Dokument nr. 8:106 (2007-2008)

Våren 2008 fremmet Sonja Irene Sjøli, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen et representantforslag om en bedre svangerskapsomsorg, et tryggere fødetilbud og bedre oppfølging i barseltiden.

Den 6. november 2008 var det en høring i Helse- og omsorgskomiteen på Storinget. Vi sendte på forhånd inn et notat (pdf) der vi gjorde rede fir vårt syn på forslaget. På den muntlige høringen la vi fram vår sak:

Vårt innlegg

Takk for at vi fikk komme hit i dag. Vi er engasjert i Liv laga fordi vi vil at alle i Norge skal få en best mulig start – både nye verdensborgere og familiene deres.

Vi regner med at dere i komiteen har lest notatet vi sendte og vi vil derfor kun ta opp ett tema nå og så åpne for diskusjon.

Når foretaksledere kun tenker bedriftøkonomi søker de høyest mulig inntekter og lavest mulig utgifter, på sitt eget budsjett. Det er sikkert områder i spesialisthelsetjenesten der det er mulig å effektivisere og spare, men før eller siden vil tiltakene komme til et punkt der kvaliteten forringes utover det akseptable – slik som fødsels- og barselomsorgen er i flere foretak nå. Når DRG-finansieringen i tillegg ikke belønner de gode, normale fødslene, blir fødslene som tar lang tid dyre for foretakene. Intervensjon og komplikasjoner gir høyere refusjon. Dette systemet må gjøres om!

Vi er svært glade for at forslagstillerne skriver: «Det er uakseptabelt at fødetilbudet svekkes av økonomiske årsaker, og at de fødende dermed opplever mer stress og større utrygghet.»

Hvis dette var gjengs politikk i dag, der de foretak som brøt bestemmelsene ble kraftig sanksjonert ville følgende beslutninger vært umulig:

  • nedleggelsen av fødestua Lykkeliten på Rjukan
  • halv stenging på St Olav
  • sommerstenging i Narvik 2007 – der de offentlige besparelsene var mindre enn jeg fikk utbetalt i foreldrepenger samme år. Prisen betalte de 20-30 gravide som den våren og sommeren engstet seg i stedet for å glede seg til fødselen.

Ikke minst vil det bli umulig for Helse Sør-Øst å lage én stor fødefabrikk i Oslo innnen tre år. For snart fem år siden ble føden på Aker nedlagt. Den hadde fornøyde brukere og ansatte. Nedleggelsen og den varslete befolkningsveksten førte til kaos i hovedstaden, men nedleggelsen har så vidt vi vet ikke blitt evaluert. Nå arbeider krefter for å gjøre samme feilen igjen: legge ned en velfungerende avdeling (Riksen) og flytte den til det sykehuset vi får mest klager på: Ullevål.

Vi appelerer derfor nå til komiteen: Hjelp oss hindre at effektivitet går foran kvalitet, omsorg, trygghet – det å gi familien en god start. Hjelp oss å hindre at bedriftsøkonomi går foran samfunnsøkonomi: god svangerskaps- fødsels- og barselomsorg er en investering i god helse for generasjoner og vil forebygge en rekke, dyre problemer.

8. marskomiteen i Oslo

Vi har fått e-post fra 8.-marskomiteen i Oslo, der de innkalte til åpent møte 21. januar. Der ble det bestemt at parolemøte skal holdes om ca 3 uker. Da skal årets paroler bestemmes. Vi håper at så mange som mulig som brenner for bedre fødselsomsorg møter opp. Jo flere som kommer jo større er sjansen for at vi får paroler om bedre helsetjenester for gravide, fødende og barselfamilier! Hvis noen vil bidra ekstra er det en ledig plass i arbeidsgruppa. De holder ukentlige møter fram til 8. mars. Har du kapasitet og lyst til å tale Liv lagas sak, ta kontakt!

E-posten

Godt nyttår til alle spreke damer i Oslo by!

Nå må vi hive oss rundt hvis det skal bli 8.mars i 2009 også! Herved inviteres alle kvinneorganisasjoner, kvinneutvalg, kvinnenettverk og løse kvinner til oppstartsmøte for 8.marskomiteen 2009. Møtet finner sted onsdag 21. januar klokka 18.00 hos Oslo Sykepleierforbund, Tollbugata 22. Ring til Tirill Svendsen på 91194970 når du kommer, så blir du sluppet inn 🙂

Dagsorden:

1. Kort oppsummering av arrangement 2008.
2. Tog og paroler:
8.mars er på en søndag i år. Hva betyr det for arrangementet? Når skal vi starte? Hva er viktige saker å sette fokus på i 2008? Skal vi ha en hovedsak som frontes fremst i toget og på plakater og løpesedler? Diskusjon.
Innspill til togrute, forslag til appellanter med mer.
3. Ønsker vi noe mer markering enn tog?
Er det planlagt møter, aksjoner eller andre arrangementer frem mot 8. mars? Har 8. marskomiteen lyst til å finne på noe for å ta opp saker til diskusjon?
4. Organisering/praktisk
Hvem vil være med i samordningsgruppa? Kort om økonomi. Fastsetting av parolemøtet.Identifisering av oppgaver fram mot 8.mars.
5. Mobilisering. Hvordan skal vi mobilisere i bøtter og spann fram mot den store dagen?
6. Eventuelt

Vær vennlig å sende invitasjonen videre til andre dere synes burde delta og legg den ut på kalenderoversikter så flest mulig kan bli informert!

Spørsmål kan rettes til denne e-postadresse eller til Ane på 92045616.

Med vennlig hilsen
Ane Stø
for den gamle 8.marskomiteen

Lenker

Vår omtale av kvinnedagen

Skal jordmødre ta sommerferie?

Den 1. juli 2008 gikk det et klipp på NRK Dagsrevyen der det hørte ut som om Liv laga mener at jordmødre og fødselsleger ikke skal ha sommerferie. Klippet var tatt ut fra sin sammenheng, en debatt i Her og nå. Vi vil herved avkrefte at Liv laga mener at alle som jobber innen fødselsomsorgen må jobbe hele sommeren!

Siden 2002 har høysesongen for fødsler flyttet seg fra tidlig vår til sommer. Derfor bør ikke helseforetakene pålegge de ansatte å ta ut fire uker ferie om sommeren, men heller oppfordre dem til å ta ut noe av ferien utenom høysesongen.

Hør hele innslaget med debatten her. (mp3-fil). Takk til Her og når som villig delte klippet med oss 🙂

Doula – prosjektbeskrivelse

«Å bli mor på morsmålet – bruk av doula når fremmedspråklige får barn» er et prosjekt Liv laga ønsker å realisere i 2010-2012. Prosjektbeskrivelsen er oppdatert per januar 2011.

Se også

Prosjektbeskrivelsen kan også lastes ned som pdf.

Idé

Vi vil utdanne flerkulturelle kvinner til doula for sine medsøstre. En doula er opplært til å gi støtte og veiledning til kvinnen og hennes nærmeste under graviditet, fødsel og barseltid. 

For gravide som ikke behersker det norske språket, og/eller har liten kjenneskap til norsk kultur, kan det være vanskelig å få den helsehjelpen de og barna trenger. Dette kan få store følger for liv og helse, bl.a. er dødsraten høyere for spedbarn født av innvandrerkvinner enn av etnisk norske. Kommunikasjonssvikt er en av årsakene til dette.

Pasientrettighetsloven slår fast i § 3-5: «Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte.» Denne rettigheten brytes dessverre altfor ofte.

En doula med samme språk- og kulturbakgrunn som kvinnen, og som samtidig kjenner det norske samfunnet godt, vil kunne fungere som en språklig og kulturell tolk i møte med helsevesenet. Hun vil representere kontinuiteten som svangerskaps-, fødsels- og barsel­omsorgen for sjelden klarer å tilby i dag. Gjennom samvær i svangerskapet bygger doulaen og kvinnen tillit, og legger grunnen for at ikke viktig informasjon går tapt da eller under fødselen. Med dagens reduseringer i barselomsorgen kan doulaen bli svært viktig i ukene etter fødselen. Hun kan gi praktisk hjelp, emosjonell støtte, ammeveiledning osv.

Vi tar med dette prosjektet initiativ til en fast ordning der flerkulturelle kvinner som ønsker å hjelpe sine medsøstre, kan bli utdannet til og sertifisert som doula. En formalisert doulatjeneste vil være et helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak i hele svangerskaps-, fødsels- og barsel­omsorgen omsorgen (den perinatale omsorgen) – samtidig som det er ressurseffektivt.

