Fødselsangst og keisersnitt


De fleste vordende foreldre føler spenning, usikkerhet eller engstelse når de tenker på fødselen, mens en del utvikler angst i større eller mindre grad. Mange ønsker seg keisersnitt eller trenger keisersnitt av medisinske grunner. En del sykehus har egne tilbud til disse brukerne. I Akershus er Embla et etablert tilbud, mens keisersnittskolen er helt fersk.

Bli med i Liv lagas regionlag

Noen kvinner har så store psykiske problemer knyttet til fødselen at de helst vil ta keisersnitt. Det mange ikke vet, er at samtaleterapi kan hjelpe. Akershus universitetssykehus (Ahus) har et tilbud de kaller Embla-samtale, som tilpasses den gravide med partner. I mange tilfeller fungerer dette så godt at den fødende får jobbet seg gjennom angsten og greier både å føde vaginalt og å sitte igjen med en positiv opplevelse.

Forståelse fjerner utrygghet

Det kan være mange grunner til at man føler angst i forbindelse med fødselen. Det kan for eksempel være tidligere traumatiske fødsler, seksuelt misbruk eller andre emosjonelle problemer. Det er svært viktig å ta dette opp med fastlege eller jordmor så tidlig i svangerskapet som mulig. De kan deretter henvise til Emblagruppen på Ahus. Den består av jordmødre og leger som kan svare på alle spørsmål og snakke om det som forårsaker engstelsen.

Noen brukere trenger én samtale, mens andre trenger tettere oppfølging. I noen tilfeller kan det være pappaen som er engstelig eller har størst behov for informasjon. Emblagruppen setter opp en plan som har som mål å gjøre fødselen og barseltiden best mulig.

Anne fikk tilbud om Embla-samtale i forbindelse med sin andre fødsel. Sammen med jordmor gikk hun og mannen gjennom fødselsjournalen og operasjonsbeskrivelsen fra første fødsel. De snakket også om forskjellige muligheter for smertelindring, fødestillinger og forventninger til neste fødsel.

– Jeg synes det var informativt fordi jeg fikk bedre forståelse for hva som hendte under første fødsel. Mannen min synes det var veldig nyttig fordi han ble mindre utrygg med tanke på neste fødsel, forteller Anne.

Ikke bare angst

Man trenger ikke å ha fødselsangst for å «kvalifisere» til Emblasamtale. Linda opplevde, som både sin mor og søster, styrtfødsel med sin førstefødte, og var naturlig nok bekymret for at nummer to skulle komme enda raskere, eller at de ikke skulle rekke fram til sykehuset i tide. Lindas fastlege sendte derfor en henvendelse til Ahus slik at Linda kunne få en samtale.

Det at Linda kom inn til Embla-samtale, førte til at hun kunne komme inn til fødeavdelingen så fort hun kjente forandringer. Og det var bra! En natt gikk slimproppen, og hun ringte Ahus selv om hun ikke trodde fødselen var i gang. Hun fikk beskjed om å komme med en gang, og 40 minutter etter at hun hadde lagt på røret var hun tobarnsmor.

– Jeg er veldig glad for tilbudet vi fikk om Embla den gangen, fordi vi fikk en utrolig flott fødsel. Alt det som var skremmende med den første fødselen forsvant fordi vi følte oss trygge. Jeg fikk gutten min på brystet, fikk klippe navlestrengen hans og bli kjent med han med en gang fordi vi var i trygge omgivelser. Og min mann var veldig glad for at han slapp å være jordfar…

keisersnitt keisersnitt2 Eli Aaby

Keisersnittskole

Ahus har også satt igang med en “sectioskole” (keisersnittskole). Dette er et kvalitetsforbedringsprosjekt som er tiltenkt dem med planlagt keisersnitt, og er nesten klart til å iverksettes. Målet er, ifølge fagutviklingsjordmor Eli Aaby, blant annet å korte ned perioden den gravide faster før inngrepet, samt å begrense bruken av medisiner. Den gravide får også være med på et undervisningsopplegg, med bilder fra operasjonen, informasjon og mulighet til å stille spørsmål.

