For å bedre lokalt må vi jobbe nasjonalt

Liv laga mener at for å få til gode løsninger lokalt må vi jobbe for best mulig betingelser nasjonalt. Derfor deltar vi i høringer, og fremmer vår sak så ofte vi kan i møte med myndighetene. Dette er spesielt viktig nå fordi svangerskaps- fødsels- og barselomsorgen er i endring.

 

Arbeidet er krevende, men også givende fordi vi ser at det nytter! Sonja Sjøli i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget skrøt av arbeidet vårt på en høring i november 2009.

– Jeg vil berømme dere for den jobben dere gjør. Jeg har jo fulgt dere noen år. Det er høy kvalitet på alt dere produserer av innspill. Det er virkelig imponerende. I forbindelse med stortingsmeldingen leverte dere et solid høringsvar som var meget godt gjennomarbeidet.

Takknemlig leder

Leder Ingeborg Altern Vedal er takknemlig for rosen.

– Det er hyggelig å få slike honnørord. Og enda bedre er det å se at arbeidet bærer frukter ved at våre innspill blir tatt med og endrer politiske prioriteringer, sier hun.

Hun påpeker at brukermedvirkning er i vinden i helsevesenet for tiden.

– Vi er heldige med timingen, og er glade for at politikere og fagfolk vil lytte til oss. De virker oppriktige interesserte i jobben vi gjør. Samtidig skulle jeg gjerne sett at anerkjennelsen ikke bare var ord, men at vi fikk nok økonomisk støtte til å fortsette arbeidet vårt, sukker Altern Vedal.

 

Hva er en høring?

Når stortinget og regjeringen ønsker innspill på saker inviterer de organisasjoner o.a. til høringer. Høringene er skriftlige og kan også være muntlige. Høringer vi har deltatt på.

Politisk saksgang

Departementet skriver et høringsnotat om en sak. Det holdes gjerne seminarer før og etter.

Organisasjoner o.a. skriver høringssvar, og møter ofte departementet i tillegg.

Departementet skriver så en stortingsmelding eller en proposisjon som sendes til stortinget.

Stortingskomiteen inviterer til skriftlig og muntlig høring. Komiteen diskuterer saken og skriver en innstilling om saken.

Innstillingen og meldingen/proposisjonen diskuteres i stortinget og flertallet i stortinget fatter vedtak om hvordan saken skal følges opp, f.eks. om regjeringen skal konsentrere arbeidet om visse områder.

Rekker ikke alt

– Liv laga er en fersk og liten organisasjon, og det er mange ting vi gjerne skulle tatt fatt i. Dessverre er ressursene knappe, og vi har derfor valgt å konsentrere oss om det som vil få positive virkninger for flest mulig, forteller lederen.

Hun sitter i Nasjonalt råd for fødselsomsorg og får gjennom det vervet mulighet til å påvirke myndighetene direkte.

– Vi ser at det nytter! «Våre saker» er flere ganger blitt tatt med i offentlige dokumenter. Men vi skulle gjerne hatt kapasitet til å arbeide mer regionalt og lokalt også. Jeg beklager at vi ikke rekker over alt, sier hun.

Se egen sak med eksempler på Liv lagas lobbyarbeid.

Vil du hjelpe oss slik at vi kan fortsette og utvide arbeidet vårt? Meld deg inn! Ditt medlemskap genererer offentlige driftstilskudd. 🙂

Politisk engasjement for fødende


SVs Inga Marte Thorkildsen er gravid i femte måned, og forteller til Dagbladet at hun føler seg heldig som får oppfølging på ABC, Ullevål. Hun vil at alle skal få mulighet til oppfølging av jordmor. Liv laga håper hun bruker erfaringene sine politisk.

Inga Marte har i flere år vært engasjert i «fødselspolitikk». I 2007 besøkte hun fødeavdelinger i Stockholm og Oslo og sa da til VG:

– Fødslene må i større grad skje på kvinnens premisser i stedet for på legenes, sier Thorkildsen. Hun mener utstrakt legebruk sykeliggjør det å føde.

Liv laga etterlyser engasjement fra flere politikere.

 

Engasjerte politikere?

Debatten gikk heftig under behandlingen av Stortingsmeldingen «En gledelig begivenhet». Likevel er det dessverre ikke mange politikere som er brennende engasjert i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, utover et par jordmødre på Stortinget.