Prosjektet er bygget på en svensk modell som har hatt svært gode resultater.

Liv laga og Ammehjelpen

Liv laga er initiativtaker til prosjektet og står som ansvarlig for planlegging og gjennomføring av prosjektet. Ammehjelpen har vært med  som samarbeidspartner i en tidligere fase og det er naturlig å bygge videre på dette arbeidet. I tillegg ønsker vi flere samarbeidspartnere, se seminarrapporten.

Liv laga er en frivillig brukerorganisasjon som jobber med svangerskaps-, fødsels-, og barselomsorg.

Liv laga jobber for at alle som føder barn i Norge skal:

  • få den omsorg de trenger
  • bli møtt med respekt for sine valg og ønsker
  • til en hver tid gjennom svangerskap, fødsel og barsel være og føle seg trygge

Ammehjelpen arbeider for å verne og fremme amming. Mødre skal få all den hjelp og støtte de trenger til å amme så lenge de selv ønsker, til beste for barnas og mødrenes helse og samfunnet for øvrig. Ammehjelpen er en partipolitisk uavhengig frivillig humanitær organisasjon. Gjennom mor-til-mor-kontakt gir de rådgivning og støtte til ammende mødre. Ammehjelpen verner og fremmer også amming gjennom å påvirke ramme­betingelser, holdninger og kunnskap om amming nasjonalt og internasjonalt.

Se www.liv-laga.no og www.ammehjelpen.no/ for mer informasjon om organisasjonene.

Mål

Målsetting med prosjektet og ordningen

Prosjektets målsetting er todelt. Målet med selve prosjektet er å utdanne minst åtte doulaer i 2011 (evt. ferdig i 2012) fra minst to kulturer, og at prosjektet skal gå over til en standard ordning. Målene med ordningen er å oppnå en rekke gunstige effekter:

  • Kvinner som allerede fungerer som uformelle doulaer får et bedre grunnlag for oppgavene gjennom teoretisk kunnskap, erfaringsutveksling og veiledning.
  • Kvinner som ønsker å støtte sine medsøstre gjennom svangerskap, fødsel og barseltid får den kompetansen de trenger.
  • Brukerne blir ved hjelp av doulaen trygge gjennom svangerskap, fødsel og barseltid (opplevd og reell trygghet). Vi håper ordningen fører til at de blir møtt med respekt for sine ønsker, behov og kultur i møte med helsevesenet. Og at de får den omsorg de trenger for å få best mulig svangerskap, fødsel og barseltid.
  • Kommunikasjonssvikt mellom brukere og helsearbeidere reduseres.
  • Misforståelser, feilvurderinger og -behandlinger reduseres.
  • Kvinnenes og barnas helse sikres og om nødvendig bedres. Ordningen skal forebygge problemer og sykdom hos mor og barn, enten de er av somatisk, psykisk eller sosial karakter. Den skal bidra til å gi familien en best mulig start.
  • Ammeproblemer reduseres, ammefrekvens og -lengde økes.

Vi håper dessuten at vårt prosjekt og hele ordningen skal sette i gang en erfarings­utveksling: Hva kan norsk omsorg lære av andre land og kulturer? I tillegg håper vi å bidra til at doula blir en velkjent, gunstig og akseptert ordning blant fagfolk og brukere.

Gjennom prosjektet håper vi at mennesker og miljøer som sjelden eller aldri møtes inngår samarbeid. Vi håper at det kan øke kontakten mellom tradisjonelle norske organisasjoner og innvandrerkvinnenes organisasjoner og miljø. Vi håper at bånd vil knyttes mellom legfolk og fagfolk, etniske nordmenn og nordmenn med annet opphav. Vi ønsker å løfte fram innvandrerkvinnenes behov i møte med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen – og gjerne skape debatt.

Vi ønsker at prosjektet skal munne ut i en standard ordning, finansiert og organisert av det offentlige, i samarbeid med frivillige organisasjoner.

Målgruppe

Prosjektet har to målgrupper:

  • Flerkulturelle kvinner som ønsker og har egnethet til å hjelpe gravide medsøstre.
  • Flyktninger, asylsøkere og andre innvandrerkvinner som ikke er godt integrert i det norske samfunnet, og som trenger ekstra støtte under svangerskapet, fødselen og i barseltiden

Dessuten vil vi at prosjektet skal bevisstgjøre og øke samarbeid mellom fagmiljø og ulike brukere, og deres organisasjoner.

Prosjektets betydning

Prosjektet blir en pilot på Østlandet, om få år håper vi ordningen finnes i hele landet, spesielt ved asylmottak og i byer med stor innvandrerpopulasjon. Ordningen bør også utvides til andre trengende, f.eks. enslige, funksjonshemmede osv. Ordningen minsker faren for fatale kommunikasjons­problemer, og øker sjansen for gode opplevelser, god start på familieforøkelsen, problemfri amming, og virker forebyggende for generasjoner.

Bakgrunn

Liv laga har jobbet med prosjektet innimellom siden 2008. Vi har orientert oss i det gryende doulamiljøet i Norge og i innvandrermiljøer, og vi har snakket mye med jordmødre, doulaer, leger og politikere. Ordningen har fått omtale i bl.a. St.meld. nr. 12 (2008-2009) «En gledelig begivenhet – om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barsel­omsorg»:

Nasjonalt råd for fødselsomsorg peker på at fremmedkulturelle gravide representerer en særlig utfordring, både medisinsk, kulturelt og språklig. Gode tolketjenester er en viktig forutsetning. Rådet understreker at informasjonen må gis på en egnet måte og på eget språk, for eksempel ved hjelp av en «doula» (legkvinne som fungerer som støtteperson språklig og kulturelt). (kap. 4)

Ved behandling av et representantforslag i 2008 uttalte Helse- og omsorgskomiteen:

Flertallet har merket seg at kvinner med minoritetsbakgrunn og deres barn har større risiko for komplikasjoner knyttet til svangerskap, fødsel og småbarnstid. Språklige og kulturelle barrierer kan forhindre formidling av informasjon og oppfølging fra helsetjenesten. Slik flertallet ser det, er det nødvendig å sette inn målrettede tiltak for å styrke tilbudet til disse kvinnene og deres familier. Det vises til forslaget fra brukerorganisasjonen Liv Laga om et prosjekt med fødselshjelpere, en såkalt doula-ordning, for minoritetskvinner. Ordningen skal sikre god informasjon og oppfølging fra en person som har særlig kunnskap om minoritetskvinnenes behov. Flertallet ber departementet så raskt som mulig om å etablere et prøveprosjekt med en slik ordning, og andre tiltak som kan sikre god helse for kvinner med minoritetsbakgrunn og deres barn gjennom svangerskap, fødsel og barseltid.

Ordningen har m.a.o. både politisk og faglig støtte. Vi antar derfor at oppslutningen om prosjektet vil være høy.

Hva er en doula?

Ordet doula kommer fra gresk og betyr «kvinne som gir omsorg». Fra urgammel tid har kvinner som har erfaring med barnefødsler hjulpet andre kvinner. En doula er en kvinne som har erfaring med fødsler og er opplært til å gi støtte og informasjon til kvinnen og hennes nærmeste under graviditet, fødsel og barseltid. Doulaen har ikke noe medisinsk ansvar og gir ingen medisinske råd. Det skal jordmor og lege gjøre.

En doula vil forsøke å tilføre foreldrene en positiv og trygg fødselsopplevelse, som foreldrene kan minnes med glede. Doulaen kan komme i tillegg til kvinnens egen ledsager (partner, venninne, søster osv.) eller alene. Er far/medmor til stede under fødselen skal doulaen gi støtte til både mor og partner – hjelpe partner å hjelpe mor!

Det finnes en betydelig mengde forskning på bruk av doula . Forskningen har funnet en positiv effekt, den såkalte «doulaeffekten». Kvinnene føder gjerne raskere, med mindre smertelindring, det er færre operative inngrep og parene opplever fødselen som mer positiv. Effekten kan blant annet skyldes at doulaen gjør kvinnen mer trygg og avslappet, og forhindrer frykt og angst. Frykt og angst er følelser som fører til produksjon av blant annet adrenalin, og som hemmer de naturlige fødselshormonene oksytocin og endorfin.