– Slike store forandringer som sectioskolen kommer fordi vi har lagt stor vekt på å gjøre de planlagte keisersnittene mer mor/barn-vennlig. I retningslinjene for mor/barn-vennlig sykehus står det jo at mor og barn ikke skal bli skilt etter fødsel. Hos oss vil vi nå gjøre dette på den måten at barnet legges rett på mors bryst og blir liggende hos mor under resten av operasjonen, og følger med mor i mors seng til postoperativ avdeling, forteller Aaby.

– Jordmor vil hele tida være tilstede og bidra til at dette blir en nær og trygg opplevelse for den nye familien. På postoperativ avdeling vil vi legge til rette for den første ammingen. Dette har mange av jordmødrene allerede begynt med, og vi tror at foreldrene opplever dette som meningsfullt og bidrar til å gjøre keisersnittet til en bedre opplevelse. Vi har hatt egne undervisninger for sykepleierne på operasjonsstua og post op, og vi møter stor velvilje og entusiasme fra kollegaene våre.

Adriana er en av mange som kunne ønsket seg et lignende opplegg før hennes keisersnitt. Hun fødte på Rikshospitalet, og valgte keisersnitt på grunn av setefødsel. Hun sier imidlertid at hun nå antagelig ville valgt vanlig fødsel om hun hadde fått bedre informasjon på forhånd.

– Det ble ingen god erfaring for meg, og jeg dro hjem to dager etter keisersnittet fordi jeg følte meg utilpass på sykehuset. Det jeg sanvet var mer informasjon, og at de ansatte brukte litt mer tid på meg som førstegangsfødende.

Liv laga positive

Nestleder i Liv laga, Ingeborg Altern Vedal, er positiv til Ahus’ tilbud.

– Vi ønsker oss slike ordninger ved alle fødeavdelinger, i det minste ved alle kvinneklinikkene. Vi ser det igjen og igjen, god informasjon og omsorg skaper trygghet. Vi tror det generelt finnes mange gode lokale tiltak, og håper de involverte blir mye flinkere til å spre ideene sine. Å lære av andre er god ressursutnyttelse, og vi håper vår omtale av Embla og keisersnittskolen kan inspirere andre brukere og fagfolk til å ta initiativ til lignende opplegg.

Endelig elektronisk helsekort?

Gravides helsekort har vært uforandret i 25 år. Mange venter utålmodig på en ny versjon.

Gravides helsekort sørger for informasjonsutveksling mellom lege og jordmor, helsestasjon og sykehus. Alle må fylle ut helsekortet riktig, men mange slurver dessverre. En elektronisk variant vil både sikre at alle obligatoriske felt blir fylt ut og ha plass til mer informasjon enn dagens A4-side.

Komplisert

Helsekortet ble lansert i 1985. I 2005 ga Helsedirektoratet ut Retningslinjer for svangerskapsomsorgen. Da håpet man på en elektronisk løsning ganske raskt. Imidlertid må mange aktører og systemer involveres, og arbeidet er ressurskrevende. Elektroniske løsninger blir ekstra kompliserte når de må fungere både på helsestasjonene, hos legene og på sykehusene.

Før elektronisk helsekort kan tas i bruk må alle helsestasjoner være tilknyttet Helsenett. Norsk Helsenett er eid av staten og tilbyr tjenester som skal sikre elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren. Per i dag er nær 59 % av kommunene og ca 95 % av fastlegene tilknyttet Helsenett.

Elektronisk kort

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet startet utviklingen av elektronisk helsekort i 2007, med rapporten «Fra veske til skjerm». Liv laga, Ammehjelpen og Fødsel i Fokus representerer brukerne i arbeidet. Kortet skal være utformet slik at all viktig informasjon blir fylt ut riktig, ved hjelp av obligatoriske felter og hjelpetekster. I tillegg skal personvern og brukerens rett til medvirkning ivaretas.

Sannsynligvis blir det en pilot i et fylke, før kortet rulles ut i hele landet. Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Cecilie Daae kan ikke love at kortet skal være klart innen en gitt dato.

– E-helse får mye oppmerksomhet nå, med bl.a. utvikling av kjernejournal, som også vil få konsekvenser for utvikling av helsekort for gravide. Saken skal opp i nasjonal strategigruppe for E-helse og i strategiplanen Samspill 2.0, forteller Daae. Retningslinjene skal på sikt revideres, men nye retningslinjer for barselsomsorg er nå første prioritet.

