Rapport fra doulaseminaret

Høsten 2010 arrangerte vi et doulaseminar. Last ned rapporten (pdf).

I rapporten skrive vi bl.a.:

Seminaret var fra vårt ståsted vellykket. Vi fikk samlet forskjellige fagfolk og legfolk, og fikk løftet fram problemer for denne kvinnegruppen i Helse-Norge – og ikke minst en forholdsvis enkel og effektiv løsning. I tillegg fikk deltakerne som ikke kjenner til doulaer generelt en bedre forståelse av doulaens arbeid. (…)

Vi som har båret prosjektet frem så langt har stor tro på doulaprosjektet som et forebyggende helsetiltak. Vi tror store summer kan spares inn ved å tilby tilrettelagte tjenester for kvinner i risikogrupper. På sikt kan gjerne ordningen utvides til andre enn innvandrerkvinner, slik som unge mødre, enslige, kvinner med funksjonsnedsettelse osv. . Vi vet at kompliserte fødsler koster både for samfunnet, det enkelte helseforetak, og ikke minst for menneskene involvert. Her kan både økonomiske og menneskelige kostnader reduseres betraktelig med en effektiv og forholdsvis billig ordning. Imidlertid har Liv laga for små ressurser til å dra dette i gang alene og vi er avhengig av tilskudd og samarbeidspartnere. Et slikt prosjekt krever administrasjon og god oppfølging, og vi ser at videre fremdrift forutsetter at prosjektet får lønns- og administrasjonsmidler.

Vi håper at denne rapporten kan bidra til å virkeliggjøre prosjektet

Last ned rapporten (pdf).

Årsmøtet 2011

Vi kaller herved (fredag 31. desember 2010) inn til årsmøte for 2011 søndag 13. februar i Oslo.

Det blir et spennende møte, vi ønsker bl.a. å diskutere tettere samarbeid med andre organisasjoner og vi skal velge flere nye styremedlemmer. Vi minner om at du kan bli med i styret. Har du spørsmål om styrevervet er det bare å kontakte leder Guro på info@liv-laga.no eller 94 05 03 18.

Tid og sted

Årsmøtet holdes i Oslo søndag 13. februar kl 13:30. Oppmøte fra kl 13. Vi antar at møtet varer i et par timer.

Sted: Avisa Vårt Lands lokaler i KFUM-huset. Inngang fra Møllergata, ved siden av Ung Info. Ta trikk eller buss eller gå til Stortorget. Gå inn gata på oversiden av Glassmagasinet. Gå forbi et gammelt gult hus. KFUM-huset er et grått murhus. Vi møter deg i døra. Ring hvis du ikke finner oss: 94 13 18 16.

Program

Enkel servering (frukt og kjeks). Sakslisten er forløpig og vil bli oppdatert senest dagen før. Det ligger lenker til de aktuelle sakene under hvert punkt. Skriv gjerne ut sakspapirene selv da vi ha begrenset kapasitet. Vi kommer også til å vise sakspapirene på en framviser under møtet. Gi oss beskjed på info@liv-laga.no hvis du likevel ønsker at vi tar med utskrift av sakspapirene. Meld deg gjerne på via Facebook om du har en konto der.

  1. Godkjenning av innkalling og saksliste.
  2. Valg av ordstyrer, referent, tellekorps og protokollunderskrivere.
  3. Konstituering av årsmøtet. (Godkjenning av representanter/delegater).
  4. Godkjenning av årsmelding for 2010.
  5. Godkjenning av regnskap for 2010 (pdf). Signert versjon vil bli lagt fram på årsmøtet.
  6. Valg av styre. Komiteens innstilling:
    1. Guro Kjølstad Røste, leder (eneste av det sittende styret som tar gjenvalg)
    2. Lillfrid Annie Sakshaug
    3. Adriana Sertic
    4. Cathrine Lyngbø
    5. Kristine Børsum Stenstad
    6. Sarah Lindqvist
    7. Eva Vassdal Sørensen (vara)
  7. Godkjenning av arbeidsplan for 2011.
  8. Godkjenning av budsjett for 2011.
  9. Innkomne saker
  10. Valg av valgkomité
  11. Valg av revisor: Revisjonsselskapet K-TEAM AS se også Villighetserklæring (pdf)

Etter møtet er alle som har lyst og mulighet velkomne til å bli med ut på en enkel middag.

Har du ikke fått e-post?

Viktig! Har du nylig meldt deg inn i Liv laga eller meldt deg på doulaseminaret skal du ha fått bekreftelse per e-post. Alle «gamle» medlemmer skal ha fått et nyhetsbrev fra Liv laga 21. oktober. Har du ikke mottatt e-post fra oss? Les videre!

