Demonstrasjon i Narvik i 2008

1. april 2008 var det demonstrasjon i Narvik på grunn av varslet sommerstenging.

Invitasjon

I regi av Aksjonskomiteen for Narvik sykehus og Liv laga.

Dato: 1. april 2008
Klokken: 18.00
Sted: Rådhusplassen
Innleder og ordstyrer: Dagny Pettersen – Aksjonskomiteen for Narvik sykehus

Appellanter:

  • Aksjonskomiteen for Narvik Sykehus og styremedl. Liv Laga Eva Vassdal (se appell lenger ned)
  • Varaordfører i Narvik kommune Tore Nysæter
  • Narvik Næringsforum Åsunn Lyngedal
  • Ordfører i Ballangen Kommune Anne-Rita Nicklasson
  • LO i Ofoten og Aksjonskomm. For Narvik Sykehus Anita Fjellfoss
  • ÅPEN MIKROFON
  • Narvik Sykehus Tillitsvalgt Leger Stein Johansen

Vi vil samles på Rådhusplassen i en protestdemonstrasjon mot sommerstengt fødeavdeling i Narvik. I år skal fødeavdelingen stenges i fem uker tiltross for at Brustad uttalte i fjor at ingen fødeavdelinger/-stuer skulle stenges av økonomi alene.

Vi vet at Narvik fødeavdeling hadde fått vikarene på plass og sommerturnusen ordnet, med en gynekolog for alle fem ukene. Det blir for oss derfor ubegripelig at man velger å stenge fødeavdelingen vår i også.

Tatt i betraktning av at besparelsene i fjor kom på kun 239.000 kroner så blir det enda vanskeligere å forstå hensikten…

Vi oppfordrer alle i Narvik og nabokommunene til å møte opp!

Vis at vi ikke finner oss i slik håndtering av Ofotregionens blivende mødre, fedre og deres ufødde barn!

Det er vår fødeavdeling og vårt sykehus! Vi er stolte av de menneskene som jobber der og som gir oss trygghet og hjelp når vi trenger det!