Hvor skal du føde?

Lurer du på hvor du kan føde eller hvor langt det er til nærmeste sykehus? Vi har laget en oversikt over alle fødeenhetene i Norge slik at du lett kan se hva som ligger hvor av kvinneklinikker, fødeavdelinger og fødestuer. Alle stedene er også lenket opp i en tabell som kan sorteres.

Norsk fødselsomsorg er differensiert, dvs. den er delt i tre nivåer der seleksjonskriterier avgjør hvilket nivå kvinnene kan føde på.

  • Hvis mor eller barn er syke eller det er fare for at de blir det, må mor føde på kvinneklinikk. (Regionssykehus hvis hun trenger ekstra oppfølging)
  • Hvis det er en risiko for komplikasjoner, men lav risiko for at barnet trenger intensiv hjelp kan hun føde på en fødeavdeling.
  • Bare når kvinnen sannsynligvis vil føde uten komplikasjoner og uten ekstra hjelp til henne og barnet får hun lov til å føde på fødestue. Tre fødestuer er forsterket, dvs. de kan utføre keisersnitt i spesielle tilfeller.

I tillegg kan du velge hjemmefødsel.

Fødestedene er markert med ulike farger:

  • Grønn: fødestue
  • Turkis: forsterket fødestue
  • Blått: fødeavdeling under 600
  • Fiolett: fødeavdeling over 600
  • Rosa: kvinneklinikk
  • Rødt: kvinneklinikk, regionsykehus


Vis Fødested i et større kart

Tabellen under viser hvilke regionale helseforetak (RHF) og helseforetak de ulike institusjonene tilhører, og antall fødsler i 2007 og 2008 (Kilde: Medisinsk fødselsregister.)

Fødesteder i Norge, kan sorteres, klikk på overskrift. (Sortering fungerer ikke akkurat nå, vi jobber med å løse saken).
RHF Helseforetak Institusjon Alt. navn Type 2007 2008 Lenker
Midt Nordmøre og Romsdal Kristiansund Fødeavd 397 422 Nettside
Midt Nordmøre og Romsdal Molde Fødeavd 563 542 Nettside
Midt Nord-Trøndelag Levanger Fødeavd 954 993 Nettside
Midt Nord-Trøndelag Namsos Fødeavd 403 539 Nettside
Midt St. Olav Orkdal Fødeavd 501 513 Nettside
Midt St. Olav St. Olav KK 3382 3571 Nettside
Midt Sunnmøre Volda Fødeavd 336 415 Nettside
Midt Sunnmøre Ålesund KK 1389 1317 Nettside
Nord Finnmark Alta Fødestue 113 90 Nettside
Nord Finnmark Hammerfest Fødeavd 397 411 Nettside
Nord Finnmark Kirkenes Fødeavd 246 264 Nettside
Nord Helgelandssykehuset Brønnøysund Fødestue 46 37 Nettside
Nord Helgelandssykehuset Mo i Rana Fødeavd 328 350 Nettside
Nord Helgelandssykehuset Mosjøen Fødestue 39 42 Nettside
Nord Helgelandssykehuset Sandnessjøen Fødeavd 307 278 Nettside
Nord Nordlanssykehuset Bodø KK 1029 1077 Nettside
Nord Nordlanssykehuset Lofoten Forsterket fødestue 153 138 Nettside
Nord Nordlanssykehuset Steigen Fødestue 10 Nettside
Nord Nordlanssykehuset Vesterålen Stokmarknes Fødeavd 315 291 Nettside
Nord UNN Harstad Fødeavd 418 335 Nettside
Nord UNN Midt-Troms Finnsnes Fødestue 121 125 Nettside
Nord UNN Narvik Fødeavd 231 269 Nettside
Nord UNN Sonjatun, Nordreisa Fødestua i Nord-Troms Fødestue 20 21 Nettside
Nord UNN Tromsø UNN KK 1522 1542 Nettside
Sør-Øst Akershus Akershus Ahus KK 4219 4256 Nettside
Sør-Øst Innlandet Elverum Fødeavd 973 969 Nettside
Sør-Øst Innlandet Gjøvik Fødeavd 802 787 Nettside
Sør-Øst Innlandet Kongsvinger Fødeavd 592 607 Nettside
Sør-Øst Innlandet Lillehammer Fødeavd 1024 1163 Nettside
Sør-Øst Innlandet Tynset Fødestue 74 93 Nettside
Sør-Øst Innlandet Valdres Fødestue 44 35 Nettside
Sør-Øst Oslo US Rikshospitalet KK 2201 2243 Nettside
Sør-Øst Oslo US Ullevål KK 6642 7064 Nettside
Sør-Øst Sørlandet Arendal Fødeavd 1099 1092 Nettside
Sør-Øst Sørlandet Flekkefjord Fødeavd 400 469 Nettside
Sør-Øst Sørlandet Kristiansand KK 1978 2032 Nettside
Sør-Øst Telemark Telemark Skien KK 1718 1801 Nettside
Sør-Øst Veste Viken Asker og Bærum Fødeavd 2697 2611 Nettside
Sør-Øst Veste Viken Buskerud Drammen KK 1785 2017 Nettside
Sør-Øst Veste Viken Hallingdal Fødestue Nettside
Sør-Øst Veste Viken Kongsberg Fødeavd 524 508 Nettside
Sør-Øst Veste Viken Ringerike Fødeavd 798 860 Nettside
Sør-Øst Vestfold Vestfold Tønsberg KK 2009 2095 Nettside
Sør-Øst Østfold Østfold Fredrikstad KK 3021 3102 Nettside
Vest Bergen Haukeland KK 4972 5184 Nettside
Vest Bergen Voss Fødeavd 435 420 Nettside
Vest Fonna Haugesund Fødeavd 1393 1506 Nettside
Vest Fonna Odda Forsterket fødestue 70 55 Nettside
Vest Fonna Stord Fødeavd 479 489 Nettside
Vest Førde Førde KK 769 757 Nettside
Vest Førde Lærdal Forsterket fødestue 76 95 Nettside
Vest Førde Nordfjord Fødeavd 279 291 Nettside
Vest Stavanger Stavanger KK 4511 4582 Nettside
Sør-Øst Oslo US Føderiket Rikshospitalet Fødestue ? ? Nettside
Sør-Øst Veste Viken Rjukan Fødestue 32 27 (nedlagt i 2008)