Når språket blir livsviktig

Forskning viser at kvinner med dårlige norskkunnskaper i en del tilfeller får for dårlig oppfølging både under svangerskapet og fødselen. Når barnet dør ved fødsel, kan det henge sammen med at fødselshjelperen tolker fødekvinnen feil eller ikke iverksetter de nødvendige tiltakene når det er tegn til problemer hos fosteret eller manglende fremgang i fødselen. «Når svangerskapsomsorgen ikke er god nok, er det fordi veksthemning eller opphørte foster­bevegelser ikke blir oppdaget eller håndtert på rett måte», sier Eli Saastad, jordmor og forsker ved Høgskolen i Akershus.

I sin studie «Suboptimal care in stillbirths – a retrospective audit study»så Saastad på hva slags oppfølging mødrene til 356 dødfødte barn i Oslo og Akershus i perioden 1998-2003 hadde fått gjennom svangerskap og ved fødsel. Av 1.000 svangerskap fra og med uke 24 i svangerskapet endte 4,2 med dødfødsel. Hovedkonklusjonen hennes er at svangerskaps- og fødselsomsorgen kan forbedres, særlig for kvinner med ikke-vestlig bakgrunn.

Dårlig kommunikasjon mellom helsearbeidere og/eller mellom helsearbeider og føde­kvinnen er beskrevet som viktige årsaker til feilbehandling og «uheldige hendelser». Dette gjelder både etnisk norske kvinner, og kvinner med annen kulturell og språklig bakgrunn. Når kvinnen og helsepersonellet bokstavelig talt ikke snakker samme språk gir dette økt fare for at informasjon går tapt, og viktige opplysninger og symptomer ikke kommer frem. En doula med samme kultur- og språkbakgrunn som kvinnen vil kunne fungere både som språklig og kulturell tolk, og slik sikre at (livs)viktige opplysninger ikke går tapt i kommunikasjons­vansker. En doula vil kunne være en spesielt viktig støtte for de kvinner som ikke har partner tilstede under fødselen.

Tid, tillit, trygghet

Det tar tid til å skape tillit til å snakke om vanskelige og/eller intime tema, og tid til å lære hverandre å kjenne – bli trygge på hverandre. Dette er ofte vanskelig å oppnå i den vanlige tjenesten i dag. Mangelen på kontinuitet er et problem, spesielt for grupper med særskilte behov. Myndighetene har satt kontinuitet som et mål, bl.a. i St.meld. nr. 12 (2008-2009) «En gledelig begivenhet – om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg»:

Intensjonen i denne stortingsmeldingen er å oppnå bedre helhet i tjenesten. (…) Ifølge Nasjonal helseplan er kontinuitet og trygghet for kvinnene karakteristisk for en svangerskaps- og fødselsomsorg av høy kvalitet. Det må derfor legges vekt på at det skal være en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barseltjeneste. En viktig del av en framtidig utvikling av et godt fødetilbud vil derfor være å utvikle denne helheten i samarbeid med kommunehelsetjenesten. (kap. 1) (…)

Det er et mål at kvinner skal tilbys kontinuitet gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. I følge Retningslinjer for svangerskapsomsorgen  (Helsedirektoratet 2005) innebærer det å møte så få fagpersoner som mulig. En slik ønsket kontinuitet på individnivå mangler ofte i dag. Dette skyldes at svangerskapsomsorgen i hovedsak skjer i kommunehelsetjenesten, mens fødsler er spesialisthelsetjenestens ansvar. I tillegg kommer at kvinner kan velge om de vil gå til jordmor, fastlege, helsestasjonslege eller gynekolog for svangerskapskontroll, uten at disse tjenestene alltid er godt koordinert. Kvinner kan derfor oppleve å møte mange forskjellige fagpersoner i løpet av svangerskapet, fødsel og barseltid. (kap. 4)

En doula vil gi kontinuitet gjennom alle tre fasene svangerskap, fødsel og barsel. Selv om doulaen ikke har et faglig medisinsk ansvar, har hun mer kunnskap om svangerskap, fødsel og barsel enn menigmann. Dette vil gi trygghet. Kvinnene og deres familier får følge av en de kjenner og stoler på, selv om de vanlige helsetjenestene ikke klarer å tilby kontinuitet i dag. Doula for innvandrerkvinner vil være en billig forsikring mot at viktig informasjon «går tapt» eller at misforståelser oppstår.

Amming blant andre etnistiteter

Det finnes lite informasjon om amming blant andre etnisiteter enn norske kvinner. Bl.a. er alle utførte spørreundersøkelser på norsk I en kvalitativ studie kommer det frem at pakistanske kvinner ammer lenge, men det er ingen der til å hjelpe med evt. problemer.

Tall fra WHO peker mot en hyppig ammefrekvens i noen land i 3. verden og Øst-Europa, mens andre er lavere enn i Norge. Vi ser at frekvensen er høy i afrikanske kulturer, mens frekvensen er lavere i Asia og Latin-Amerika. I noen kulturer blir det trolig sett på som status å ha råd til mors­melk­erstatning, mens amming er lavstatus.

En doula kan hjelpe til med å fremme amming. I svangerskapet og i barseltiden kan doulaen snakke med kvinnen og hennes evt. partner om ammingen, dens gevinster og hva som fremmer og hemmer den. Siden ammingen varierer veldig blant kvinner med innvandrer­bakgrunn, håper vi at doulaprosjektet kan styrke kvinner som allerede planlegger å amme og bidra til å øke ammingen hos grupper med lave tall i dag. 

En doula er kurset i hvordan tilknytning mellom det nyfødte barnet og mor fungerer, og hvordan det påvirker ammingen. Forskning viser at det er svært gunstig for tilknytningen dersom barnet blir lagt på morens mage/bryst umiddelbart etter fødselen og får hud­kontakt. Å høre mors og fars stemme som barnet kjenner godt er også bra, samt å ikke bli forstyrret av ukjente lyder. Denne tilknytningsprosessen er med på å fremme amming. Doulaen med tolkefunksjon kan her hjelpe til med å formidle mors ønsker om denne prosessen. Rutiner ved fødeenheter i dag gjør at tilknytningen ofte får en dårlig start da barnet «skal» veies og måles umiddelbart, og tas vekk fra mor.

I barselomsorgen finner vi lite eller ingen kunnskap hos helsepersonell om problem­atik­ken for innvandrerkvinner, og få ammehjelpere med flerkulturell bakgrunn. Det er per i dag ingen flerkulturelle ammeveiledere i Ammehjelpen, og vi håper at flere av doulaene også ønsker å bli ammeveiledere.

Prosjektets fremdriftsplan

Gjennomføringen er avhengig av at vi får med partnere fra myndigheter, fagmiljø og fra andre organisasjoner. Vi har allerede flere interesserte, bl.a. kontakter vi knyttet i en tidligere fase av prosjektplanleggingen (vinteren 2009) og i arbeidet med seminaret høsten 2010.

Prosjektet skal drives av en prosjektleder med hjelp av en prosjektgruppe eller en referanse­gruppe. I gruppa bør det sitte representanter for ulike samarbeidspartnere. Den bør ha faglig tyngde, f.eks. med kursholder ved eksisterende doulautdanninger, jordmor, antropolog m.m. Prosjektleder har i samarbeid med gruppen ansvar for organiseringen, sørge for finansiering og for rekruttering av kvinner til prosjektet. Læreplan, planlegging og gjennomføring av kurset, oppfølging og evaluering skal kvalitetssikres av gruppa.

Forprosjekt

Forprosjektet vil bestå av arrangering av seminar og inngåelse av partnerskap med andre organisasjoner og myndigheter i forbindelse med dette, samt å undersøke andre finansieringskilder og begynne arbeidet med lærerplanen.

Hvis vi får tilslag hos flere ulike finansieringskilder, slik som Extrastiftelsen, Gjensidigestiftelsen, helseforetakene, direktoratene, kommunene osv. vil vi kunne øke antall doulaer på kurset, redusere egenbetaling på kurset, bruke mer ressurser på å informere brukere og fagmiljø om tilbudet, m.m.

Seminaret ble avholdt i Oslo 23. november. Se egen rapport.

Foreberede utdanningen

I denne fasen må alt det praktiske på plass: Leie av lokaler, innhente forelesere (vi har allerede kontakt med flere potensielle), sette opp helger for samlingene, skaffe litteratur – evt. oversette denne, osv. I tillegg må lærerplanen settes opp: hva skal doulaene lære, hvor mange timer undervisning skal de ha, hvordan skal løpet legges opp?

