I hele vår raste debatten i Midt-Norge. Hvilke funksjoner skal de ulike sykehusene ha? Skal alle fødeavdelinger bestå?
Styret i Helse Midt-Norge vedtok 25. mai i år «Strategi 2020» (se faktaboks). Etter mye diskusjoner klarte partene å inngå et kompromiss om en plan som skal være retningsgivende for sykehusene i Trøndelag, Møre og Romsdal de neste ti årene. Strategiplanen er ikke bindende og de mest konfliktfylte områdene er overlatt til de lokale helseforetakene. Dermed ble det ikke fattet vedtak om regionens seks fødeavdelinger og to kvinneklinikker.
Dette er i tråd med helseministerens pålegg. I en spørretime i Stortinget i mars presiserte Anne-Grete Strøm-Erichsen at de regionale helseforetakene har fått beskjed om at eventuelle planer om strukturendringer i fødselsomsorgen må avvente utarbeidelsen av de regionale planene. Disse skal være klare 1. oktober.
Fra åtte til fire?
Det er åtte sykehus i regionene i dag, der lokale helseforetak eier to sykehus hver. Det er kvinneklinikk i Ålesund og på St. Olav i Trondheim, mens de andre sykehusene har fødeavdeling. Det er barneavdeling ved de to kvinneklinikkene samt i Kristiansund og Levanger.
Adm. dir. Gunnar Bovim i Helse Midt-Norge mener at det kun bør være én fødeavdeling og ett sykehus med akuttkirurgisk bederedskap per helseforetak. I den opprinnelige strategiplanen var det lagt opp til at fødeavdelingene i Volda, Orkdal, Namsos og Kristiansund skulle legges ned.
Fakta:
Det regionale helseforetaket Helse Midt-Norge eier fire helseforetak. Det er to fødeinstitusjoner i hvert foretak. To av dem er kvinneklinikker. (se organisasjonskart)
«Strategi 2020» er en plan vedtatt av Helse Midt-Norge. Planen skal være retningsgivende for arbeidet i helseforetakene. Der heter det:
«Helse Midt-Norge skal tilby en helhetlig svangerskaps-, føde- og barselomsorg i tråd med nasjonale anbefalinger. Helse Midt-Norge RHF er ansvarlig for å utarbeide en helhetlig plan for tilbudet sammen med kommunene. God og forutsigbar kvalitet forutsetter robuste vaktordninger. Dette tilsier at antall fødeavdelinger i regionen må vurderes. Styret for Helse Midt-Norge RHF legger til grunn at hovedregelen skal være en fødeavdeling i hvert foretak. Geografiske forhold må imidlertid vektlegges i utformingen av det helhetlige tilbudet til de fødende. Fødestue som tilbud ved normale fødsler kan inngå som en del av fødselsomsorgen. Fødestuer må vurderes som et alternativ, også ved store sykehus. Fødestuer kan ikke inngå i fødetilbudet før avtaler om forsvarlige følgetjenester er inngått med kommunene. Det skal ikke gjennomføres endringer i fødetilbudet før den regionale planen for fødselsomsorg er vedtatt og godkjent av Helse og omsorgsdepartementet.»
Helse Midt-Norge skal levere en regional plan for svangerskaps-, fødsels- og barsleomsorgen til Helse- og omsorgsdepartementet innen 15. november. Se mer i Differensiert fødselsomsorg og Desentralisert fødselshjelp?
Dyr vakt
Føden henger nøye sammen med andre funksjoner på sykehusene. Et sykehus uten barneavdeling må selektere strengere enn et sykehus med barneavdeling. I følge Namdalsavisa vil en moderne fødeavdeling legge stort beslag på beredskapskapasitet en ved små sykehus. Avisa skriver at en fødeavdeling krever vaktteam for jordmor, gynekolog, anestesilege, anestesisykepleier, operasjonssykepleier, bildediagnostikk, laboratoriefag og kanskje etter hvert også vaktteam for barnelege.
I rapporten «Et trygt fødetilbud – Forslag til kvalitetskrav til fødeinstitusjoner» står det at fødeavdelinger skal som et minimum ha ansatt gynekologspesialister i firedelt vakt og tilstrebe seksdelt vakt. Adm. dir. Gunnar Bovim i Helse Midt-Norge sier til Namdalsavisa at da blir det enda mer kostbart og krevende å fylle vaktene. Allerede går en tredjedel av legelønn til vakt.
Regional fagplan
Helse Midt-Norge ba Helse Nord-Trøndelag å utarbeide forslag til plan som skal gjelde hele regionen. Forslaget ble utarbeidet sammen med representanter for kommunene. Det ble arrangert høringer om planen i Trøndelag 13. september og i Møre og Romsdal dagen etter. Den endelige versjonen vil bli oversendt styret i Helse Midt-Norge og departementet 1. oktober.
– Planen definerer kravene til tjenesten, den legger føringer til den faglige kvaliteten. Når den er vedtatt av styret i Helse Midt-Norge og godkjent av Helsedepartementet vil det regionale og de lokale helseforetakene undersøke hva som skal til for at alle fødeinstitusjonene er i stand til å yte tjenester av den kvaliteten som er vedtatt, sier Svanhild Jenssen, rådgiver i Helse Midt-Norge. Hun understreker at kommunen skal være med å sette planen i verk.
Usikkert på Nordvestlandet
– Siden planen er en faglig plan omtaler den ikke strukturen, dvs. hvilke avdelinger som skal bestå. Den henviser dog bl.a. til Strategi 2020, En gledelig begivenhet og Et trygt fødetilbud, samt det regionale fagnettverket i gynekologi og obstetrikk, som alle legger vekt på at det er viktig med robuste fagmiljø med god rekruttering og et minimumsantall gynekologer, sier Janita Skogeng, avdelingssjef for Kvinneklinikken i Helse Sunnmøre.
Hun forteller at dermed er ingenting avgjort angående Voldas framtid. Heller ikke lenger nord er framtida klar.
– Styret i Helse Nordmøre og Romsdal vedtok 23. mars å samle fødetilbudet i én avdeling. Dette vedtaket er satt på vent. Eventuell effektuering vil først skje etter at departementet har fått den regionale planen og vi har fått nye føringer for fødselsomsorgen, sier Grete Teigland, leder for fødeavdelingene i Helse Nordmøre og Romsdal.
Helse Midt-Norge utreder nå tre alternativer for sykehusene i området: 0-alternativet – som i dag, revurdere planene for Nye Molde sjukehus og Kristiansund sykehus i lys av Samhandlingsreformen og strategiprosesser, og ett felles sykehus for Nordmøre og Romsdal.
Lokal motstand
Forslag om nedleggelser av fødeavdelinger, eller å gjøre dem om til fødestuer, møter nesten alltid stor lokal motstand. Lokalpolitikerne og befolkningen ellers mobiliserer. De arrangerer fakkeltog og appellerer til rikspolitikerne. Nå er framtida opp til helseministeren og helsedirektoratet. Godkjenner departement de regionale helseforetakenes planer? Vil direktoratet endre kvalitetskravene i «Et trygt fødetilbud» i etterkant av høringen? Først når disse arbeidene er ferdig vil fødeavdelingenes være eller ikke være, bli avgjort.