Doula Madeleine flytter til Norge

Madeleine Gran har i fire år vært doula i New York City. Nå flytter hun hjem til Norge og ønsker å fortsette sin doulagjerning her. Hun blir fortsatt rørt over å få være en støttespiller for fødende kvinner og deres partnere.

– Første gang jeg var med på en fødsel var på et sykehus på Manhattan. Et av de beste vil jeg si, for de hadde en fødselsstue, som ikke er vanlig her, og et program som lot illegale og fattige føde der uten forsikring. De hadde også et frivillig doula program, som gjorde at alle som fødte der fikk tilbudet om å ha en doula tilstede.

Kvinnen var fra Tibet og snakket nesten ikke engelsk. Hun rettet all sin energi innover, og ymtet nesten ikke et ord under hele fødselen. Hun ville at jeg skulle være der og holde hånden hennes, mens mannen hennes holdt den andre hånden, men ingen andre forstyrret henne med spørsmål om smertelindring osv. Hun var fantastisk, og fødte en nydelig sønn. Jeg gråt hele veien hjem. Og nå, etter kanskje 50 fødsler, gråter jeg fortsatt litt i det jeg forlater sykehuset eller familiens hjem.

Doula i fire år

Doula Madeleine GranMadeleine Gran er 34 år og fra Larvik. Hun er utdannet innen film, og flyttet til Brooklyn for nesten 7 år siden. For 4 år siden leste hun en bok som het Doula-boken, og bestemte seg med en gang for at det var dette hun ville gjøre.

– Jeg var så glad for å finne ut at det var noen som drev med akkurat dette, og trist for at noen kvinner og deres partnere måtte gjennomgå så mye grusomt rundt omkring på sykehusene på den fineste dagen i deres liv, fødselsdagen til deres barn.

Siden det har hun blitt sertifisert som fødselsdoula og postpartumdoula gjennom DONA. DONA står for Doulas of North America, men de har skiftet navn til DONA International, og folk er nå knyttet til organisasjonen over hele verden. Her i Norge har vi Norsk Doulaforening, stiftet på initiativ fra noen kvinner som sertifiserte seg gjennom den svenske organisasjonen ODIS.

