Ammehjelpen opplever økt pågang når liggetiden på barselavdelingene reduseres. Mange mødre mangler basiskunnskap.
Ammehjelpen er en frivillig organisasjon der mødre gir andre mødre hjelp ved ammeproblemer. Hanne Tambs-Lyche bor i Ski og har ni års erfaring som ammehjelper. Gunn Laila Johansen bor i Harstad og har vært ammehjelper siden 1989.
Kortere liggetid
Hvordan påvirker kortere liggetid hjelp med amming?
– Mange av henvendelsene jeg får om svært små barn skyldes hektiske dager på barsel og for dårlig tid til ammeveiledning. Noen råd er preget av at mor og barn skal raskt hjem. Eksempel på dette er bruk av skjold eller flaske som funker der og da, heller enn å gi mor og barn tid og hjelp til å finne ut av tingene, sier Hanne.
De første par ukene etter fødsel er såre brystvorter et av problemene. Det kan også være tilstoppede melkeganger, noe som kan gi brystbetennelse, og melkespreng som gjør det vanskelig for barnet å die. Noen barn nekter å die.
– Amming er en naturlig del av praten på barsel, også mødre i mellom. Med kortere liggetid mister de denne erfaringsoverføringen, og blir engstelige når de kommer hjem. Noen er usikre på barnets evne til å suge, og mange bekymrer seg generelt for om det de gjør er riktig, forteller Gunn Laila.
Frustrerende å ikke mestre
Hvilke konsekvenser får dette?
– Noen tyr til flaske for å være trygg på næringsinnhold og mengde. Jeg får ofte spørsmål om selve melken, både når det gjelder farge, tykkelse og næring. Mange nybakte mødre føler seg alene om ammeproblemene og kan bli frustrerte når de ikke mestrer det og barnet gråter. Det er gjerne når småskrikingen begynner de tar kontakt, sier Gunn Laila.
– Trøbbel og smerter kan gjøre at mødre avvenner tidligere enn ønsket fra brystet. Barnet går da glipp av de helsemessige fordelene morsmelken gir. For mange mødre kan det gi sterke følelser og oppleves som et nederlag å måtte slutte tidlig.
Undersøkelser tyder på at amming også kan være med på å forebygge fødselsdepresjoner. Både ved at mor opplever mestring i stedet for nederlag, og at hormonene som følger av ammingen er gunstig for tilknytningen til barnet, sier Hanne.
Ro, informasjon og trygghet
Hva kan gjøres for å bedre situasjonen?
– For å forbygge ammeproblemer er det gunstig med mer fleksibel liggetid på barsel, mener Hanne.
– De nybakte mødrene trenger ro til å lære seg teknikken og finne trygghet i ammingen mens de er på barselavdelingen. Da har de et helt annet utgangspunkt når de kommer hjem, hvor de i tillegg til egen usikkerhet også kan belemres med velmente råd og spørsmål fra omgivelsene. Selvtillit er et nøkkelord, sier Gunn Laila.
Begge påpeker hvor avgjørende god informasjon er: Informasjon og tilvenning på barsel er nødvendig, men mor må også være trygg på hvor hun kan få hjelp etter hjemkomsten. Ideelt sett skulle jordmortjenesten ha minst to hjemmebesøk de første par ukene, uten at man trenger å be om det.
Helsestasjonen nyter stor tillit, særlig blant førstegangsforeldre, men trenger opplæring og informasjon for å kunne gi de riktige rådene. Videre må barselavdelinger og helsestasjoner informere langt bedre om tilbudet om ammehjelp.
Fars rolle
Kanskje burde også ansatte på barsel hospitere på helsestasjoner i perioder, for å se hvordan ammingen fungerer på større barn, spør Hanne.
– Jeg har hatt god erfaring med å inkludere far når vi snakker om amming. Han kan hjelpe til med å skjerme mor og barn så de får ro og trygghet rundt ammingen, sier Gunn Laila.