Rekruttere doulaer

Vårt mål er å finne åtte kvinner fra de interessante språkgruppene som kan utdannes til doulaer. De må snakke bra norsk, kjenne norsk kultur og helst ha erfaring med helsevesenet, og være interesserte i å hjelpe til ved graviditet og fødsel. Dessuten bør de ha en livssituasjon som gjør det mulig å være tilgjengelige på kort varsel og til ubekvemme tider.

Vi forsøker å finne kandidater gjennom helsestasjonene, helse­utdanningene, fagbaserte foreninger, innvandrerforeninger, flyktningekoordinatorer i kommunene og språk­opplærings­sentre. Aktuelle kvinner intervjues før eventuell doulautdannelse.

I denne første runden av kurset bør vi konsentrere deltakelsen om kvinner fra to, maks tre, forskjellige språkgrupper. Dette så de kan hjelpe hverandre med oppdrag senere, og for å gjøre undervisningen lettere gjennomførbar.

Kurset vil foregå i Oslo, men vi ønsker å rekruttere både doulaer og brukere fra hele Østlandsområdet.

Kurset

Doulautdannelse er tenkt gjennomført med åtte eller flere kvinner over en periode på ca et halvt år. Total kurstid vil vi bestemme under arbeidet med lærerplanen. Praksis med veiledning vil være en del av kurset. Kurset skal etterfølges av eksamen. Undervisningen blir lagt opp i samarbeid med doula- og fagmiljøet i Norge og Sverige.

Undervisningen vil legge vekt på samtaleopplæring og tolkefunksjon, hvordan man kommuniserer som doula, svangerskapsoppfølging, tilstedeværelse under fødsel og oppfølging i etterkant, herunder tilknytning, amming etc.. Det vil også være tid til å sammenlikne fødsels­omsorgen i de ulike landene som er representert med den norske. Vi har flere potensielle bøker på pensumlista, noen må oversettes til norsk, og det blir et opplegg med oppgaver som deltakerne må løse på egenhånd. I løpet av utdannelsen ønsker vi å legge inn besøk på en helsestasjon og en fødeavdeling.

Ammeveiledning vil være en viktig del av kurset. Doulaer som ønsker det vil bli oppmuntret til å bli sertifiserte ammehjelpere. Ammehjelpen har per i dag ingen aktive flerkulturelle ammehjelpere.

Ammehjelpen har planer om å utarbeide en brosjyre om amming på flere språk. Denne vil være til stor nytte for både doulaer og brukere.

Informasjon om tilbudet, rekruttere brukere

Jordmødre, leger, flyktningekoordinatorer, barnevernstjenesten asylmottak o.l. må informeres gjennom brosjyrer, fagforeningsblader, e-post til helsestasjoner etc og informasjon på personalmøter om at det finnes nyutdannede doulaer tilgjengelige innenfor visse språkgrupper. På den måten kan de formidle kontakt mellom gravide kvinner og en doula. De gravide kvinnene må få tilbud ut fra deres behov, som f.eks. mangelfullt sosialt nettverk og dårlige norsk­kunnskaper. Også fødestedene må informeres. Ulike etniske og religiøse organisasjoner vil også være viktige informasjons­kanaler.

Doula og kvinnene

Vi ser for oss at doulaene begynner samarbeidet med sin familie/kvinne underveis i kurset. Oppdragene formidles gjennom prosjektlederen, formelle og uformelle nettverk, eller doulaen kontaktes direkte av en jordmor/lege eller bruker.

For å praktisere som doula på egenhånd, bør kvinnene først delta på 3 fødsler som doula-assistent.

Doulaen har taushetsplikt.

Underveis i utdanningen skal ikke doulaene ta betalt for sine tjenester. Etter sertifisering kan de ta betalt, men innenfor visse rammer. Å være doula skal ikke være en lukrativ geskjeft, men doulaen bør få kompensert evt. tapt arbeidsfortjeneste når tjenestene hun yter medfører fravær fra jobb. Hvis doulaen får funksjon som formell tolk kan (deler av) tjenesten finansieres gjennom tolkemidler. Tolk er en lovpålagt tjeneste. Ellers kan det være aktuelt med en tilskudds­ordning for fattige brukere. Vi ønsker ikke at doulaordningen skal føre til klasseforskjeller for brukere av helsetjenestene, men tvert i mot sørge for at svake grupper får de helsetjenestene de trenger og har rett til.

Oppfølging og evaluering av prosjektet.

Vi ønsker at prosjektet evalueres eksternt av forskere eller studenter tilknyttet en forskningsinstitusjon i Oslo eller Akershus. Eventuell kan vi gjøre en intern evaluering: Vi holder evalueringsmøter eller deler ut spørreskjemaer til de jordmødrene, legene og helsesøstrene som har vært involvert gjennom helsestasjonen eller fødestedet. I tillegg ønsker vi å gjennomføre dybdeintervju. Brukerne og fagfolk skal evaluere nytteverdien av å bruke doulaene. Doulaene samles for evaluering og erfaringsutveksling etter å ha virket et halvt år som doula, og en rapport skrives på bakgrunn av disse evalueringene.. I tillegg ønsker vi å følge opp doulaene med et refleksjonsseminar etter et-to år.

Når helseforetak og kommuner ser nytteverdien av ordningen og at prosjektet er gjennomførbart, håper vi at doulautdanning får en egen post på deres budsjetter.

Tidsramme

  • Juni 2010 – mars. 2011: Forprosjekt: Seminar, partnerinngåelse, finansiering, læreplan.
  • Jan. – april. 2011:: Forberede utdanningen praktisk og læreplan. Rekruttere doulaer.
  • April – sept.: Gjennomføre kurset.. Rekruttere brukere.
  • Mai – des.: Gjennomføre ordningen, med forarbeid for evaluering.
  • Jan. – feb. 2012: Evaluere ordningen (kvalitativ studie), utdanningen og prosjektet. Evt. Overføre ansvar eller videreføre i egen regi. Evt. justere utdanningen.

Merknader og kildehenvisning (sluttnoter)

 

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Sonja Irene Sjøli, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen om en bedre svangerskapsomsorg, et tryggere fødetilbud og bedre oppfølging i barseltiden http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2008-2009/inns-200809-095/2/

    I boken”The Doula Book”, Marshall H Klaus, John H Kennell & Phyllis H Klaus fra 2002, vises det til 16 randomiserte kontrollerte undersøkelser. Undersøkelsene omfattet 5000 svangre kvinner fra flere land, som ble tilfeldig fordelt i en gruppe som fikk doula og en som ikke fikk doula.

I en studie foretatt av Ellen Hodnett og hennes kollegaer, publisert i den britiske Cochrane databasen, viser at kvinner som hadde kontinuelig hjelp gjennom hele fødselen hadde mindre misnøye med fødselen, brukte mindre smertestillende medikamenter og at fødsel i mindre grad ender opp med keisersnitt. Den viste også at det ga større gevinst når støttepersonen ikke var endel av sykehuspersonalet. Sammendrag av studiet kan leses her:

 http://www.mrw.interscience.wiley.com/cochrane/clsysrev/articles/CD003766/frame.html

    Eli Saastads  studie «Suboptimal care in stillbirths – a retrospective audit study» kan leses i sin helhet her:  http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=37382

    Se også en artikkel fra legetidsskriftet som kartla årsaker til uheldige hendelser: http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=1601208

    Ayub, Shaista: Morsmelk, en gave fra gud…, En kvalitativ studie om amming og norsk-pakistanske kvinner. http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86031

    Pasientrettighetsloven fra 1999 fastslår pasientens rett til medvirkning og informasjon i §3-1 og §3-2, og pasientens innsynsrett i §3-5. Lovens forskrifter understreker samtidig at «samiskspråklige, fremmedspråklige og personer med funksjonshemminger» har rett til tilrettelagt kommunikasjon (§11). http://www.tolkeportalen.no/no/For-tolkebrukere/Lovregulering/

Sommerstenging i Narvik

 

Erfaringer fra Narvik viser at det nytter å kjempe. Sommeren 2007 ble fødeavdelingen stengt. I 2008 var vi med på å hindre stenging.

 

Sommeren 2007 opplevde vordende foreldre i Narvik at fødeavdelinga ble feriestengt. Dette til tross for iherdig kamp og motstand fra brukere, og etter hvert fra lokal- og fylkespolitikere.