Lokal- og regionspolitikere kommer på banen når deres lokale tilbud er truet, men skal vi få en bedring må flere jobbe på nasjonalt plan. Derfor er det bra flere politikere selv blir brukere av tjenestene. Kanskje en fødselsboom på Stortinget og i regjeringskvartalet hadde satt fortgang i sakene?

Politikere med engasjement for saken:

Tips gjerne om flere politikere i kommentarfeltet!

Flere rammes av fødselsdepresjon

En ny doktorgradsstudie viser en økning i fødselsdepresjon. Forskeren mener det henger sammen med at kvinnene setter store krav til seg selv. Liv laga, i likhet med folkehelseinstituttet, antar at dårligere barselomsorg også er en viktig årsak.

Psykiater og doktorgradsstipendiat Signe K. Dørheim ved Stavanger universitetssykehus og Universitetet i Bergen disputerte i mars 2009. I avhandlingen skriver hun om søvnmangel og fødselsdepresjon i Norge og Nepal. Hun fant at 16,5 % av kvinner hadde depressive plager.

Folkehelseinstituttet: Dårlig barselomsorg

– Det er skremmende at så mange som en av seks i dag sliter med slike symptomer, sier forsker Malin Eberhard-Gran ved Nasjonalt folkehelseinstitutt til VG.

Bilde av Malin E-G

Da hun gjorde tilsvarende forskning for snart ti år siden, var det 9 prosent av de spurte som viste tegn på fødselsdepresjon. Folkehelseforskeren mener dårligere barselomsorg også kan forklare de økende tallene. På 50-tallet var det normalt å ligge 14 dager på sykehuset og mødrene fikk husmorvikar hjemme. I dag skrives mange nybakte mødre ut etter 48 timer.

Barselperioden er en risikoperiode for kvinners psykiske helse. Blant annet er risikoen for å rammes av en psykose 20-25 ganger større i barselperioden enn i andre perioder av livet, og for depresjon omtrent dobbelt så høy, påpeker Eberhard-Gran. (sitat VG)

Forebygging

Liv laga mener at nedprioritering av barselomsorg er et av de store problemene i dag. Kombinasjonen kort liggetid og dårlig kvalitet på omsorgen i sykehusene, for lite ressurser på helsestasjonene og færre tradisjonelle kvinnenettverk gjør at mange kvinner/familier blir sittende alene. Dermed kan problemer som i utgangspunktet ville bli løst med litt enkel omsorg, veiledning og avlastning, vokse til psykiske lidelser.

God barselomsorg er forebygging. De menneskelige og økonomiske omkostningene er lavere jo tidligere problemene blir tatt tak i.

Kontinuitet i hele omsorgen, at kvinnen før, under og etter fødselen slipper å forholde seg til mange ulike jordmødre, leger osv., vil også ha en positiv effekt. Når f.eks. ei jordmor følger ei kvinne over lengre tid øker sjanse for at de får et tillitsfullt forhold og at risikoforhold blir oppdaget.

Psykisk helse

Liv laga har forsøkt å løfte fram psykisk helse i vårt lobbyarbeid. Arbeidet har lykkes noe, men vi har langt fra fornøyde.

Det er ikke bare de med tidligere psykiske lidelser som risikerer en tøff start som mødre. Også kvinner som ikke er i risikosonen kan få problemer. Dessuten er det mye som ikke kvalifiserer til en lidelse. I tillegg til de som er syke «nok» til å få en diagnose kommer  alle som synes mye er vondt og vanskelig i starten. Problemer med amming, søvnmangel, ensomhet, usikkerhet, blodtap, tøffe fødselsopplevelser osv. kan by på mørke stunder.

Vi vil jobbe videre for at svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen blir så bra at færrest mulig opplever problemer, og at de som får det raskt får god hjelp.

Føder langs veien i Ryfylke

Kvinner i Suldal, Rogaland føder langs veien fordi fødeavdelingen i Haugesund sender dem hjem. Det er tre timer reisevei fra Suldal kommune til Haugesund sjukehus.

Suldalsposten og NRK Rogaland forteller om kvinnenes opplevelser.