Eva Vassdals appell

Det å vente et barn og det å få bli forelder er et stort øyeblikk i livet. Det er det største man kan få oppleve. Ingenting betyr vel mer for oss enn ongan vårres og det allerde fra de er i mors liv.
Det burde være en selvfølge at den tiden ei kvinne går gravid og den tia når ho skal føde sku være  prega av mest mulig trygghet, ro og forutsigbarhet.
Sommerstenging av fødeavdeling skaper i alle fall ikke trygghet – tvert i mot, det øke stress, utrygghet og usikkerhet for både mor og barn. 
Det er heldigvis ikke så ofte ting går galt, men dessverre vet vi alle at det av og til gjør det. Snakke man med folk er historian mange, og ikke sjelden har minutta og små marginer vært avgjørende for utfallet.
Æ kan derfor ikke med mitt sunne fornuft forstå korsn noen våge å sett en prislapp på sommerfødende og demmes barn – korsn kan man mene at det er i orden å gje disse gravide et adskillig dårligere tilbud enn ellers om året?
Ka om nåkka går galt
Går det galt med en eneste er det en før mye og det menneskelige tapet eller lidelsene kan man ikke sette en pris på.
Ved å øke avstand til fødselshjelp og mulighet til akutthjelp så fjerne man ”sikkerhetsnettet”.
Æ stille mæ undrende til at ei håndfull menneska i ledelsen til UNN kan begrunne ei sommerstenging med at det er ”faglig forsvarlig”  å sende ei kvinne i fødsel på en ekstratur på 12 mil –  det betyr at fra Kjøpsvik blir reisen på godt over 20 mil …Det er langt det…
Æ sku ha likt å sett dem ta den turen sjøl i samme tilstand eller sendt sine nærmeste av gårde.
I evalueringa fra i fjor kom det frem at sommerstenginga gikk greit.
Kem gikk det greit førr – vi som fødte blei nu i alle fall ikke spurt.
At det ikke er greit førr ei  kvinne i fødsel å måtte belage sæ på en ekstra kjøretur på 12 mil sir sæ vel sjøl.
Alle som har født og alle med en smule innlevelsesevne skjønne jo at man ikke ønske å sitt fastspent i en bil lenger enn nødvendig når rian kommer. Det å bagatellisere ei kvinne i fødsel sine smerte er førr mæ uhørt.
Spesielt ikke når vi har ei fullgod fødeavdeling her i Narvik med et dyktig personell. Ei fødeavdeling som er åpen alle de andre månan i året…
At det er greit å stenge sommerstenge fødeavdelinga førr UNN ledelsen kan æ nu egentlig ikke heller forstå – for det å være med på å kalkulerer inn en ekstra risiko på vegne av andre sine ufødte barn burde ikke gje dem ei god nattesøvn eller ei god samvittighet. 
Stenginga i år er vedtatt til tross for at det fra i fjor viste seg å være lite penger å spare og at fødeavdelinga vårres i år allerede hadde ferieturnusen klar.
Æ stille mæ svært undrende til kor Helseministeren er oppi det hele – kor er ho nu når helseforetakan tydeligvis gir blaffen i de føringan ho kom m i fjor – nemlig at ingen fødeavdelinger skulle sommerstenges av økonomi alene.
Æ synes det er svakt at vi ikke får svar fra Helseminister på alle vårres henvendelsa og at ho velge å ikke gripe inn. I år har det absolutt ikke stått om tid.
Æ er meget skuffet siden æ personlig opplevde ho som engasjert og forståelsesfull i fjor. I min naivitet var æ sikker på at det ikke ville bli en gjentakelse i år…
Vi har mista tilliten til Helseforetakan, kan vi da ha tillit til vårres Helseminister når ho lar dem få fritt spillerom?
En ting er i alle fall sikkert at ord uten handling har ikke nåkka betydning.
Til sist vil æ bare si at hensikta mi er ikke å sykeliggjøre et svangerskap og en fødsel, men vi vet alle at en fødsel er en form for en akutt situasjon, og at ei kvinne i fødsel er fullstendig avhengig av hjelp fra andre.
Det at vi har så lave tall på død og skade på mor og barn i forbindelse med svangerskap og fødsel er nettopp fordi at vi har et svært godt fødetilbud i Norge.
Er det da rimelig at vi skal finne oss i å se på at man bygge ned et eksisterende godt tilbud og øke avstanda til fødselshjelp – og det i et land med SÅ god økonomi?
Det skal være trygt å bli født her nord
Det skal være godt å vokse opp her
Det skal være mulighet til hjelp når vi treng det –  som ung og som gammel!
Ønske vi befolkningsvekst og at unge skal etablere sæ og blii her så  må vi kjempe videre førr å bevare det gode lokalsykehuset vårres  – for det er en av bærebjelkan her i Ofoten!!!

Kvinnedagen 8. mars

For mange er dessverre Kvinndagen noe for ekstrimister og den favner ikke bredt nok. Mange er ikke enige i hovedparolene. Men, det er ikke noe i veien for å gå i tog sjøl om man ikke kan skrive under på alle parolene. Det er bare å lage sine egne plakater! Dessuten håper vi at så mange som mulig møter opp på parolemøtene, kanskje vår sak kommer på topp?

Plakatene er lagt ut som pdf og ser ca slik ut:

Last ned i A4-størrelse.

A3-størrelse

A2 er delt opp i fire A4-ark. Skriv de ut hver for seg og lime/tape de sammen til de fire ulike plakatene. Hvis du bare vil skrive ute én plakat må du likvel åpne alle fire filene og skrive ut én side i hver:

Lokale markeringer

Adressa april 2008

En forkortet versjon av innlegget ble trykket i Adresseavisas side 40, 4. april 2008.