Alltid lære nytt

Doula Madeleine Gran og fødekvinne

Madeleine holder også fødselsforberedende kurs, og er sertifisert gjennom Lamaze.

– I tillegg til det har jeg kurs bak meg som homeopati, reiki, body talk, massage for den nyfødte, gravid yoga. Som doula vil jeg aldri stoppe med å lære nye ting og utvikle enda mer forståelse for alt som ligger rundt en fødsel. Og det er mye.

Støtte og trygghet

Hva er det viktigste en doula gjør?

– Det viktigste en doula gjør er å gi kontinuerlig støtte til kvinnen og hennes partner. Dette gjelder helt fra begynnelsen av når du møter klienten. Man skaper et forhold med trygghet. Jeg kan få telefoner og e-post fra klienter som lurer på all verdens ting rundt fødsel og graviditet, og det er min jobb å svare på det hvis jeg kan, eller referere til andre profesjonelle hvis det ikke ligger innenfor mitt område. En doula gir f.eks. ingen medisinske diagnoser og vil straks referere til doktor eller jordmor.

Under fødselen er jeg med dem hele veien, ofte hele døgn i hjemmet før vi drar til sykehuset. Der jobber vi som et team; kvinnen, som har den hardeste jobben, partneren, som kjenner og elsker henne, og meg, doulaen som med erfaring kan skape trygghet og bekreftelse.

Vi har forskjellige roller. Vi samarbeider og bytter på det fysisk tunge. Prøv f.eks. å holde en gravid som bare vil henge i armene dine under hver rie hvert tredje minutt mens hun trenger muntlig bekreftelse og øyekontakt i timevis. Da er det godt å være flere.

Etter fødselen hjelper jeg til med amming, søvn for baby, svøping, bading, bæreslynger, brystpumper og hva det måtte være. Kanskje de bare trenger litt ryddehjelp, noe mat og et par timer på øyet. Overgangen og forandringen i livet etter en fødsel kan være overveldende.

Å føde i New York City

I New York nærmer prosentandelen av kvinner som tar keisersnitt seg 40 prosent. Mange gravide par må selv ta initiativet til å finne ut om de forskjellige alternativer de har. Det er stor forskjell på å føde hjemme eller i en fødestue, enn i «Labor and Delivery» (fødeavdeling). Det er også stor forskjell på om du velger en doktor eller en jordmor. Du kan, om du ikke er i en risikogruppe, mer eller mindre velge om du vil ligge i en sykehusseng med intravenøs, oksygenmaske, maskiner som piper og folk som løper inn og ut, eller stille og rolig i et badekar.

Hvordan har det vært å jobbe som doula i NY?

– Noen føler seg tryggere med maskiner og smertestillende, og trygghet er det viktigste. Så uansett hva slags fødsel de ønsker seg, er jeg tilstede for å gi den støtten de trenger. I NY er det mange forskjellige kulturer og tradisjoner innen fødsel. Jeg har hatt klienter fra Tibet, Kina, Latin-Amerika, Europa og USA, alle med forskjellige oppfatninger og ønsker. Jeg hadde en klient fra Kina og for henne var ikke amming aktuelt, dessuten skulle barnet hennes, siden det var en gutt, sendes tilbake til Kina. En annen klient var jødisk ortodoks, og hun trengte spesielt en doula til å gi henne fysisk kontakt da mannen ikke har lov til å ta på kvinnen under fødsel. Som doula er det viktig å legge egne meninger og fordommer tilside, for absolutt alle kvinner fortjener trygghet i barnefødsel og tiden før og etter.

Flytter til Norge

Etter å ha jobbet som doula i New York i fire år, kommer Madeleine snart tilbake til Oslo. Hun ønsker å fortsette som doula her

– Jeg gleder meg veldig til å jobbe i Norge. Spesielt håper jeg på et samarbeid med andre doulaer, og på å bli kjent med jordmødre. Ikke mange vet hva en doula er, og ofte blir jeg møtt med: ”Men er ikke det jobben til jordmor og partner?”

