Overgangsritualer i forbindelse med fødsel og barsel er vanlig i de fleste kulturer. Lege Malin Eberhard-Gran har sammen med flere andre forskere sett på slike overgangsritualer. De fant at likhetene mellom de ulike kulturenes ritualer og tradisjoner er overraskende store. Men disse tradisjonene er også i stor forandring, og flere steder er de ritualene som var vanlige før 1950 nå helt borte.>
Vanlige fellesnevnere i slike overgangsritualer er at kvinnen fritas for sine oppgaver, enten fordi hun vurderes som «uren» eller fordi hun er ekstra sårbar. Hvile, rikelig med mat – gjerne spesiell «barselmat», og ny sosial status er gjennomgangstema. Barselperioden anerkjennes som en sårbar periode for både kvinnen og barnet.
Redusert omsorg
En slik omsorg er i dag nær-mest fraværende i Norge. Antall liggedøgn i sykehus er redusert fra 14 dager på 1950-tallet til ned til 2 dager i dag. Husmorvikarordningen er historie, og det sosiale kvinnenettverket er betydelig mindre enn det var i bondesamfunnet. Å bli mor gir ikke lenger den samme sosiale statusen, og forventningene knyttet til rollen er store. Man skal klare seg selv. Trenger man hjelp må man selv oppsøke den, i vanlig kontortid. 
– Tilbudet og kvinnefellesskapet som fantes tidligere er ikke lenger der. Barselomsorgen på sykehuset er blitt kuttet ned på uten at man har kompensert på andre måter, uttaler Malin Eberhard-Gran til Aftenposten.
Flere depresjoner
Å føde barn er ikke lenger en livstruende hendelse i kvinnens liv, men mange er likevel sårbare i denne perioden. De har stor risiko for å utvikle en klinisk depresjon.
–Antall kvinner som sliter med fødselsdepresjoner ser ut til å ha økt på 10 år. Nedbyggingen av barselomsorgen kan være en medvirkende årsak, sier lege og forsker Malin Eberhard-Gran til Aftenposten i et intervju 24. august i år. Det er mindre og mindre fokus på avlastning og hvile etter fødselen. Det er en smygende endring som er ganske radikal, legger hun til.
De som trenger det mest
I sin artikkel, «Postnatal care: a cross-cultural and historical perspective», beskriver Eberhard-Gran og medforfatterne en britisk omsorgsmodell med «selective visiting». Jordmor drar på hjemmebesøk til alle barselkvinner og kartlegger behovet for oppfølging. Der hvor det er behov for ekstra omsorg og hjelp får kvinnen tilbud om bl.a. jevnlige hjemmebesøk. I denne omsorgsmodellen bruker jordmor mer tid på dem som trenger hjelp og mindre ressurser på dem som klarer seg greit selv.
– Det er så store individuelle forskjeller. Det er i denne første perioden den nybakte moren er mest sårbar, det er ikke alle som har et godt nettverk og en omsorgsfull, støttende partner, sier Eberhard-Gran.
I Norge har man hatt en ordning med hjemmebesøk fra helse-stasjonen. Men tibudet har vært for de fleste vært ett enkelt hjemmebesøk, uten mulighet for videre hjemmebesøk og oppfølging. Også dette tilbudet er betydelig redusert de siste årene, slik at flere kvinner nå ikke får hjemmebesøk i det hele tatt. Det er de som trenger det mest som rammes hardest når tilbudet reduseres.