Brustad på banen

Jeg og en annen sommerfødende fikk i juni et kort møte med daværende helseminister Sylvia Brustad. Etter møtet kom hun med føringer om at «ingen fødeavdelinger skulle sommerstenges pga økonomi alene». Hun var også i dialog med Helse Nord og ba dem gjøre hva de kunne for å holde sommeråpent i Narvik, eller i det minste redusere stengetiden. Narvik ble trukket spesielt frem bl.a. pga svært manglende informasjon og dialog med brukerne.)

Uttalelsene fra Brustad ble en halv seier for oss, men kom dessverre for sent til at ledelsen i UNN (Universitetssykehuset i Nord-Norge som eier Narvik sykehus) fant det forsvarlig å snu. For fødekvinnene den sommeren innebar det at de måtte forholde seg til en ekstra reisevei på ca 14 mil.

UNN ville stenge i 2008

Innsatsen ga viktige erfaringer for oss som deltok. Ikke minst opplevde vi at det faktisk nytter å stå på, det nytter å kjempe, mase, ringe bruke media, politikere, næringsliv m.m. for alt det er verdt. Dette var erfaringer som kom godt med i vår, da ledelsen i UNN nok en gang la frem et forslag om at fødeavdelingen skulle stenges i fem uker: Styret i UNN stemte for forslaget, selv om erfaringene fra året før viste at der knapt var noe å spare, samt at Brustad hadde gitt føringer om at fødeavdelinger ikke skulle stenges for å spare penger.

Ledelsen i UNN brukte skiftende og muligens vikarierende argumenter for stenging, alt fra økonomi til vikarmangel.

Arbeidet mot stenging

Allerede tidlig i februar kontaktet vi helseministeren, stortingspolitikere og media. I april ble det avholdt en protestdemonstrasjon i Narvik med bred politisk støtte, og representanter fra berørte nabokommuner. Blant arrangørene av demonstrasjonen var representanter fra næringslivet, LO, tillitsvalgte fra sykehuset, Aksjonskomiteen for Narvik sykehus og Liv laga. Samarbeidet var overveldende!

Demonstrasjonen gav ny giv for alle involverte – sms, e-post og brev ble sendt, og presset ble stort både på helseminister og på helseforetaket. Beskjeden fra Brustad var klar: Så lenge avdelingen kunne drives forsvarlig gjennom sommeren skulle den ikke stenges. Hun hadde en tett dialog med Helse Nord, og gjennom det kom de fram til at Helse Nord skulle be UNN forsøke å holde åpen fødeavdelingen i sommeren 2008.

Forsvarlig

Det viktigste argumentet overfor helseforetaket var å vise at det virkelig var mulig å få en forsvarlig turnus. De tillitsvalgte var uvurderlige i denne prosessen. Straks ledelsen ved UNN reverserte sommerstengingsvedtaket klarte lokal ledelse å sette sammen en forsvarlig turnus, og de klarte å få tak i trygge og gode vikarer.

Med dokumentasjon på en forsvarlig turnus, og i lys av Brustad uttalelser og føringer, måtte ledelsen i UNN bøye av og holde sommeråpent i sommer. Vi vant!

Brukerne blir hørt sentralt

For første gang har brukerne av omsorgen fått anledning til å påvirke myndighetene direkte. Hanne Julie Nygård Berg i Ung sanitet i Brønnøysund og Ingeborg Altern Vedal i Liv laga taler brukernes sak i Nasjonalt råd for fødselsomsorg.

 

I 2001 behandlet Stortinget akuttmeldingen. Da vedtok tinget at det skulle opprettes et Nasjonalt råd for fødselsomsorg. Etter fem års arbeid trakk rådet seg i protest høsten 2007. Medlemmene mente de ikke ble hørt ved helsedepartementets arbeid med en nasjonal strategi for fødselsomsorgen.

I april 2008 ble et nytt råd utnevnt.

– Enhver fødsel er en stor og viktig begivenhet for alle familier. Gode og likeverdige helsetjenester til gravide og fødende er derfor av stor betydning for mange. Brukernes erfaringer er vesentlige bidrag til helsevesenets samlede kompetanse, og jeg vil derfor ha med brukere i rådet. Dette er et tydelig signal på at regjeringa legger vekt på å ivareta brukerperspektivet i alt det arbeidet vi gjør, sa helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad.

Det nye rådet har i sommer og høst bistått departementet i arbeidet med en ny stortingsmelding om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.

– Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger fra de andre i rådet på våre innspill. Mange av våre forslag er tatt med i anbefalingene rådet har oversendt departementet. Representanter fra departementet har observert under møtene og fått med seg våre innspill både der og skriftlig, forteller Ingeborg Altern Vedal.

– I Aksjon mot fødekaos skrev vi et stort høringssvar høsten 2007 og vi tror dette og andre dokumenter fra oss har blitt lest grundig.

Hun understreker at ingen kan være sikre på innholdet i den nye stortingsmeldingen før den er lansert i januar, men hun er optimist.

– Signalene vi har fått viser at vi har blitt lyttet til. Bare tittelen på meldinga, «En gledelig begivenhet», gjorde meg glad. Jeg tror politikerne og byråkratene forstår at et svangerskap og en fødsel ikke bare handler om at mor og barn skal overleve, men at familien skal få en god start!

Stortingsmeldinga vil legge premisser for det videre arbeidet, men rådet vil gjerne arbeide mer med bl.a. kvalitetssystemer og -kriterier.

– Gi oss gjerne innspill på e-post eller aller helst meld deg inn i forumet til Liv laga. Vi ønsker oss forslag og meninger fra både enkeltbrukere og andre organisasjoner.

Du kan også gi innspill under denne artikkelen.

Doula: ny-gammel skikk

I moderne fødselsomsorg er det ofte at fødekvinnen og fødselshjelperne ikke kjenner hverandre fra før. Da er det spesielt viktig at fødekvinnen ledsages av en hun kjenner, stoler på, og som kan støtte henne gjennom fødselen.

Ordet doula kommer fra gresk og betyr «kvinne som gir omsorg». Fra urgammel tid har kvinner som har erfaring med barnefødsler hjulpet andre kvinner. En doula er en kvinne som har erfaring med fødsler og er opplært til å gi støtte og informasjon til kvinnen og hennes nærmeste under graviditet, fødsel og barseltid.

Doulaen har ikke noe medisinsk ansvar og gir ingen medisinske råd. Det skal jordmor og lege gjøre. En doula vil forsøke å tilføre kvinnen en positiv og trygg fødselsopplevelse, som foreldrene kan minnes med glede.

Doulautdanning

Doulanen har nesten ikke vært tilstede på norske fødesteder, men dette er i ferd med å snu. I høst arrangerte Fødsel i Fokus det første offisielle doulakurset her i Norge, og åtte kvinner er nå i ferd med å opparbeide seg sine første doulaerfaringer. Ønsker du selv å bli doula, men gikk glipp av dette kurset? I vår får du en ny sjanse: Fødsel i Fokus arrangerer kurs i mars i Oslo.

Både i Sverige og i Danmark er det flere doulaer som har holdt på lenge, og Liv laga ser med glede at det nå er økt interesse for doula utdanning her i Norge.

Erfaringer fra andre land tilsier at tilstedeværelsen av en doula har stor positiv effekt på hele fødselsopplevelsen. Ofte trengs mindre smertestillende, og mange partnere føler at det er godt med noen som kan dele opplevelsen og gi støtte.

Minoritetskvinner

Liv laga ønsker i løpet av 2009 å sette i gang et prosjekt der minoritetskvinner tar doulautdanning for å fungere både som doula, språktolk og kulturtolk under fødsler der mor ikke snakker godt norsk. Forskning viser at kvinner med dårlige norskkunnskaper i en del tilfeller får for dårlig oppfølging både under svangerskap og fødselen.

Bredt samarbeid

Vi vil i prosjektet samarbeide tett med andre organisasjoner, både fagforeninger, kvinneorganisasjoner og organisasjoner for ulike etniske bakgrunner. Myndighetene blir også viktige samarbeidspartnere og vi har allerede fått svært positive tilbakemeldinger på prosjektet. Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget har bedt departementet så raskt som mulig om å etablere et prøveprosjekt med en slik doulaordning.

Rekruttering

Vi kommer i løpet av våren til aktivt å rekruttere kvinner vi tror kan passe i en slik rolle, kjenner du noen så ta kontakt! De må ha født selv, ha god kjennskap til norsk kultur og språk, og ha et ønske om å hjelpe andre kvinner.