Det er klart det er fantastisk når jordmor er hos deg under hele fødselen, men ofte har jordmor flere pasienter, og ikke tid til å forklare hva som skjer, til å massere deg, foreslå forskjellige posisjoner, tappe i et bad, gi deg visualiseringer, counterpressure, osv. Som doulaer er vi også i hjemmet ditt før det er tid for jordmor å komme eller dra til sykehuset.

Det tar også litt av presset på partner. Jeg drar også hjem til mine klienter i dagene etter for å følge opp med ammehjelp og spørsmål de måtte ha. Man har mye tips på lager etter å ha tilbrakt tid med mer enn hundre forskjellige familier. Mange som har født i Norge, eller vært tilstede under en fødsel, syntes dette høres ut som et fabelaktig tilbud som er veldig viktig.

Nettverk

Foreløpig finnes det ikke så mange doulaer i Norge, men det blir stadig flere, og etter hvert vil de fleste gravide ha hørt om mulighet for å ha en doula med seg i fødsel. Man kan utdanne seg som doula for eksempel gjennom ODIS kurs, eller på Doulaskolen i Oslo. Det nytter ikke å jobbe alene som doula, man er avhengig av et nettverk, og det håper Madeleine å bli en del av.

– Det er veldig viktig at doulaer samarbeider og backer hverandre opp. Jeg har alltid en partner som kan dra på fødselen hvis noe skjer, eller jeg er på en annen fødsel.

Vi må huske at tradisjonen ved å ha en kvinne tilstede under fødsel er gammel. Folk over hele verden har skjønt hvor viktig fødsel er når du selv står oppi det. Spesielt kan det være utrolig sårbart for kvinnen som går igjennom store forandringer fysisk og psykisk, og for mange er det meget spirituelt. Å holde fødselen rolig, intim og ivaretatt, er viktig for henne. Det er også viktig å ta godt vare på partner. Det er ikke lett å se kvinnen du er så glad i gjennomgå så mye.

Velge rett doula

Men hvordan går man frem om man ønsker å ha med seg en doula? Og hvordan forløper det seg frem til fødsel?

– Det kan være greit å intervjue flere doulaer, for å finne noen man er komfortabel med. Det burde ikke koste noe å intervjue en doula, og det er fint å møtes på en kafe et sted begge parter lett kan komme til.

Når du har valgt din doula, burde det være et møte i hjemmet til den gravide, siden det er der dere antagelig skal møtes under fødselen. På dette møtet, ca. en måned før termin, diskuterer man gjerne preferanser for fødselen, slik den gravide og partner ser for seg fødselen, forventninger og bekymringer.

Det er viktig for en doula å forstå hva klienten ønsker. Jeg holder også gjerne et mini fødselsforberedende kurs for de som ikke har vært med på det. Etter dette møtet er doulaen ”on call” frem til selve dagen, og de gravide kan ringe og sende e-post om spørsmål og bekymringer.

Jeg liker også å få en liten oppdatering etter møter med doktor/jordmor. Når riene begynner, vannet går, proppen faller ut eller det er en annen forandring i graviditeten er det greit å ringe din doula. Da vet jeg at noe er på gang og at jeg kanskje skal på en fødsel de neste dagene. Jeg drar til klienten min så snart de vil det, men jeg oppfordrer henne til å bruke den første tiden til å sove, spise, se en film og slappe av så mye som mulig. Når veene blir sterkere og hun ikke lenger kan distrahere seg selv pleier jeg å komme, men det er alltid deres valg når dette skjer. En doula burde være klar til å komme når klienten ønsker det.

En doula er der under hele fødselen, og gjerne noen timer etterpå til det er naturlig å la den nybakte familien absorbere det nye medlemmet. Deretter følger doulaen opp med et postpartum besøk. Her er det forskjellig hva folk trenger. Det er greit å snakke om fødselen, spørre om utstyr hvis man ikke vet hvordan det brukes (f.eks. en bæreslynge), amme, slik at doulaen kan gi deg tips, lære sovetriks, svøpetriks osv.

Noen doulaer er også postpartum doula. En slik doula kommer hjem til deg i dagene etter fødsel og hjelper til. En doula er ikke der for å erstatte mor eller far, men hjelpe med råd og veiledning.