Til NRK sier overlegen i Haugesund at sykehuset tar geografiske hensyn når det blir vurdert hvem av de fødende som skal sendes hjem. Disse hensynene veier tydeligvis ikke tungt nok når kvinner med nærmere tre timer i bil bak seg får beskjed om å gjøre vendereis. Skal de kjøre helt hjem, for så å returnere til sykehuset vil det bety ni timer reise, kanskje med rier. Det er uutholdelig!

Hvor vanskelig er det for Haugesund sjukehus å finne egnede lokaler der kvinnene og deres ledsagere kan vente på at fødselen kommer langt nok til at de kan få fødestue? Hva med pasienthotellet, barselavdelingen, et tomt kontor?

Praksisen betyr unødig utrygghet og stress for kvinnene og deres partnere. Forskning har vist at stress under en  fødsel medfører større fare for komplikasjoner og intervensjon. Trygghet er smertelindring. Utrygghet gir det motsatte. En fødsel kan være en tøff opplevelse, det er ingen grunn til å gjøre den til en større utfordring.

Kvinnen mister ikke bare trygghetsfølelsen under fødselen, men også i forkant. I stedet for å glede seg til familieforøkelsen går de siste ukene av svangerskapet med til bekymring. Får jeg den hjelpen jeg trenger? Får jeg komme inn på sykehuset? Må jeg føde underveis?

Heidi E. Straume (foto, Suldalsposten) er ei av fødekvinnene som forteller om sin bekymring i innslag på NRK-nyhetene.

Liv laga lurer på om Haugesund sjukehus sørger for at kvinnene har kvalifisert fødselshjelper underveis til – og fra, sykehuset? Ambulansepersonell er ikke kvalifiserte fødselshjelpere. Kvinnene skal ha jordmor eller lege med fødselkompetanse med i ambulansen.

Vi vil gjerne komme i kontakt med brukere i Suldal.

Stortinget avgjør: bedre eller dårligere fødselsomsorg?

Torsdag 28. mai avgjør Stortinget morgendagens tilbud til fødende og nyfødte. Brukerorganisasjonene frykter at regjeringspartiene stemmer ned de borgerliges forslag.

– Stortingsmeldingen «En gledelig begivenhet» og komiteens innstilling om denne har flere gode forslag. Helsedepartementet og komiteen har tatt med mange av våre innspill. Men dette hjelper lite hvis Stortinget og regjeringen ikke følger opp med vedtak og handling, sier leder for Liv laga, Ingeborg Altern Vedal.

Korte fakta

Årlig fødes 60.000 barn i Norge, antallet er stigende.

Det er stort sett trygt å føde barn i Norge, men helsetilbudet til gravide, fødende og barselfamilier er en del steder blitt dårligere de siste årene. Dette går ut over brukernes fysiske, psykiske og sosiale helse.

Regjeringen startet for over to år siden arbeidet med en ny plan for helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Planen ble i stedet til stortingsmelding 12 «En gledelig begivenhet».

Meldingen behandles i Stortinget torsdag 28. mai.

Liv laga er en nasjonal brukerorganisasjon av og for foreldre og vordende foreldre. Liv laga arbeider for at alle som føder barn i Norge skal få den omsorg de trenger, bli møtt med respekt for sine valg og ønsker, og føle seg trygge gjennom svangerskap, fødsel og barseltid.
http://liv-laga.no/

Ammehjelpen er en frivillig humanitær organisasjon. Gjennom mor-til-mor-kontakt gir de gratis råd og støtte til ammende mødre. Ammehjelpen verner og fremmer også amming gjennom å påvirke rammebetingelser, holdninger og kunnskap om amming nasjonalt og internasjonalt.
http://ammehjelpen.no/

Fødsel i Fokus er en interesseorganisasjon som arbeider for at svangerskap og fødsel skal sees på som en normal fysiologisk prosess, for reelle valgmuligheter til fødested, for individuell omsorg og informerte valg, og mot sentralisering av fødselsomsorgen.
http://fodselifokus.no/

Barsleomsorg uten amming

Liv laga – organisasjon for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg – står sammen med de andre brukerorganisasjonene, Ammehjelpen og Fødsel i Fokus. Alle tre har i flere år etterlyst bedre barselomsorg og ble skuffet da de leste stortingsmeldingen.

Bilde av Vibeke

– Amming er helt sentralt i barseltiden, men nevnes knapt i kapittelet om «familievennlig barselomsorg. Jordmødrene og barnepleierne må ha kunnskap om amming og veiledning, og tid og ro for å kunne hjelpe mødrene sier Vibeke Høgseth, leder i Ammehjelpen.