Adressa skriver 29.03 om Ann Mari Almli som måtte bytte fødestue – og fødeavdeling – midt under fødselen.
Innsparingene i helsevesenet når nye høyder – eller bunnoteringer – når fødende sendes fra bygning til bygning under fødselen. Ved hvilke andre inngrep ville man flyttet pasienten fra bygg til bygg? Vi ser for oss en meniskoperasjon som trekker ut pga uforutsette forsinkelser. Dessverre skal operasjonsstua stenge for dagen, og pasienten frakobles alt utstyr, dekkes til og kjøres gjennom korridorer m.m i store smerter – for å komme over i nabobygget. I nabobygget er det fullt, men man klarer etter litt styr å få lediggjort en ny operasjonsstue hvor man kan fortsette inngrepet. Eller kanskje er det bare fødekvinner man kan gi en slik uverdig behandling?
I sommer blir det enda trangere. Da skal fødende fra flere andre sykehus stues inn sammen med alle Trondheimsfødende, på halv kapasitet. Dersom de når frem i tide. Dersom ferger og bruer holder åpne når det trengs, og dersom babyen har anstendighet til å melde sin ankomst i god tid før selve nedkomsten. Korridorplass er vel tross alt bedre en å føde alene i veikanten i nattemørket, med en panikkslagen pappa som eneste helsehjelp og trøst.
Korridorplasser innebærer alltid at noen får mindre omsorg og oppmerksomhet enn det som er satt som minstestandard ved avdelingen. Korridorplasser innebærer sjelden at man setter inn ekstra personell, de som er på jobb må bare jobbe hardere, mer effektivt og gjøre sitt beste for å få endene til å møtes faglig sett. En avdeling er bemannet og utstyrt for et visst antall senger/pasienter. Ethvert overbelegg er nettopp det, overbelegg. Hvilket innebærer at det ikke er plass til alle.
Hva er det som gjør at sykehusledelsen med god samvittighet kan si at kvelds-, natt- og sommerfødene kan avskrives med mindre faglig oppfølging og et dårligere tilbud? Er det færre eller mindre kompliserte fødsler om sommeren eller natten? Har de ansatte som tildeles kvelds- og nattevakter ekstra kvaliteter som gjør det mulig å yte mer omsorg på mindre tid? Eller handler kvaliteten på tilbudet kun om flaks eller ikke flaks? Hvor de heldige klarer å plassere hele fødselsforløpet mellom 8 og 20 på en hverdag utenom fellesferien?
Fødsels- og barselomsorgen skal trygge den nybakte mammaen i hennes nye rolle, enten det er første eller fjerde barnet. Amming skal etableres, og tilknytningen mellom mor og barn skal sikres på best mulig måte. Dersom man føder om sommeren eller natten er dette tydeligvis mindre viktig – eller lettere å få til på kort tid.
Man skulle tro at det var motsatt. At den nybakte mammaen som først møtes med usikkerhet og utrygghet om hvor hun skal føde, om det er plass til henne, om hun vil nå frem i tide, og om avdelingen i det hele tatt er åpen, får større behov for omsorg og faglig oppfølging. At stress og utrygghet og korridorplass gir enda større utfordringer i forhold til amming. At pappaen/partneren som desperat prøver å trøste og trygge, midt i sin egen usikkerhet, trenger enda mer bekreftelse på sin rolle som støtte for mor.
Dersom målet er å spare penger for enhver pris, blir det nettopp det man må betale. Enhver pris. Hvor mye koster fødselsskader og fødselsdepresjoner som kommer som følge av dårlig oppfølging?
Enda mer innsparende vil det kanskje være å forløse alle kvinner med planlagt keisersnitt mellom klokken 8 og 20, for så å administrere morsmelkerstatning og sende mor og barn hjem med lykke på reisen. Langt fra alle WHOs anbefalinger, men akk så økonomisk besparende! Eller?

Plan for helhetlig omsorg 2007

Myndighetene startet våren 2007 arbeidet med en ny plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Vi var aktive i prosessen.

Pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) beskriver bakgrunnen for planen og prosessen med den..

Departementet hadde møter med alle involverte organisasjoner og fagmiljøer, i tillegg til at vi møttes til et seminar. Fødeaksjonen møtte departementet 12. april.

På seminaret 30. mai. 2007 (program, doc) holdt vi og Lokalsykehusaksjonen innlegg på vegne av brukerne. Ammehjelpen var også representert på seminaret.Se vårt innlegg i nettleseren eller last ned med som PowerPoint-fil eller pdf-fil (begge med notater).

Fødeaksjonen, med representanter fra Narvik, Oslo og Kristiansand, deltok også på et høringsmøte 16. oktober 2007.

Departementet sendte et problemnotat på høring 23. september, med svarfrist 4. november. Notatet og alle høringssvarene ligger på HODs nettsted.

Takk for alle innspill vi fikk i denne runden! Resultatet kan du lese i vårt høringssvar (pdf).

Valdres fødestogo trues

Valdres fødestogo på Fagernes kan bli nedlagt sommeren 2009. En nedleggelse vil gi alle gravide i regionen, også de som ikke føder på fødestua, et mye dårligere tilbud.