Mer informasjon

Hvis du selv ønsker en doula, eller bare vil vite mer om det å være doula, kan du gå inn på disse sidene:

Bokprosjekt med historier

Vi har fått en henvendelse fra forfatter Marta Breen som skal skrive om brukernes opplevelser med fødeselsomsorgen. Vil du dele din historie? Ta kontakt med forfatteren: marta.breen@gmail.com

Av Marta Breen

Bokprosjektet «Fødefabrikken» skal ta for seg dagens fødselsomsorg i Norge, med vekt på det mye omtalte fødekaoset på Ullevål sykehus.

Undertegnede var selv førstegangsfødende i januar 2007, og jeg hadde – som alle andre i samme situasjon – mye å forberede meg på mentalt. Men ettersom jeg sogner til det overfylte Ullevål sykehus, fikk jeg en del tilleggsbekymringer som: «Kommer jeg til å avvist i døra og sendt hjem igjen med rier? » «Blir jeg sendt til et annet sykehus? » «Får vi plass på sykehushotellet? » «Vil noen ha tid til å lære meg å amme?» etc.

Det er et kjent faktum at Ullevål betjener langt flere fødsler enn hva de har kapasitet til,. I 2006 ble det kjent at sykehuset avviste 2000 kvinner i året, flere av dem i fødsel. Mange får ikke plass på fødestuene og må ta til takke med kontorer eller korridorer.

En fersk svensk undersøkelse viser at gravide som blir avvist ved sykehusdøra og sendt videre, får verre fødsler enn andre. Forskning viser dessuten at de psykososiale forholdene omkring fødsler har stor betydning for fødselsforløpet. Uro, engstelse og stress kan føre til at det som ellers ville blitt en naturlig og positiv fødselsopplevelse, ender i keisersnitt.

De siste 100 årene har norsk fødselsomsorg beveget seg fra fødsel med hjelpekone, til dagens sentraliserte og høyteknologisk sykehusfødsel. Mange fødende i Oslo vil nok gå så langt som å kalle det en industrialisert fødselsomsorg. Jeg mener det er på tide å se på de siste tiårenes utvikling og spørre oss om hva slags fødselsomsorg vi egentlig ønsker oss i dette landet.

Mens våre tippoldemødre lå 14 dager til sengs etter en fødsel, sendes kvinner i dag hjem fra klinikken etter to dager. Sykepleiere jeg har snakket med sier at en av ulempene med denne praksisen er at de ikke får tid til å observere samspillet mellom mor og barn, og dermed unngår de å fange opp det de kaller «risikotilfeller».

Fødetilbudet i Norge trues av sentralisering og nedleggelser. Mens gravide i Oslo og Akershus risikerer å bli avvist på overfylte avdelinger, må fødende i distriktene reise milevis i ambulanse uten jordmorfølge. Ofte opplever man også sommerstengte fødeavdelinger.

Det at liggetiden på sykehusene er så kort, stiller store krav til helsestasjonenes oppfølging, spesielt når det gjelder førstegangsfødende og alenemødre. Det er for eksempel sjelden mor og barn behersker amming etter to netter på et sykehushotell. Det er derfor et paradoks at behovet for hjelp ved helsestasjonen økes uten at stasjonene får tilført ressurser.

I arbeidet med boka kommer jeg til å intervjue en rekke kvinner som har ulike opplevelser på området, initiativtakerne til Aksjon mot fødekaos/Liv laga, samt jordmødre og annen ekspertise. Jeg kommer også til å bruke mine egne erfaringer fra Ullevål sykehus – jeg lå innlagt i ni dager i forbindelse med fødselskomplikasjoner i januar 2007.

Bokas temaer i stikkordsform:

  • Er fødselsomsorgen på dagens overfylte sykehus forsvarlig?
  • Hva kan konsekvensene bli dersom nedprioritering av fødeenheter og helsestasjoner fortsetter?
  • Vil vi i framtiden se at private fødetilbud kommer sterkere inn på markedet, slik at velstående kan kjøpe seg den fødselshjelpen de ønsker, slik tendens er i andre land?
  • Hva ønsker fødekvinner seg egentlig av den statlige fødselsomsorgen? (Hva er «drømmefødselen»)
  • Et historisk perspektiv på fødselsomsorgen, og en guide/oversikt til hvilke typer fødetilbud som finnes per i dag.

Med vennlig hilsen
Marta Breen