Hun er glad for at komiteen er enig i at ingen mødre bør sendes hjem før ammingen eller flaskemating – der dét er riktig, er godt etablert, eller at fødestedet har forsikret seg om at kvinnen får god oppfølging.

– Barsel har vært en salderingspost lenge og konsekvensene er store for mange nybakte familier. Derfor etterlyser vi nå handling. Helseforetakene må få pålegg om å følge Stortingets anvisninger, sier Høgseth.

Bare fagre ord

bilde av IAV

Liv laga fremhever tre forslag som spesielt viktige: Flere jordmorstudenter, en ny tilskuddsordning og følgetjeneste.

– Hvis de rød-grønne partiene stemmer ned disse forslagene, spør jeg: Hvordan har de da tenkt å gjennomføre løftene i stortingsmeldingen?

Brukerne er svært glade for at komiteen tar til orde for en ny finansieringsordning.

I dag er det dårlig butikk for sykehusene med naturlige fødsler. En ukomplisert fødsel gir lite refusjon, mens fødsler som krever riestimulering, tangforløsning og sying av rifter gir bedre inntjening. Dette gjør at en fødsel som oppleves som skremmende og vond for fødekvinnen og hennes ledsager lønner seg for sykehuset. «Mykenhetene» som har spesialisert seg på naturlige fødsler er under stadig press fordi de er ulønnsomme for helseforetakene. Fødeloftet i Stavanger og Storken i Bergen er blant tilbudene som forringes, og det haster med å få en ny ordning på plass, sier Altern Vedal.

Hun oppfordrer derfor Stortinget til å legge press på regjeringen i denne saken.

Valgår

Liv laga frykter at valget til høsten vil forsinke prosessen.

Saken har ligget hos regjeringen i to år. Tilbudet er mange steder blitt dårligere i denne perioden. Regjeringen må handle raskt og sende saken videre til Helsedirektoratet, slik at saken ikke blir liggende brakk i det politiske apparatet gjennom valget, sier Altern Vedal.

Hun mener at kvinnehelse ikke er høyt prioritert.

Det ligger mye forebygging i god svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Slik forebygging kan ha livsvarig effekt, og det lønner seg samfunnsøkonomisk og menneskelig. Det handler om å gi familiene en god og trygg start, sier lederen i Liv laga.

Kontakt

Ta gjerne kontakt med oss!

Liv laga: Ingeborg Altern Vedal, mobil 41 22 30 25. Trykkekvalitet: alvorlig bilde og smilebilde.

Ammehjelpen: Vibeke L. S. Høgseth, mobil 404 84 292 Smilebilde

Fødsel i fokus: Erja Ester Lilja Perera, mobil 40 24 11 72

Nyttige lenker

En slagkraftig nasjonal organisasjon

Liv laga vedtok på årsmøtet å utvide styret med to nye representanter, fra Trøndelag og Rogaland. Dermed er alle helseregioner representert i styret. Styret og lokallag vil fortsette arbeidet for å gjøre Liv laga til en slagkraftig, nasjonal organisasjon.

Bilde av Lene

– Vi er veldig glade for å få med Lene Slungård Fundtaunet fra Stjørdal og Susanne Kleppa fra Stavanger. Dette er svært dyktige og engasjerte kvinner, som med sine erfaringer og evner styrker styret, sier leder Ingeborg Altern Vedal.

I det nye styret har hun med seg tre fra 2008: nestleder Eva Vassdal fra Narvik, Siv-Lise Bendixen Stærk fra Oslo og Live Glesne Kjølstad (vara) fra Oslo.

Frivillig arbeid

Liv laga er bare 1 år, men har allerede oppnådd mye i sin kamp for bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg.

– Vi har fram til nå arbeidet mest med sentrale myndigheter i forbindelse med stortingsmeldingen «En gledelig begivenhet», samt tatt tak i lokale problemer der det har vært nødvendig og vi har hatt mulighet. Dette arbeidet vil fortsette, med Fødeloftet som den mest aktuelle saken akkurat nå. I tillegg er det viktig for oss å få flere medlemmer, for å styrke Liv laga som en demokratisk organisasjon og gi oss et bedre økonomisk grunnlag, forteller Altern Vedal.