Valdres ligger i Oppland fylke og består av kommunene Nord- Aurdal, Sør- Aurdal, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Vang og Etnedal. Fødestua ligger i Fagernes. Nærmeste byer – og fødeavdelinger er Gjøvik (9,5 mil), Lillehammer (11 mil) og Hønefoss (12,5 mil). I nedre Valdres er avstanden kortere, i øvre Valdres kan det ta 3 timer å kjøre til nærmeste by.

Det er ingen faglige grunner til å legge ned fødestua � tvert imot. Kvaliteten på tilbudet er god og det er lang vei til nærmeste fødeavdeling. Fødestua tilbyr det andre strever for å få til: kontinuitet for brukerne og barselomsorg. Fødestua har en sentral rolle i lokalsamfunnene og regjeringspartiene har lovt å ikke svekke fødetilbudene.

Regjering og storting kan i løpet av måneder vedta endringer i organisering og finansiering av helsetjenestene for gravide og fødende. Endringene kan slo beina under det eneste argumentet for nedleggelse: økonomi.

Onsdag 3. desember avgjøres fødestuas videre skjebne. Styret i Sykehuset Innlandet, som eier Valdres fødestogo, skal da behandle neste års budsjett. Sykehuset på Gjøvik skal spare 8 millioner og mener at de ved å legge ned Valdres fødestogo vil spare 1,5 millioner i 2009 og 4 millioner de neste årene.

Går vinninga opp i spinninga?

Liv laga mener at dette er et hårreisende forslag. Vi tviler på om det er mulig å spare så mye på en nedleggelse.

Legges fødestua ned vil behovet for følgetjeneste for fødende i Valdresregionen øke. Med en reisevei på opptil 3 timer med vanlig bil til nærmeste fødeavdeling, må de fødende få kjøre med ambulanse, og deres og barnas sikkerhet må bli ivaretatt av en jordmor. Gjøvik må m.a.o. fortsatt sørge for vaktberedskap i Valdresregionen.

Også en rekke andre tjenester vil kreve nye løsninger, slik som svangerskapskontroller, polikliniske henvendelser, Føllings prøve og 6-ukerskontroll.

På tvers av politikk
og fag

Enda viktigere enn det økonomiske aspektet, er at nedleggelse av fødestuer går på tvers av politiske signal og faglige anbefalinger. Fødestuer sikrer et desentralisert tilbud, de gir brukerne kontinuitet og god barselomsorg.

Pendelen i barselomsorgen har svingt fra et regime der mor skulle få ro og avlastning i mange dager � på bekostning av amming og tilknytning, til en situasjon der de nybakte foreldrene blir overlatt nærmest til seg selv på sykehuset, og må reise hjem etter to døgn. På fødestuene har de funnet den gyldne middelvei: Mødrene ligger på barsel til ammingen er godt etablert og de kan reise hjem trygge i sin nye rolle. Liv laga mener at fødeavdelingene må gjøre som fødestuene i stedet for å følge en dårlig trend: korte barselopphold med minimalt med omsorg.

Fagfolk har argumentert for at begreper «mor-barn-vennlig» bør endres til «familievennlig». Far er en del av den ferske familien og skal betraktes som det, ikke som en gjest. Skal fedrene og medmødre med lang reisevei inkluderes som en del av familien de første dagene etter fødselen, er det helt nødvendig med familierom på barselavdelingene eller betalt opphold på hotell i nærheten.

Nedleggelse rammer alle

Valdres fødestogo har strenge seleksjonskriterier. Hvilke kvinner som har lav risiko for komplikasjoner og derfor kan tilbys å føde ved fødestua vurderes både underveis i svangerskapet og i selve fødselsforløpet. Alle førstegangsfødene selekteres bort fra fødestua og må kjøre til Gjøvik, Lillehammer eller Hønefoss � så sant de rekker fram. Noen som kan føde i Valdres velger å føde ved en fødeavdeling, f.eks. hvis de ønsker epidural.

Valdres fødestogo gir helsetjenester også til de som ikke føder der, slik som svangerskapskontroller, poliklinikk og 6-ukerskontroll. De seks kommunene kjøper disse tjenestene av fødestua i dag. Kanskje kan helseforetaket spare på nedleggelse, men kommunene vil få problemer. Erfaring fra andre områder viser at nedleggelse har ført til et langt dårligere tilbud. Det kan være vanskelig å få til gode interkommunale løsninger med attraktive stillinger. Selv om kommunene er pålagt å ha en jordmortjeneste er det mange kommuner som ikke makter eller ikke prioriterer å gi sine gravide dette tilbudet.

