I Verdens helseorganisasjons retningslinjer for fødselsomsorgen står det at en kvinne i aktiv fødsel aldri skal forlates – jordmor/lege skal tilstede kontinuerlig. Endelig ser det ut til at dette også blir standard i Norge.
Norge skal følge retningslinjene og prinsippene Verdens helseorganisasjon (WHO) har utarbeidet for fødselsomsorgen. Dessverre er ikke dette alltid realiteten. WHO understreker i flere dokumenter at en kvinne i fødsel aldri skal forlates. På travle norske sykehus skjer det imidlertid ofte at det er flere fødende enn jordmødre, slik at ei jordmor må forlate én kvinne i fødsel for å se til en annen. Dette kan i verste fall medføre fare for mor og barn fordi komplikasjoner ikke blir oppdaget i tide.
Vi vet at tilstedværelse har mye å si for kvinnens trygghetsfølelse, noe som igjen påvirker hennes smerteopplevelse. I en spørreundersøkelse Aksjon mot fødekaos gjennomførte i samarbeid med Gravid og Foreldre&barn, kom det fram at av de som mente jordmor var nok til stede hos dem under fødselen, følte 90 prosent seg trygge. Av de andre følte bare 50-60 prosent seg trygge. Trygghet gir mestring, og kan bidra til at fødselen tross smerter kan bli en god opplevelse.
Krav til kvalitet
I alle høringssvar og ellers når sjansen byr seg, framhever vi hvor viktig jordmors tilstedeværelse under fødsel er. Det må bli slutt på at kvinner overlates til seg selv og i beste fall en uerfaren partner – enten fødselen skjer på en travel kvinneklinikk, under transport eller ufrivillig hjemme. Alle fødende må få hjelp, veiledning og støtte fra jordmor under fødselen.
I rapporten «Et trygt fødetilbud, Forslag til kvalitetskrav for fødeinstitusjoner», forslår Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene følgende krav under bemanning og kompetanse:
«Bemanningen i kvinneklinikkene og fødeavdelingene må være tilstrekkelig for bedre å ivareta forsvarlig overvåking og behandling samt etterkomme kravet om tilstedeværende jordmor i aktiv fase av fødselen».
Dermed anerkjennes det også at tilstedeværelse er et krav og ikke en tilleggstjeneste avdelingen tilbyr når det finnes tid til overs. I samme rapport står det under kvalitetsindikatorer (som skal måle kvaliteten på omsorgen): «Kontinuerlig tilstedeværelse av jordmor / faglig omsorgsperson i den aktive fase av fødselen».
Liv laga vil fortsette å arbeide for at dette skal bli en realitet. Hvis det både blir et klart definert krav om tilstedeværelse og at sykehusene måles på tilstedværelse, øker sjansen for at alle fødende blir ivaretatt under hele fødselen. Hvis finansieringen av fødselshjelpen i tillegg endres, slik at det lønner seg for helseforetakene å ha mange nok jordmødre på vakt til å kunne gi kontinuerlig tilstedeværelse, er vi nesten i havn.
Blir omsorg en inntekt?
I vårt høringssvar til stortingsmeldingen, «En gledelig begivenhet» oppfordret vi myndighetene til å gjøre noe med finansieringssystemet. I dag er det først og fremst diagnoser og inngrep som gir «inntekter», mens omsorg er en ren utgift.
Dette betyr at smertelindring i form av epidural er en utgift som dekkes gjennom innsatsstyrt finansiering, mens smertelindring i form av opplevd trygghet og jordmors tilstedeværelse ikke kompenseres.
Etter høringen skrev Helse- og omsorgskomiteen: «Komiteen påpeker at fødende i utgangspunktet er friske, og mener det gir feil signal når intervensjon i fødselshjelpen premieres økonomisk. Komiteen vil derfor henstille til Regjeringen om å ta hensyn til dette i vurderingen av finansiering av fødselshjelpen.»
Liv laga vil følge opp denne saken. Systemet må utformes slik at det både er lønnsomt, og mulig, å yte omsorg og skape trygghet. Tilstedeværelse gir trygghet og mestring for fødekvinnen, og muligheten for en god fødselsopplevelse.