Liv laga skal de to neste årene være med å utarbeide nye, nasjonale retningslinjer for barselomsorg i Norge. Vi er i kontakt med både brukere og helsearbeidere som deler sine erfaringer. Vi får flere negative enn positive tilbakemeldinger. Et gjennomgangstema er svikt i tilbudet etter fødselen. Er barselomsorgen i krise?
Kontinuitet i informasjonen og god omsorg gjennom svangerskap, fødsel og barseltid er avgjørende. Dersom kvaliteten i alle ledd ikke er like god, blir totalopplevelsen av omsorgen dårlig. I de tilbakemeldingene vi får er det særlig tre temaer som går igjen: amming, hvile, og flergangsfødendes behov.
Ammeveiledning
«Jeg spurte om hjelp til ammingen, men fikk motstridende svar og råd» er en gjenganger. Forventningene til at kvinnene skal mestre ammingen er for store, både hos kvinnen selv, omgivelsene og helsepersonell. Dårlig forhåndsinformasjon gir et dårlig utgangspunkt, og motstridende råd gjør forvirringen komplett.
Barselkvinnene ønsker seg mer omsorg i ammeveiledningen. Mange opplever at personalet er travle. Helsepersonell ønsker å gi tettere oppfølging, men opplever at ressurser og tid ikke strekker til. Stresset personale kan i liten grad bidra til å løse problemer knyttet til amming.
Kvinner som av ulike årsaker ikke ønsker eller kan amme opplever ammepress også fra helsepersonell. Kvinnens rett til medbestemmelse gjelder ved amming også, og hun må få nødvendig oppfølging for å sikre riktig ernæring av barnet.
Hvile og privatliv
Når et barn kommer til verden er mor ofte sårbar. Hun er full av hormoner og gråter lett. Hun trenger hvile etter fødselen. Hun har fått et barn, et lite menneske hun aldri har møtt før, som hun nå skal bli kjent med.
På mange barselavdelinger må hun gjøre dette på et rom sammen med flere fremmede. Og la oss være ærlige, man føler seg ikke høye i hatten med brystspreng, nettingtruser med store bind, stygge sykehusskjorter og joggebukser som ikke passer. Badet har man på deling, og for å komme seg dit må man gå forbi andre kvinner og mennene deres.
På barselhotellene får familiene privatlivet mange ønsker. For andre blir det ensomt. Hotell er et godt tilbud hvis kvinnene får hvile, hjelp og veiledning. Derimot føler mange seg overlatt til seg selv, og de får ikke grunnlaget de trenger før hjemreise.
Flergangsfødende
Forventningene til foreldrene når de får barn for første og andre gang er forskjellige. Som førstegangsfødende får mor gjerne opplæring i stell og bading av baby, de fleste får hjemmebesøk av helsesøster, og raskt førstegangskontroll på helsestasjonen.
Tilbudet oppleves ofte svært ulikt neste gang, selv om foreldrenes behov ikke nødvendigvis er mindre. De vet selv hva de trenger råd og hjelp til. Helsearbeidere må forsikre seg om at foreldrene har fått den informasjonen de trenger – og har krav på.
Gode opplevelser
Selv om vi får flest negative tilbakemeldinger, hører vi også gode historier: Brukere som får ro, veiledning, og støtte. Helsearbeidere som motiverer de nybakte foreldrene. Brukere som får tilpasset omsorg. Liv laga vil løfte fram de gode eksemplene i arbeidet med nye retningslinjer. Fortell oss din historie, enten den er vond eller god.
Mor trenger hvile og omsorg etter fødselen. Det skorter ofte på begge deler i moderne barselomsorg, der verken kvaliteten eller kvantiteten er god nok.