Ved lang reisevei er jordmor fra fødestua med som følgetjeneste. Og etter fødselen er det mange, omlag hundre kvinner hvert år, som velger å reise hjem til Valdres og ha barseloppholdet på fødestua.

En nedleggelse av fødestua vil derfor ikke bare ramme de som føder der, men også alle andre gravide og fødende i regionen.

Faglig sterke

Hvert år blir det født i underkant av 200 barn i Valdres. Av disse blir i overkant av 20% født på fødestua � i 2007 var tallet 45. I 1997 ble det bestemt at fødestuer måtte ha minst 40 fødsler per år � men både regjering og storting påpekte at tallgrensen ikke skulle være absolutt. I dag argumenterer mange for at disse tallgrensene må bort, nettopp fordi de er blitt tolket som absolutte og fordi de ikke alene gir indikatorer om kvalitet. Blant annet må helsearbeidernes totale arbeid og erfaring også legges til grunn.

Jordmødres dyktighet må vurderes etter bredere kriterier enn kun fødselserfaring! På Valdres fødestogo yter jordmødrene både svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg og får slik bred erfaring og kompetanse med hele forløpet. I tillegg til erfaringen de får ved egen arbeidsplass hospiterer de også alle årlig på fødeavdelinger, og flere har tatt etterutdanning innen akupunktur og ammeveiledning. Det har ikke vært rapportert avvik eller klager til Helsetilsynet. Det er med andre ord ingen faglige grunner til å legge ned fødestua.

>

Gode grunner til å vente

Sykehuset Innlandet må innse at Valdres fødestogo er et nødvendig tilbud til lokalbefolkningen i regionen. Hvis helseforetaket insisterer på nedleggelse bør styret likevel vente med å fatte et vedtak i denne saken.

Soria Moria

I Soria Moria erklæringen skriver regjeringspartiene at regjeringen vil «opprettholde et desentralisert sykehustilbud, som blant annet sikrer nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud. Ingen lokalsykehus skal legges ned.» Fødestuer er ikke lokalsykehus, men fødestuer er med på å sikre befolkningen nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud.

Lykkeliten fødestue på Rjukan ble lagt ned uten at regjeringen grep inn. Vi mener dette er løftebrudd og krever at det ikke skjer igjen! Liv laga og andre kommer til å kjempe for at regjeringen griper inn hvis Sykehuset Innlandet beslutter å legge ned Valdres fødestogo.

Kontinuitet er det store målet

Fødestuer gir familiene kontinuitet: det er de samme menneskene som foretar svangerskapskontroller, forløser eller følger i ambulansen til nærmeste fødeavdeling, og tar seg av familien etter fødselen. Kontinuitet løftes fram som et mål for all svangerskaps- fødsels- og barselomsorg i hele landet. Å legge ned de tilbudene som allerede gir kontinuitet er flere skritt i feil retning.

Nye politiske premisser

Både et Dokument 8 forslag som behandles i Stortinget nå og en Stortingsmelding som Helse- og omsorgsdepartementer vil legge fram på nyåret, vil sannsynligvis føre til endringer i organisering av omsorgen. I tillegg har Helseministeren tatt initiativ til en stor samhandlingsreform. Med andre krav og finansieringsordninger vil det kanskje lønne seg for helseforetakene å opprettholde fødestuene.

Liv laga mener at helseforetaket må vente til disse sakene er ferdigbehandlet for å vite hvilke politiske premisser foretaket skal arbeide utfra.

Faglige råd

Før helseforetak gjør så drastiske endringer i tilbudet som å legge ned en fødestue, bør at de ansvarlige rådføre seg med Nasjonalt råd for fødselsomsorg. Rådet er bredt sammensatt av fagfolk og brukerrepresentanter med erfaring fra både distrikt og storby, fra kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Helseforetaket må også lytte til lokale aktører som primærbrukere, kommuner og ansatte.

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg av høy kvalitet er en investering i framtida. Omsorgen kan forebygge fysiske og psykiske problemer, samlivsbrudd og relasjonsproblemer. Skal potensielle foreldre våge å bosette seg i et område, og skal de våge å få barn, må de være trygge på at de får den hjelpen de trenger i de kritiske månedene og timene. Det er de i Valdres nå. Sykehuset Innlandet avgjør om de kan være like trygge i framtida.