Facebook viktig i kampen

I november pågikk to beslektetede aksjoner på Facebook – fjesboka. Den ene skulle hindre nedleggelse i Valdres, den andre arbeidet mot sommerstenging på Stord.

aina_opt.jpg

På Facebook kan man opprette grupper der hvem som helst kan melde seg inn hvis de er enige i gruppas formål. Da Aina Renate Jordet så på nyhetene at hennes lokale fødestue var truet av nedleggelse ble hun sint og oppgitt. Hun var litt i tvil om fjesboka var den retta arenaen og trodde ikke den ville få særlig stor betydning, men opprettet likevel en gruppe: «Nei til nedlegging av Valdres Fødestogo», og sendte invitasjoner til sine venner.

Ringer i vann

Som ringer i vann spredte invitasjonene seg videre og dagen etter ringte en journalist til Aina Renate. Omtalen i Oppland Arbeiderblad satte ytterligere fart i sakene og i skrivende stund har gruppa 1.800 medlemmer.


Gruppa var viktig både da Bente Rolfsen Anti og Aina Renate arrangerte fakkeltog 22. november og da de demonstrerte ved fødestua ei uke seinere.

Halve Valdres underskriver

– Vi startet en underskriftskampanje og la ut lister i butikker i de seks kommunene i Valdres. Noen på gruppa foreslo å legge den ut på opprop.no også, forteller Aina Renate

Fredag 29. november overleverte hun over 9.000 underskrifter til ledelsen for Gjøvik sykehus.

– Jeg tror direktøren ble litt paff da han fikk se bunken, innbyggertallet i Valdres er under 18.000!

Aina Renate fikk ikke føde ved fødestua fordi hun var førstegangsfødende, men hun hadde både svangerskaps- og barselomsorgen der, og er veldig fornøyd med oppfølgingen hun fikk – og at fødestua nå har fått et pusterom.

Rykter på Stord

På Stord fikk Henriette Matre og Monica Litlabø tidlig i november nyss om at fødeavdelingen der måtte stenge sommeren 2009. Monica var med og kjempet – og vant – da avdelingen skulle stenge sommeren 2004. De to varslet media og dagen etter var de førstesideoppslag i lokalavisa.

Neste steg var å opprette en gruppe på fjesboka: «Støtt opp om føden på Stord ». I dag har gruppa nesten 3.500 medlemmer. Kvinnene tok også initiativ til ei arbeidsgruppe og brukte media aktivt. Med både politikere og fastleger i ryggen sto de sterkt. De hadde også direkte kontakt med helseforetaket, bl.a. møtte de klinikkdirektøren.

Seieren kom fort

henriette_opt.jpg– Vi la ut underskriftslister i alle de berørte kommunene, og fikk inn 5.000 bare på Stord. I de andre kommunene rakk vi ikke samle inn igjen listene før nyheten kom 3. desember: sommerstenginga var skrinlagt, vi vant! forteller Henriette med et stort smil.

– Selv om administrerende direktør i Helse Fonna, Kari Ugland, påsto at avgjørelsen ikke hadde noe med aksjonen vår å gjøre tror jeg vi spilte en viktig rolle.

Henriette har født begge sine barn på Stord. Selv da hun bodde i Stavanger reiste hun hjem til øya fire uker før terminen for å være sikker på å få føde der.

– De som jobber på føden her er fantastiske, de sender deg ikke hjem fra barsel før du er klar. Fødeavdelingen er spesielt viktig for de som bor lengst unna. Turen til Stord i båt er ille nok om de ikke deretter må kjøre bil til Haugesund for å få føde, sier Herniette.

Lenker

Valdres er redda!

Fredag 28. november rett over klokka 12 kom gladmeldingen fra Fagernes: Sykehuset Innlandet har snudd og legger ikke ned Valdres fødestogo! Lokalt engasjement og intens lobby var viktig i snuoperasjonen.

Mandag 10. november la ledelsen ved Gjøvik sykehus fram en kuttliste for de ansatte. Ett av sparetiltakene var å legge ned Valdres fødestogo. Anita Wisth, avdelingssjef på gynekologisk fødeavdeling på sykehuset Gjøvik, reiste til Fagernes 12. november for å informere de ansatte der om at arbeidsplassen deres kom til å forsvinne sommeren 2009. Saken vakte naturligvis oppsikt i lokalt media og hos befolkningen. Allerede mandag kveld opprettet Aina Renate Jordet en Facebookgruppe mot nedleggelsen.

Fjesbokgruppa fikk raskt mange medlemmer, etter ei uke var medlemstallet kommet opp i drøyt 1200. Aina startet også en underskriftsaksjon, både på opprop og rundt om i de berørte kommunene. Fredag 29. november overleverte hun over 9.000 underskrifter til ledelsen for Gjøvik sykehus. Imponerende, innbyggertallet i Valdres er under 18.000!

Liv laga på banen

Ei jordmor ved fødestua varsla søndag 16. november Liv laga om nedleggelsen. Vi begynte straks å samle informasjon og å skrive en sak. I løpet av uka ble saken ferdig og da de nye nettsidene vår kom på lufta tirsdag 25. november var «Valdres fødestogo trues» hovedoppslag.

Sykehuset Innlandet argumenterte med at det både var faglige og økonomiske grunner til å legge ned Valdres fødestogo. Hovedbudskapet i vår sak var at det ikke fantes faglige grunner til nedleggelse – tvert imot, og at de økonomiske grunnene også var usikre, spesielt på grunn av arbeidet med ny stortingsmelding, dokument 8 og samhandlingsreformen.

Vi sendte saken til alle våre kontakter i departementet, på Stortinget, i media og andre organisasjoner. I tillegg sendte vi den til Sykehuset Innlandet.

Leieavtalen sies opp

Ei uke før nedleggelsen skulle styrebehandles sa Sykehuset Innlandet opp leieavtalen med Nord-Aurdal kommune. Vi søkte juridisk ekspertise: hadde administrasjonen i et helseforetak anledning til å i praksis legge ned ei fødestue uten et styrevedtak? Konklusjonen var: Å si opp leieavtalen av fødestua før vedtak om nedleggelse foreligger fra styret, kommer iallfall i strid med det ulovfestete prinsippet i alminnelig forvaltningsrett om forsvarlig saksbehandling – mulig også er det brudd på lov/forskrifter.

Vi sendte saken på nytt til ledelse og styret ved sykehuset, med kommentarer om den siste utviklingen. Vi ba om å få en fullstendig økonomisk analyse tilsendt da sakspapirene var ikke lagt ut på nettsiden, og ba også om å få talerett ved styremøtet.

Møte på Fagernes

Fredag 28. november møtte ledelsen fra sykehuset de ansatte fra fødestua og ordførerne fra kommunene i Valdres. Mange var spente og gleden var stor da ledelsen annonserte at de trakk forslaget om nedleggelse! Det lokale engasjementet hadde vært avgjørende for beslutningen.

Samme ettermiddag fikk vi svar fra Sykehuset Innlandet, ved Administrerende direktør Torbjørn Almlid:

«Administrerende direktør vil informere om at jeg i samråd med divisjonsdirektør ved SI Gjøvik har kommet til at Sykehuset Innlandet i denne omgang ikke vil legge fram orienteringssak for styret om framtidig drift av Valdres fødestogo. (…) Begrunnelsen for dette er at Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med en ny stortingsmelding om fødselsomsorgen som forventes å komme på ny-året. Foretaksledelsen har funnet det riktig å avvente denne stortingsmeldingen som vil kunne gi nye føringer for drift av fødeenheter.»

En inspirerende seier!

Både denne saken og hindringen av feriestenging i Narvik sommeren 2008 viser at lokalt engasjement kombinert med lobbyvirksomhet nytter – vi «små menigmenn» har makt til å endre beslutninger når vi står sammen og kjemper for noe vi synes er viktig! Liv laga vil takke for alle gode krefter som dro i riktig retning, både de mange i Valdres, på Løvebakken, i departementet, osv. Vi gratulerer Valdresingene og takker ledelsen ved helseforetaket for at de lyttet til fornuft! 🙂

Se også:

Konferanser mai 2008

I mai 2008 arrangerte Liv laga en brukerkonferanse. Dagen etter presenterte vi resultatene på en konferanse om kvalitet, arrangert av Helse- og omsorgsdepartementet og Kvinneuniversitetet i Nord. Rapport fra brukerkonferansen er nå tilgjengelig.