Arbeidet er drevet på frivillig basis og organisasjonen håper nå på driftstilskudd.

– Vi har satt opp tre ulike budsjett (pdf), utfra hvor mye inntekt vi får. Ambisjonsnivået i arbeidsplanen er høyt, men vi må senke det om vi ikke får støtte. Hvis noe av administrasjonen av Liv laga blir lønnet arbeid kan vi opprettholde og øke dagens aktivitetsnivå. Det er mye å ta tak i, men dessverre ikke mulig å rekke alt mellom jobb og familieliv, sier Ingeborg Altern Vedal.

To-kulturelle kvinner

Hun håper flest mulig av målene for 2009 blir nådd.

Illustrasjonfoto: Nasir Kahn– Vi ønsker å styrke lokalt arbeid gjennom blant annet å danne lokallag og bli med i brukerutvalg. Vi har etablert kontakt med ulike organisasjoner og nettsamfunn, og vil gjerne videreutvikle dette samarbeidet. Dessuten håper vi å starte et doulakurs for innvandrerkvinner, forteller hun.

En doula er en støttespiller under fødselen og Liv laga har tatt initiativ til et prosjekt der to-kulturelle kvinner kan fungere som språklig og kulturell tolk for sine medsøstre før, under og etter fødselen.

Bedriftsmedlemskap

Nytt i år er at nå kan også organisasjoner og bedrifter bli medlemmer i Liv laga.

– Vi håper at bedrifter vil støtte arbeid vårt gjennom medlemskap og annonser, sier Altern Vedal.

En gledelig begivenhet?

I flere år har brukerne arbeidet for en bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Nå står det siste slaget i kampen: behandling av Stortingsmelding 12, «En gledelig begivenhet» i Stortinget. Vi håper på en styrking av barselomsorgen.

Oppdatering: Innstillingen ligger nå på Stortingets sider.

 

Torsdag 14. mai, legger Helse- og sosialkomiteen fram sin innstilling til meldingen, hvis undertittel er «En sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg». Brukerorganisasjonene er spente på om komiteen støtter regjeringens gode forslag – og ikke minst: om vi har blitt hørt i vår kritikk av meldingen. Meldingen var skuffende på blant annet barselomsorg.

Barselomsorg

Barselomsorg har vært en salderingspost i mange år. Liggetiden går stadig nedover og mange steder blir mor overlatt til seg selv uten avlastning og veiledning. Samtidig legges ammepoliklinikker ned og helsestasjonene må kutte i sine tjenester fordi de mangler ressurser.

Bilde av Vibeke

– Regjeringen har klart det kunststykke å bare nevne amming i kapittelet om «familievennlig barselomsorg. Amming er helt sentralt i barseltiden og ingen bør skrives ut fra spesialisthelsetjenesten før ammingen er godt etablert, eller mødrene ønsker det selv. Flere og flere kvinner opplever ammeproblemer – og mange har ingen å gå til for å få råd, utover våre frivillige, sier Vibeke Høgseth, leder i Ammehjelpen.

– Når både kvaliteten og kvantiteten på barselomsorgen er lav får det store konsekvenser. Mødrene får ikke god ammeveiledning og heller ikke god informasjon om flaskemating. I tillegg sliter mange psykisk. Det kan være tøft å bli forelder og å finne sin nye rolle. Mange er usikre og har ingen å spørre. Dét igjen kan få konsekvenser for samlivet og for barnet, mener leder i Liv laga, Ingeborg Altern Vedal.

Hun har i flere år etterlyst en styrking av barsel.

– Vi hadde store forhåpninger til stortingsmeldinga. Vi vil ha omsorg tilbake i barselomsorgen. Dessverre ble vi skuffet da vi for det første fant feil i virkelighetsbeskrivelsen og for det andre ikke så tiltak som vil styrke barselomsorgen nok, sier Altern Vedal.

Meldingen bedre enn problemnotatet

bilde av IAV

– Når det er sagt er det også mye vi er fornøyde med. Brukerne har blitt hørt, forteller Altern Vedal.

Arbeidet med stortingsmeldingen startet i 2007. Da arrangerte regjeringen flere seminarer om temaet og sendte et problemnotat på høring.

