Det er ingen faglige grunner til å legge ned fødestua � tvert imot. Kvaliteten på tilbudet er god og det er lang vei til nærmeste fødeavdeling. Fødestua tilbyr det andre strever for å få til: kontinuitet for brukerne og barselomsorg. Fødestua har en sentral rolle i lokalsamfunnene og regjeringspartiene har lovt å ikke svekke fødetilbudene.
Regjering og storting kan i løpet av måneder vedta endringer i organisering og finansiering av helsetjenestene for gravide og fødende. Endringene kan slo beina under det eneste argumentet for nedleggelse: økonomi.
Onsdag 3. desember avgjøres fødestuas videre skjebne. Styret i Sykehuset Innlandet, som eier Valdres fødestogo, skal da behandle neste års budsjett. Sykehuset på Gjøvik skal spare 8 millioner og mener at de ved å legge ned Valdres fødestogo vil spare 1,5 millioner i 2009 og 4 millioner de neste årene.
Går vinninga opp i spinninga?
Liv laga mener at dette er et hårreisende forslag. Vi tviler på om det er mulig å spare så mye på en nedleggelse.
Legges fødestua ned vil behovet for følgetjeneste for fødende i Valdresregionen øke. Med en reisevei på opptil 3 timer med vanlig bil til nærmeste fødeavdeling, må de fødende få kjøre med ambulanse, og deres og barnas sikkerhet må bli ivaretatt av en jordmor. Gjøvik må m.a.o. fortsatt sørge for vaktberedskap i Valdresregionen.
Også en rekke andre tjenester vil kreve nye løsninger, slik som svangerskapskontroller, polikliniske henvendelser, Føllings prøve og 6-ukerskontroll.
På tvers av politikk
og fag
Enda viktigere enn det økonomiske aspektet, er at nedleggelse av fødestuer går på tvers av politiske signal og faglige anbefalinger. Fødestuer sikrer et desentralisert tilbud, de gir brukerne kontinuitet og god barselomsorg.
Pendelen i barselomsorgen har svingt fra et regime der mor skulle få ro og avlastning i mange dager � på bekostning av amming og tilknytning, til en situasjon der de nybakte foreldrene blir overlatt nærmest til seg selv på sykehuset, og må reise hjem etter to døgn. På fødestuene har de funnet den gyldne middelvei: Mødrene ligger på barsel til ammingen er godt etablert og de kan reise hjem trygge i sin nye rolle. Liv laga mener at fødeavdelingene må gjøre som fødestuene i stedet for å følge en dårlig trend: korte barselopphold med minimalt med omsorg.
Fagfolk har argumentert for at begreper «mor-barn-vennlig» bør endres til «familievennlig». Far er en del av den ferske familien og skal betraktes som det, ikke som en gjest. Skal fedrene og medmødre med lang reisevei inkluderes som en del av familien de første dagene etter fødselen, er det helt nødvendig med familierom på barselavdelingene eller betalt opphold på hotell i nærheten.
Nedleggelse rammer alle
Valdres fødestogo har strenge seleksjonskriterier. Hvilke kvinner som har lav risiko for komplikasjoner og derfor kan tilbys å føde ved fødestua vurderes både underveis i svangerskapet og i selve fødselsforløpet. Alle førstegangsfødene selekteres bort fra fødestua og må kjøre til Gjøvik, Lillehammer eller Hønefoss � så sant de rekker fram. Noen som kan føde i Valdres velger å føde ved en fødeavdeling, f.eks. hvis de ønsker epidural.
Valdres fødestogo gir helsetjenester også til de som ikke føder der, slik som svangerskapskontroller, poliklinikk og 6-ukerskontroll. De seks kommunene kjøper disse tjenestene av fødestua i dag. Kanskje kan helseforetaket spare på nedleggelse, men kommunene vil få problemer. Erfaring fra andre områder viser at nedleggelse har ført til et langt dårligere tilbud. Det kan være vanskelig å få til gode interkommunale løsninger med attraktive stillinger. Selv om kommunene er pålagt å ha en jordmortjeneste er det mange kommuner som ikke makter eller ikke prioriterer å gi sine gravide dette tilbudet.