Teksten under er sakset fra våre gamle sider:

Bestem du! Bli med på konferanser 26. og 27. mai

Takk for to flotte konferanser! Det kommer en lengre rapport her i løpet av sommeren. Inntil videre kan du lese våre to presentasjoner (ppt-filer):

Til mødre og fedre! Har du fått god oppfølging i svangerskapet, fødselen og barseltida? Vil du at andre skal oppleve det samme? Eller fikk du dårlig oppfølging og vil forhindre at andre får dét? Bli med på brukerkonferanse!

Mandag 26. mai og tirsdag 27. mai arrangeres to viktige konferanser du ikke bør gå glipp av! Liv laga står i spissen for en brukerkonferanse, se lenger ned. Dagen etter avholder Kvinneuniversitetet Nord (KUN) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) en konferanse om kvalitet i tjenestene. Les mer på HODs sider og lenger ned her.

Praktisk informasjon, påmelding etc, se nederst på siden.

Spre gjerne informasjon til andre ved å sende e-post, sms eller skrive ut og distribuere plakater, brosjyrer og løpesedler.

Brukerkonferanse mandag 26. mai

Hvem kan delta? Alle som er gravide eller har vært det de siste årene, samt deres partnere, og andre brukere som er engasjert i saken

Hva er formålet? Finne ut hvilker erfaringer og meninger brukere anno 2008 har.

Hvordan er opplegget? Konferansen er delt i to. Først en runde der fem tema presenteres, deretter erfarings- og meningsutveksling i små grupper.

Hvorfor arrangeres konferansen nå? Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen skal endres. Helse- og omsorgsdepartementet arrangerer tirsdag 27. mai en konferanse om kvalitet i helsetjenestene – kvalitetskonferansen. Liv laga skal der presentere brukernes syn og vil bygge presentasjonen på bl.a. brukerkonferansen. Resultatene skal også brukes ellers i arbeidet med myndighetene.

Nå kan med andre ord du påvirke morgendagens helsetilbud! Har du ikke anledning til å delta på konferansen tar vi gjerne mot dine meninger skriftlig. Ta gjerne utgangspunkt i spørsmålene og temaene under. Send til info@liv-laga.no eller meld deg inn i vårt forum ved å sende e-post med ønsket passord til nettsjef@liv-laga.no. Merk e-posten konferanse. Eventuelt kan du skrive i tråder på ulike foreldreforum (send oss da lenke). Forslag:

Spørsmålstillinger

  • Hva er dine erfaringer?
  • Hva fungerer?
  • Hva er du fornøyd med?
  • Er helsetjenestene på ditt hjemsted organisert på en spesielt bra måte?
  • Hva er viktig for deg når du møter helsevesenet?
  • Hva savner du?
  • Hva fungerer ikke?
  • Blir din fysiske og psykiske helse ivaretatt?
  • Forbereder svangerskapsomsorgen deg på fødselen og barseltida?
  • Er du trygg på deg sjøl og på å få den hjelp du trenger?

Fem tema

På brukerkonferansen skal fagfolk presentere fem forskjellige tema.

  • Differensiert fødselsomsorg
  • Fagperspektiv og brukerperspektiv
  • Kontinuitet
  • Psykiske reaksjoner i svangerskap, fødsel og barseltid
  • Kvalitetssystemer og pasientsikkerhet

Tre av temaene skal debatteres dagen etter (se lenger ned):

Gruppearbeid

Deretter skal deltakerne arbeide i grupper med temaene. Dette arbeidet ledes av firmaet Sølvpilen. Blant deltakerne skal tre som ønsker det plukkes ut til å delta i paneldebatter på kvalitetskonferansen. Der skal de representere brukerperspektivet. NB! Ingen blir tvunget til å delta i paneldebattene, dette er bare for de som har lyst og anledning.

Til deltakere: Tenk gjerne gjennom problemstillingene under på forhånd og si fra til oss hvilket tema du vil jobbe med.

Differensiert omsorg

Dvs. ulike typer tilbud til ulike type fødsler, fra hjemmefødsel og fødestue til kvinneklinikker med alle typer smertelindring, mulighet for keisersnitt og medisinsk ekspertise

Diskutér: Hva innebærer differensiert omsorg for dere?

Ting å tenke på i forkant:

  • Hvilke erfaringer har du? Hadde du en reell mulighet til differensiert omsorg? Ønsket du det?
  • Hva er fordeler/ulemper med differensiert omsorg?
  • Hvordan bør differensiert omsorg organiseres i store byer, små byer, på bygda?

Brukerperspektiv vs fagperspektiv

Dvs. fagfolk sier at det har aldri vært så trygt å føde som nå, samtidig virker det som brukerne blir mer og mer utrygge

Diskutér: Hva mener dere om utsagnet «det har aldri vært så trygt å føde som nå». Bruk egne erfaringer i diskusjonen.

Ting å tenke på i forkant:

  • Hva gjør deg trygg, hva gjør deg utrygg?
  • Hvordan spiller informasjon fra, og kommunikasjon med henholdsvis andre brukere og fagfolk, inn på din trygghetsfølelse?
  • Hvor mye medbestemmelse ønsker du? Vil du sjøl kunne bestemme om du vil f.eks. ha keisersnitt? Eller skal slike avgjørelser tas av de med medisinsk kompetanse?

Kontinuitet, med vekt på barsel

Dvs. at samme person; eller gruppe personer; eller mange personer med samme «filosofi» følger opp brukeren gjennom alle tre fasene, evt. at alle involverte fagpersoner/grupper har et velfungerende samarbeid.

Diskutér: Hva innebærer kontinuitet og hvorfor er det viktig?

Ting å tenke på:

  • Er kontinuitet like viktig for alle?
  • Har du opplevd kontinuitet?
  • Hvordan kan man få til kontinuitet hos deg, på ditt hjemsted? Alternative og kreative løsninger?
  • Hvem bør ha ansvar for barselomsorgen? Hvilke tjenester skal barselomsorgen inneholde?
  • Hva er dine erfaringer med barselomsorgen? Hva trengte du fra helsepersonell, familien og vennene dine?
  • Forberedte svangerskapsomsorgen deg og din evt. partner dere på barseltida?

Psykiske reaksjoner i svangerskap, fødsel og barseltid

Diskutér: Hvilke utfordringer mtp psykisk helse oppstår i svangerskap, fødsel og barseltid? Bruk egne erfaringer i diskusjonen

Ting å tenke på:

  • Hva er dine er erfaringer med psykens påvirkning på fødselen og fødselens påvirkning på psyken?
  • Ble din, partneren og barnets psykiske helse ivaretatt?
  • Kan psykiske problemer forebygges? Hvordan?

Pasientsikkerhet og kvalitetssikring

Diskutér: Er pasientsikkerheten og kvalitetskiringen i Norge i dag god nok? Hva holder mål, hva gjør ikke?

Ting å tenke på:

  • Har du følt deg trygg på at tjenestene har holdt et høyt faglig nivå?
  • Hva kan gjøres for å kvalitetssikre tjenestene i alle tre fasene?
  • Hvordan kan pasientsikkerheten best ivaretas i alle tre fasene?
  • Hvordan kan brukerne være trygge på tjenestene på fødestuer, små avdelinger og store avdelinger? Hvilke faremoment finnes de enkelte stedene?
  • Hvordan kan pasientsikkerheten ivaretas ved transport? Hvem har ansvaret? Når må man ha følgetjeneste?
  • Er det faglige tilbudet godt uavhengig av tid på døgnet og året? Eller er det variasjoner ifht døgn, ferie m.m.?

Bakgrunn

Myndighetene startet våren 2007 arbeidet med en ny plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Se bl.a. pressemelding fra departementet. Aksjon mot fødekaos (Liv lagas forgjenger) møtte HOD 12. april 2007 og holdt innlegg på et seminar 30. mai. (program, doc.) Se vårt innlegg i nettleseren eller last ned med som PowerPoint-fil eller pdf-fil (begge med notater).

Innspillsrunden gikk høsten 2007. Les gjerne departementets utkast og alle høringssvarene (inkludert vårt).

Mangfold blant deltakerne

Vi har plass til inntil 50 deltakere på konferansen vår. Vi ønsker oss et bredest mulig utvalg: fra hele landet, i forskjellig alder, med ulike erfaringer, osv. Alle som er gravide eller har vært det de siste årene, samt deres partnere, er velkomne!

Logo Lotusbarn

Vi inviterer spesielt fedre og medmødre, da deres perspektiv sjelden blir hørt.

Vi håper også å få med brukere som har første- eller annenhåndserfaring fra omsorgen i andre land. Vi vil lære av andre kulturer og hvordan omsorgen er organisert der.