Lenker

Bedriftssamarbeid

Vi vil gjerne samarbeide med andre organisasjoner og bedrifter. Vi hadde et godt samarbeid med en rekke organisasjoner og to sponsorer ved Brukerkonferansen 26. mai 2008, og vil gjerne bygge videre på de gode erfaringene.

Forslag til samarbeidsformer:

  • Utveklsing av logo/annonse på hverandres nettsider.
  • Kjøp av annonse i vårt blad og/eller på våre nettsider.
  • Samarbeid om prosjekter og arrangement.
  • Sponsing av enkeltprosjekter/arrangement
  • Gi medlemsfordeler til våre medlemmer.

På årsmøtet i 2009 vedttok vi at bedrifter kan bli medlemmer. Et bedriftsmedlemskap koster minimum 500 kr.

Ta kontakt med oss om du/dere ønsker et samarbeid.

Vanlig medlem – støttemedlem

Vi håper du vil være med å støtte arbeidet vårt ved å bli medlem eller støttemedlem! Er du usikker på om dette er noe for deg? Les Meld deg inn!

Vi ønsker en demokratisk organisasjon som kan representere alle som oppfatter seg som brukere av helsetjenesten, – uavhengig av kjønn, alder, legning, livssyn, politisk syn, økonomisk og sosial status, helsetilstand eller tjenestebehov og -ønsker.

Om kontingent, se nedenfor.

Vi håper å bli en sterk nasjonal organisasjon som kan representere brukerne på alle nivåer i helsevesenet, enten det er i møte med det enkelte sykehus og kommunehelsetjeneste, de regionale helseforetakene eller departementet, direktoratet m.v.

Hvem kan bli medlem?

Hvem som kan være medlem i Liv laga er omtalt i §2 Medlemskap i våre vedtekter.

”Alle som deler Liv lagas visjon kan være medlem. Det er mulig å være vanlig medlem (full kontingent) og støttemedlem (halv kontingent). Kun vanlige medlemmer har stemmerett i beslutningsorganer. Støttemedlemmer har møte- og talerett, men ikke stemmerett. Ikke-medlemmer kan gis talerett ved spesielle anledninger. Organisasjoner kan også bli medlemmer. Medlemskontingenten for organisasjoner fastsettes ut fra en egen beregningsnøkkel som bestemmes av årsmøtet. Utmelding fra organisasjonen skal skje skriftlig.

Bedrifter som ønsker å støtte Liv lagas arbeid kan gjøre dette i form av bedriftsmedlemskap. Bedriftsmedlemmer har ikke møte-, tale- eller stemmerett i beslutningsorganer.

Medlem som åpenbart skader organisasjonens virksomhet, eller som åpenbart bryter organisasjonens vedtekter eller årsmøtets vedtak, kan utestenges gjennom beslutning av styret.

Medlemmer som ikke har betalt kontingent gjennom to år får et skriftlig varsel om at de vil bli utmeldt, og blir så automatisk utmeldt en måned etter dette.»

Støttemedlem eller vanlig medlem?

Om du ønsker å være støttemedlem eller vanlig medlem er opp til deg. Kun vanlige medlemmer har stemmerett på årsmøtet og kan velges til tillitsverv. Som støttemedlem har du møte- og talerett i årsmøtet, men får ikke stemme og kan ikke velges til tillitsverv.

Som støttemedlem mottar du samme informasjon om organisasjonen og vårt arbeide som medlemmer med fulle demokratiske rettigheter.

Kontingent

Medlemskontingenten betales en gang i året. Medlemskontingenten fastsettes av årsmøtet jfr §4 i vedtektene. Per i dag er medlemskontingenten 200 kroner for vanlig medlem og 100 kroner for støttemedlemmer.

Du kan melde deg inn i Liv laga ved å fylle ut innmeldingsskjemaet.

Faktura for kontingent i inneværende år vil bli sendt ut på nyåret/våren og fortløpende ved nye innmeldinger. Du kan også betale kontingenten direkte til vår konto umiddelbart – da sparer Liv laga utgifter til fakturering. Merk betalingen med fullt navn til medlemmet kontingenten er for.
Vårt kontonummer 1254 05 43508
Lim inn i nettbank 12540543508

Introduksjon til Liv laga

Liv laga er en nasjonal brukerorganisasjon av og for foreldre og vordende foreldre i hele Norge. Alle som støtter arbeidet vårt kan bli medlemmer.

