Når en kvinne ikke føder til termin skal hun få hjelp til å starte fødselen med medisiner og/eller andre tiltak. Men fagfolk er uenige om hvor lenge hun bør gå før dette skjer. Ulik praksis, anbefalinger og tolkning av forskning skaper usikkerhet og frustrasjon hos oss som skal bruke helsetjenestene. Faglig uenighet skaper ikke trygghet og tillit. Det er viktig at det er en debatt om nye rutiner, men vanskelig å stå på sidelinjen: Hvem kan vi stole på?
Oppslag i media er alltid forenklinger av virkeligheten og kan gi et feil bilde. Det er lett å konkludere som 35.000 Facebookbrukere: Alle kvinner må igangsettes i uke 41. Men kanskje er bildet mer komplekst? Kanskje har NGF rett i at dette byr på mange ulemper, både for helsetjenestene og brukerne?
Som brukerorganisasjon kan vi ikke konkludere om hva som er faglig riktig. Men vi kan arbeide for to ting: At myndighetene lager retningslinjer som er kunn-skapsbaserte og oppdaterte, der nyere forskning vurderes opp mot eksisterende rutiner; og at kvinnenes rett til medbestemmelse blir fulgt. Pasientrettig-hetsloven er helt klar, vi har både rett på god informasjon og medvirkning.
Eksterne lenker
- Induksjon fra dag 11 som fast praksis
- – Hvor mange barn bør dø?
- På kollisjonskurs med dagens viten
- Kunnskapsløst om overtidige svangerskap?
- Vil bestemme selv når de skal føde
Interne lenker
Retten til medbestemmelse må også tre i kraft der det er tvil om termindato. Hvis f.eks. ultralydtermin sier at kvinnen er 40 uker på vei, mens hennes egen beregning sier at hun er i uke 41, må hun høres. Hennes terminberegning må tas med i vurderingen om igangsettelse.