Brukerkonferansen er i utgangspunktet for småbarnsforeldre og vordende foreldre, men andre legfolk som brenner for god svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg er også velkomne til å delta og dele sine erfaringer og meninger. Logo Sandvik

Detaljer om programmet etc. vil bli lagt ut her på våre nettsider så snart det er klart. Det vil bli anledning til både å prøve og å kjøpe produkter fra våre sponsorer Lotusbarn og Sandvik/Babyverden.

Departementets kvalitetskonferanse

Bakgrunnen for konferansen er at helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad sa dette i Stortinget i fjor høst: «Mitt mål med strategiarbeidet er å utvikle en felles plattform for svangerskaps- og fødselsomsorgen, som er forankra i oppdatert faglig kunnskap. Dette arbeidet vil kreve at a) brukere, b) fagfolk, c) lokalsamfunn og d) myndigheter har samme forståelse for utfordringene vi står overfor, og for hvilken vei vi skal gå for å skape et trygt fødetilbud med kontinuitet og forutsigbarhet i alle deler av landet.”

Konferansens mål er å oppnå en felles forståelse av hva kvalitet i omsorgen innebærer, og at nye momenter, ideer og løsningsforslag skal vokse fram i diskusjoner og samtaler mellom ulike aktører. Konferansen er delt opp i tre sesjoner som vil åpne med innledninger fra paneldeltakerne og fortsette med diskusjon. Diskusjonen vil være åpen for innlegg fra salen. Temaene for sesjonene skal vi også arbeide med på brukerkonferansen.

Fagperspektiv og brukerperspektiv: Med keisersnitt som eksempel skal sesjonen diskutere hvorvidt det er stor avstand mellom bruker- og fagperspektiv, og er det i så fall et problem? Hvis ja: Er avstanden økt eller minsket de senere år? Hvorfor skjer det endringer? Hva kan gjøre for å bedre kommunikasjonen mellom helsepersonell og brukere?

Kontinuitet: Hva er kontinuitet? Hva er bra med kontinuitet? Hvem trenger kontinuitet, alle eller spesielle grupper? Er kontinuitet mulig i praksis? Sesjonen skal gjøre rede for erfaringer fra ulike steder med kontinuitetsarbeid generelt og barselomsorg spesielt. Den skal drøfte hva som kan gjøres allment, hva kan/skal gjelde hele landet og hvilke lokale løsninger som er mulig.

Kvalitetssystemer og pasientsikkerhet: Sesjonen skal drøfte betydningen av systematisk arbeid for å bedre kvalitet og pasientsikkerhet innenfor svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Har vi noe å lære av hvordan systematisk forbedrings- og sikkerhetsarbeid drives i andre bransjer?

Praktisk informasjon

Program brukerkonferansen

Dagen blir delt i to bolker. Først skal temaene presenteres kort. Etter lunsj skal brukerne arbeide sammen i grupper. (Programmet er ikke 100% klart, men blir omtrent som følger:)

Tid Ansvarlig Tema/aktivitet
09:00 Lotusbarn og Liv laga Registrering, mingling, produktsalg
10:00 Liv laga og Sølvpilen Velkommen, presentasjon av oss og dagen
10:10 Tone Dorthe Sletten, Allmenlegeforeningen Dagens tjenester
10:30 Liv laga Hva vet man om hva brukerne mener?
10:40 Jordmor Annett Michelsen Differensiert omsorg
11:00 Jordmødrene Anne Hedvig Mellbye Pfeffer og Lise Gaudernack Brukerperspektiv vs fagperspektiv
11:20 Pause
11:30 Jordmorstudent Kjersti Sletten Kontinuitet, med vekt på barsel
11:50 Spesialpsykolog Aslaug Haug, Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse Psykiske reaksjoner i svangerskap, födsel og barseltid
12:10 Rolf Gunnar Jørstad, Norsk pasientskadeerstatning Pasientsikkerhet og kvalitetsikring
12:30 Sølvpilen og Lotusbarn Lunsj og mingling, produktsalg
13:15 Sølvpilen Kafé (gruppearbeidet), inkl oppsummering av gruppene
16:30 Liv laga og Sølvpilen Oppsummering om dagen/avslutning
17:00 Alle som vil Pizza!

Tid og sted

Brukerkonferansen: Oslo, mandag 26. mai 2008. Start 9-10, slutt ca 17.

Konferansen vil foregå på Haraldsheim vandrehjem ved Storo. Det er grøntområder rundt vandrehjemmet, fine til trilleturer etc. Veibeskrivelse er på Haraldsheims nettsider. For de som er usikre på veien kan vi arrangere felles avreise fra f.eks. Oslo S. Vi har reservert overnattingsrom samme sted.

Deparetements konferanse: Lillestrøm, tirsdag 27. mai 2008

Pris

  • Brukerkonferansen: 200 kr: Betal inn til konto 1254 05 43508, Cultura bank. Merk betalingen med ditt navn
  • Departementets konferanse: 530 kr

Påmelding

  • Brukerkonferansen: meld deg på via skjemaet vårt på Universitetet i Oslos sider så snart som mulig! På grunn av fulle hoteller i Oslo må vi bruke først-til-mølla-prinsippet. Du vil få raskt bekreftelse hvis du får plass på konferansen.
  • Departementets konf.: lindis.sloan@kun.nl.no. NB! Påmeldingsfrist var 5. mai, men vi har reservert 30 plasser til brukere og Lindis Sloan tar imot påmeldinger fortløpende. Du trenger ikke delta på denne hvis du ikke har tid/råd, men har du anledning er vi sikre på at det blir en interessant dag!

Overnatting

Det er dessverre fullt på nesten alle hoteller i Lillestrøm og Oslo. Vi har holdt av rom på Haraldsheim vandrehjem, bookingnummer er 170002. Haraldsheim ligger utenfor bykjernen, men det er lett å komme dit med t-bane og annen kollektivtrafikk. Se høyere opp. Bestill så snart du kan om du ikke kan ha privat overnatting!

Reise

Hvis du har store reisekostnader oppfordrer vi deg til å skaffe en lokal sponsor, f.eks. lokalag i Norges kvinne- og familieforbund, Bygdekvinnelaget og Sanitetskvinnene.

Vi har fått mer i støtte av HOD og av sponsor slik at vi nå kan sponse deg med høye kostnader! Ta kontakt med oss om du har spørsmål.

Barn ingen hindring

Vi vil at alle som ønsker det skal kunne delta, uavhengig av alder på barna. Hvis du ammer eller av annen grunn må ha med barn er ikke det noe problem. Vi har leid inn barnevakter som kan f.eks. trille tur med babyer som skal sove og er vant med vogn; de kan leke med større barn ute og inne, vi tar med leker; dessuten kan de aktivisere de halvstore babyene, gjerne i samme rom eller rett ved siden av.

Arrangører brukerkonferansen

Liv laga arrangerer konferansen i samarbeid med:

Fødsel i fokus

Norges kvinne- og familieforbund

bygde

DNJ

Banner legefor

PR-materiell

Vi går med en bunke løpesedler i veska og deler ut til alle vi ser med småbarn eller gravide mager. Kanskje du vil gjøre det samme? Eller legge i hyllene i barnehagen, på disken på den lokale kafén, babybutikken e.l.? Eller kanskje bare sende en e-post til dine kontakter? (Se forslag nederst.)

Pressemelding (doc-fil) som du gjerne kan sende til din lokalavis.

Til utskrift (pdf-filer):

SMS

Til mødre og fedre! Har du fått god oppfølging i svangerskapet, fødselen og barseltida? Vil du at andre skal oppleve det samme? Eller fikk du dårlig oppfølging og vil forhindre at andre får dét? Bli med på brukerkonferanse!

Til nettsider og e-post

Brukerkonferanse om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen

Kjenner du noen vordende eller nybakte foreldre? Venter du sjøl eller har du fått barn? Har du meninger og erfaringer du vil dele med andre? Bli med og bestem!

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen skal endres. Vil du påvirke endringene? Bli med på konferanse i Oslo mandag 26. mai! Da skal 50 foreldre og vordende foreldre sammen finne ut hva brukerne opplever og ønsker. Liv laga – organisasjon for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg skal presentere funnene på en konferanse arrangert av Helse- og omsorgsdepartementet dagen etter. De skal også bruke resultatene ellers i arbeidet med myndighetene. Se mer informasjon på nettsidene: http://www.liv-laga.no/konferanser.html