilstedeværelse
- Vann og annen varme
- Akupunktur
Fordi det ikke gis kjemisk smertelindring eller på annen måte interveneres i fødselsforløpet, kalles gjerne dette for «naturlige fødsler».
Ressurskrevende?
Disse mykenhetene er ressurskrevende bl.a. fordi jordmor er mer til stede enn ved fødsel på vanlig fødeavdeling. Dermed er bemanningen sannsynligvis høyere enn på andre avdelinger. Da blir fødestuene fort dyre for helseforetakene, som så prioriterer dem ned. Skal fødestuene bli økonomisk attraktive for helseforetaket er to tiltak viktig:
- Kommunene betaler for svangerskapsomsorgen (slik de gjør på helsestasjon og hos fastlege)
- Finansieringen av sykehusene endres, slik at jordmors omsorg og tilstedeværelse kan kodes i DRG
På den annen side er fødslene på mykenheter mindre ressurskrevende enn på vanlig avdeling pga. tidlig hjemreise (færre liggedøgn i barseltiden), ingen leger på lønningslista og sannsynligvis færre inngrep og komplikasjoner enn ved tilsvarende fødsler på vanlig avdeling. (kilde: notat av forskningsjordmor Stine Bernitz). Hva kan gjøres for å gjøre mykenhetene økonomisk konkurransedyktige? Eller er det helt galt å trekke inn økonomi, skal det kun legges vekt på faglige vurderinger?
Korrekt prioritering?
Hvis vi legger til grunn at en fødsel der jordmor er til stede under hele den aktive fasen (jf. WHOs retningslinjer og der kvinnen kjenner jordmor fra før (kontinuitet) er et gode, er dette noe som bør tilstrebes i hele fødselsomsorgen. Så langt er dette sjelden og mer eller mindre tilfeldig utenom på fødestuene og ved hjemmefødsel.
Prioriteringsforskriften skal sikre at helsepersonellet vurderer pasientene etter følgende kriterier: Tilstandens alvorlighet, tiltakets nytte og tiltakets kostnader i forhold til tiltakets effekt. Prinsippene brukes blant annet som utgangspunkt for å vurdere rett til nødvendig helsehjelp.
Er det da riktig at det kun er de friskeste (og ofte mest ressurssterke) kvinnene – de som kan føde på mykenhet – som får oppleve kontinuitet og tilstedeværelse? Burde ikke heller bemanningen økes for de kvinnene som trenger helsehjelpen mest, slik som svangerskap med komplikasjoner, innvandrerkvinner, psykisk syke, rusavhengige osv? Kan vi koste på oss å ha mykenheter før bemanningen er tipp-topp ved kvinneklinikkene?
Eller er fødeenhetene lønnsomme på andre parametre? De gir gode fødselsopplevelser og forebygger dermed fysiske, psykiske og sosiale problemer i barseltida, samt ønske om keisersnitt i neste svangerskap? Kanskje man heller skulle jobbe for å øke antall fødsler ved fødestuene? Det er vel gal ressursbruk om alle skulle få høyeste beredskap – føde på kvinneklinikk?
Naturlig fødsel attraktivt?
For mange kvinner er mykenhetene attraktive fordi de tilbyr mye medbestemmelse, tilstedeværelse og kontinuitet. Hvis alle andre fødeenheter tilbyr det samme, hva skal mykenhetene da «markedsføre» seg med? Hvordan kan det å føde naturlig oppfattes som attraktivt og ikke bare noe for spesielt interessert og «alternativt tenkende»? For hvis «naturlig fødsel» er det helsemessige beste alternativet for svært mange mødre og barn – og det er samfunnsøkonomisk lønnsomt – da burde det vel være en tydelig mål at flest mulig kvinner velger å føde naturlig?