Liv laga arbeider for at alle som føder barn i Norge skal:

  • få den omsorg de trenger
  • bli møtt med respekt for sine valg og ønsker
  • være og føle seg trygge gjennom svangerskap, fødsel og barseltid

Fortsett å lese Introduksjon til Liv laga

Arbeidskart

Untitled Document <!– p.niv1 { font-size:12.0pt; font-family:Arial; font-weight:bold; } span.Arbeid { color:red; } p.niv2 { font-size:10.0pt; font-family:Arial; font-weight:bold; } p.niv3 { font-size:10.0pt; font-family:Arial; } span.Kropp { color:#FF6600; } span.tjenestene { font-family:Arial; color:#FFCC00; } span.rd { font-family:Arial; color:#99CC00; } span.Aktuelt { font-family:Arial; color:green; } span.om { font-family:Arial; color:#3366FF; } span.medlem { font-family:Arial; color:navy; } span.lenker { font-family:Arial; color:purple; } .overskrift { font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 14pt; font-weight: bold; background-color: #CCCCCC; margin: 2px; padding: 2px; } .notat { font-family: «Courier New», Courier, monospace; font-size: 10pt; } –>

Artikkel

Kladd

Ferdig

Korrektur

Publisert

Arbeid og meninger

Tema

Feriestenging

Nedleggelse

Kapasitet

Differensiert omsorg

Psykisk helse

Kvalitet

Sikkerhet

Prosjekter

Doula, tolk og avlastning

Forskning

Nasjonalt

Regionalt

Lokalt

Nasjonalt råd

Liv laga mener

Høringsuttalelser

Leserinnlegg

Bladet

Arrangement

Lokalarbeid

Nord

Midt

Vest

Sør-Øst

Kropp og psyke

Å bli foreldre

Forberedende kurs

Fysisk

Psykisk

Sosialt

Svangerskap

Livsstil

Når alt er flott!

Fysisk sykdom og forandringer

Psykisk sykdom og reaksjoner

Fødsel

Forberedelse

Forventning og redsel

Glede og skuffelse

Barseltid

Livsstil

Når alt er flott!

Fysisk sykdom og forandringer

Psykisk sykdom og reaksjoner

Kulturforståelse

Kulturelle sannheter

Språkbarrierer

Kulturbarrierer

Helsepersonells rolle

Rus

Personlige historier

Menn og partnere

Helsetjenestene

Basiskunnskap

Ansvarsfordeling

Begreper og definisjoner

Svangerskapsomsorgen

Fødselsomsorgen

Transport

Hotell

Ledsagers rettigheter

Barselomsorgen

Kurs

Fødsels og barselforberedende

Samlivskurs

Tilbakemeldingsskjema

Brukermedvirkning

Råd og veiledning

Rettig­heter

Lover, forarbeider, forskrifter

Informasjon

Forventningsavklaring

Menn og partnere

Få hjelp

Klagemal

Støttegrupper

Starte aksjoner

Til helsearbeidere

Aktuelt

Pressekontakt

Medieklipp

Liv laga i media

Andre medieklipp

Nytt fra Liv laga

Pressemeldinger

Nyhetsbrev

Blogg

Leserinnlegg

Høringer

Artikler fra bladet

Ny forskning

Om Liv laga

Kontakt oss

Sekretariat

Kart

Visjon og verdier

Årsmøte og styre

Arbeidsplan og strategi

Styret og bilder

Styremøter

Vedtekter

Årsberetning

Årsmøte

Valgkomité

Om organisasjonen

Lokallag

Historikk

Reklamefilm

Brosjyrer

Løpesedler

FAQ/OSS

Medlemskap og støtte

Innmeldingsskjema

Om medlemskap

Aktiv, passiv og støttemedlem

Frivillig arbeid

Støtte og skattefradrag

Fordeler

Sponsing / bedriftssamarbeid

Lenker og partnere

Nettsteder

Organisasjoner

Annonsører

Ansvarlige myndigheter

Stortinget

Departementet og direktoratet

Regionale helseforetak

Helseforetak og enkeltsykehus

Kommunene

Ressurser

Brosjyrer