Ved lang reisevei er jordmor fra fødestua med som følgetjeneste. Og etter fødselen er det mange, omlag hundre kvinner hvert år, som velger å reise hjem til Valdres og ha barseloppholdet på fødestua.
En nedleggelse av fødestua vil derfor ikke bare ramme de som føder der, men også alle andre gravide og fødende i regionen.
Faglig sterke
Hvert år blir det født i underkant av 200 barn i Valdres. Av disse blir i overkant av 20% født på fødestua � i 2007 var tallet 45. I 1997 ble det bestemt at fødestuer måtte ha minst 40 fødsler per år � men både regjering og storting påpekte at tallgrensen ikke skulle være absolutt. I dag argumenterer mange for at disse tallgrensene må bort, nettopp fordi de er blitt tolket som absolutte og fordi de ikke alene gir indikatorer om kvalitet. Blant annet må helsearbeidernes totale arbeid og erfaring også legges til grunn.
Jordmødres dyktighet må vurderes etter bredere kriterier enn kun fødselserfaring! På Valdres fødestogo yter jordmødrene både svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg og får slik bred erfaring og kompetanse med hele forløpet. I tillegg til erfaringen de får ved egen arbeidsplass hospiterer de også alle årlig på fødeavdelinger, og flere har tatt etterutdanning innen akupunktur og ammeveiledning. Det har ikke vært rapportert avvik eller klager til Helsetilsynet. Det er med andre ord ingen faglige grunner til å legge ned fødestua.
>
Gode grunner til å vente
Sykehuset Innlandet må innse at Valdres fødestogo er et nødvendig tilbud til lokalbefolkningen i regionen. Hvis helseforetaket insisterer på nedleggelse bør styret likevel vente med å fatte et vedtak i denne saken.
Soria Moria
I Soria Moria erklæringen skriver regjeringspartiene at regjeringen vil «opprettholde et desentralisert sykehustilbud, som blant annet sikrer nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud. Ingen lokalsykehus skal legges ned.» Fødestuer er ikke lokalsykehus, men fødestuer er med på å sikre befolkningen nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud.
Lykkeliten fødestue på Rjukan ble lagt ned uten at regjeringen grep inn. Vi mener dette er løftebrudd og krever at det ikke skjer igjen! Liv laga og andre kommer til å kjempe for at regjeringen griper inn hvis Sykehuset Innlandet beslutter å legge ned Valdres fødestogo.
Kontinuitet er det store målet
Fødestuer gir familiene kontinuitet: det er de samme menneskene som foretar svangerskapskontroller, forløser eller følger i ambulansen til nærmeste fødeavdeling, og tar seg av familien etter fødselen. Kontinuitet løftes fram som et mål for all svangerskaps- fødsels- og barselomsorg i hele landet. Å legge ned de tilbudene som allerede gir kontinuitet er flere skritt i feil retning.
Nye politiske premisser
Både et Dokument 8 forslag som behandles i Stortinget nå og en Stortingsmelding som Helse- og omsorgsdepartementer vil legge fram på nyåret, vil sannsynligvis føre til endringer i organisering av omsorgen. I tillegg har Helseministeren tatt initiativ til en stor samhandlingsreform. Med andre krav og finansieringsordninger vil det kanskje lønne seg for helseforetakene å opprettholde fødestuene.
Liv laga mener at helseforetaket må vente til disse sakene er ferdigbehandlet for å vite hvilke politiske premisser foretaket skal arbeide utfra.
Faglige råd
Før helseforetak gjør så drastiske endringer i tilbudet som å legge ned en fødestue, bør at de ansvarlige rådføre seg med Nasjonalt råd for fødselsomsorg. Rådet er bredt sammensatt av fagfolk og brukerrepresentanter med erfaring fra både distrikt og storby, fra kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Helseforetaket må også lytte til lokale aktører som primærbrukere, kommuner og ansatte.
Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg av høy kvalitet er en investering i framtida. Omsorgen kan forebygge fysiske og psykiske problemer, samlivsbrudd og relasjonsproblemer. Skal potensielle foreldre våge å bosette seg i et område, og skal de våge å få barn, må de være trygge på at de får den hjelpen de trenger i de kritiske månedene og timene. Det er de i Valdres nå. Sykehuset Innlandet avgjør om de kan være like trygge i framtida.
Lenker