– Vi gikk grundig til verks og tok med flest mulig aspekter i vårt svar. Vi etterlyste blant annet en klar visjon, brukerperspektivet, bedre informasjon, kontinuitet, kvalitetssikring og nasjonale retningslinjer. Meldingen lover godt på disse områdene, mener Altern Vedal.

– I tillegg er vi svært glade for at tallkravene til fødeenhetene nå skal erstattes av andre kvalitetskriterier, og at helseforetakene skal inngå langsiktige avtaler med kommunene.

Hun sitter i Nasjonalt råd for fødselsomsorg. Rådet har vært rådgivere for Helsedepartementet i arbeidet med meldingen.

– Gjennom rådet har vi gitt tilbakemeldinger direkte til forfatterne av meldingen. Det har gitt oss en unik mulighet til stadig å løfte fram vårt perspektiv på omsorgen og hva som vil være optimale tjenester. Dessverre var det mye vi ikke rakk å gå i dybden på, og kanskje derfor ble heller ikke disse delene sterke nok i meldingen, spekulerer hun.

Hjemmefødsler

– Det psykiske aspektet er ikke tydelig nok i meldingen. Vi etterlyste dette i 2007, og gjør det fortsatt. Psykisk helse handler ikke bare om syk eller frisk, men om hvordan det mentale påvirker fødselen og tiden før og etter, og hvordan opplevelsene påvirker det mentale. Selv om kvinnen ikke har en psykisk lidelse, kan sterke opplevelser påvirke hennes psykiske helse i negativ eller positiv retning. Opplevelsen av trygghet er helt essensielt, mener Altern Vedal.

Selv om regjeringen i meldingen skriver mer om hjemmefødsel enn den gjorde i problemnotatet er ikke denne fødeformen belyst godt nok.

– Hjemmefødsler skal også få retningslinjer, men det står lite om hvordan dette skal organiseres. Jordmor må lønnes skikkelig, enten hun er privatpraktiserende, ansatt i kommunen eller i helseforetaket. Egenandel for den fødende må fjernes, ettersom den hindrer noen i å ha mulighet til å velge hjemmefødsel, sier Erja Lilja Perera, leder i Fødsel i Fokus.

Liv laga mener det er nødvendig å endre finansieringsmodellen.

– I dag lønner ikke hjemmefødsler og andre «naturlige» fødsler seg. Helseforetakene taper penger på kvinner som føder uten kjemisk smertelindring. Jo mer komplisert en fødsel er, jo bedre går det økonomisk for sykehuset. Vi mener at det er de gode fødslene som skal lønne seg. Så lenge sykehusene drives som foretak er det helt nødvendig med økonomiske insentiv for å sikre god kvalitet, hevder Ingeborg Altern Vedal.

Kontakt

Ta gjerne kontakt med oss!

Alvorlig bilde Trykkekvalitet: alvorlig bilde og smilebilde.

Liv laga: Ingeborg Altern Vedal, mobil 41 22 30 25

Ammehjelpen: Vibeke L. S. Høgseth, mobil 404 84 292 Smilebilde

Fødsel i fokus: Erja Ester Lilja Perera, mobil 40 24 11 72

Nyttige lenker

Åpent brev til Helse Stavanger

Stikk i strid med faglige anbefalinger, politiske signaler og brukernes ettertrykkelige ønske har Helse Stavanger planer om å bygge ned eller stenge Fødeloftet som ledd i en innsparingsplan. Dette nekter vi å godta!

Aksjonsgruppa for Fødeloftet og Liv laga ber derfor i et åpent brev (pdf) helseforetaket om å stoppe disse planene. I følge Helseministeren har ikke helseforetakene anledning til å redusere tilbudet, vi er inne i en fredningsperiode. Vil virkelig helseforetaket gå mot ministeren i denne saken?

Kontaktpersoner i saken:

  • Lena Aasberg, aksjonsgruppa, 957 49 723
  • Ingeborg Altern Vedal, leder i Liv laga: 41 22 30 25

 

Stortingsmelding om fødselsomsorg

Fredag 13. februar presenteres St.meld. nr. 12 (2008-2009) «En gledelig begivenhet – om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg». Meldingen legges på frem av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen og statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Dagfinn Sundsbø.

Hele meldinga

Pressekonfereanse (video) på Regjeringens sider.

Se bakgrunn om meldingen og les vår høringsuttalelse til problemnotatet som kom i forkant.