Innmeldinger og påmeldinger

Når du melder deg melder deg inn i Liv laga eller melder deg på doulaseminaret skal du først fylle inn informasjon, klikke Neste, kontrollere informasjonen, klikke Neste en gang til og så betale. Hvis du bare klikket Neste én gang er ikke din «ordre» registrert.

Hvis du ikke har mottatt bekreftelse på e-post må du fylle ut skjemaet på nytt:

Takk for at du vil være med!

Gamle medlemmer

I oktober skal gamle medlemmer ha mottatt to e-post fra Liv laga: Informasjon om brukernavn og passord til liv-laga.no, og et nyhetsbrev. Fikk du ikke disse e-postene? Sjekk om de kan ha havnet i spam/søppelboksen din. Det er også mulig vi har registrert feil adresse på deg. Send oss i så fall en e-post med korrekt kontaktinformasjon: info@liv-laga.no

Takk for hjelpen!

Ikke lenger status å være barselkvinne og nybakt mamma


Overgangsritualer i forbindelse med fødsel og barsel er vanlig i de fleste kulturer. Lege Malin Eberhard-Gran har sammen med flere andre forskere sett på slike overgangsritualer. De fant at likhetene mellom de ulike kulturenes ritualer og tradisjoner er overraskende store. Men disse tradisjonene er også i stor forandring, og flere steder er de ritualene som var vanlige før 1950 nå helt borte.>Bli med i Liv lagas regionlag

Vanlige fellesnevnere i slike overgangsritualer er at kvinnen fritas for sine oppgaver, enten fordi hun vurderes som «uren» eller fordi hun er ekstra sårbar. Hvile, rikelig med mat – gjerne spesiell «barselmat», og ny sosial status er gjennomgangstema. Barselperioden anerkjennes som en sårbar periode for både kvinnen og barnet.

Redusert omsorg

En slik omsorg er i dag nær-mest fraværende i Norge. Antall liggedøgn i sykehus er redusert fra 14 dager på 1950-tallet til ned til 2 dager i dag. Husmorvikarordningen er historie, og det sosiale kvinnenettverket er betydelig mindre enn det var i bondesamfunnet. Å bli mor gir ikke lenger den samme sosiale statusen, og forventningene knyttet til rollen er store. Man skal klare seg selv. Trenger man hjelp må man selv oppsøke den, i vanlig kontortid. Malin Eberhard-Gran

– Tilbudet og kvinnefellesskapet som fantes tidligere er ikke lenger der. Barselomsorgen på sykehuset er blitt kuttet ned på uten at man har kompensert på andre måter, uttaler Malin Eberhard-Gran til Aftenposten.

Flere depresjoner

Å føde barn er ikke lenger en livstruende hendelse i kvinnens liv, men mange er likevel sårbare i denne perioden. De har stor risiko for å utvikle en klinisk depresjon.

–Antall kvinner som sliter med fødselsdepresjoner ser ut til å ha økt på 10 år. Nedbyggingen av barselomsorgen kan være en medvirkende årsak, sier lege og forsker Malin Eberhard-Gran til Aftenposten i et intervju 24. august i år. Det er mindre og mindre fokus på avlastning og hvile etter fødselen. Det er en smygende endring som er ganske radikal, legger hun til.

De som trenger det mest

I sin artikkel, «Postnatal care: a cross-cultural and historical perspective», beskriver Eberhard-Gran og medforfatterne en britisk omsorgsmodell med «selective visiting». Jordmor drar på hjemmebesøk til alle barselkvinner og kartlegger behovet for oppfølging. Der hvor det er behov for ekstra omsorg og hjelp får kvinnen tilbud om bl.a. jevnlige hjemmebesøk. I denne omsorgsmodellen bruker jordmor mer tid på dem som trenger hjelp og mindre ressurser på dem som klarer seg greit selv.

– Det er så store individuelle forskjeller. Det er i denne første perioden den nybakte moren er mest sårbar, det er ikke alle som har et godt nettverk og en omsorgsfull, støttende partner, sier Eberhard-Gran.

I Norge har man hatt en ordning med hjemmebesøk fra helse-stasjonen. Men tibudet har vært for de fleste vært ett enkelt hjemmebesøk, uten mulighet for videre hjemmebesøk og oppfølging. Også dette tilbudet er betydelig redusert de siste årene, slik at flere kvinner nå ikke får hjemmebesøk i det hele tatt. Det er de som trenger det mest som rammes hardest når tilbudet reduseres.

Økt behov for Ammehjelpen

Ammehjelpen opplever økt pågang når liggetiden på barselavdelingene reduseres. Mange mødre mangler basiskunnskap.

Ammehjelpen er en frivillig organisasjon der mødre gir andre mødre hjelp ved ammeproblemer. Hanne Tambs-Lyche bor i Ski og har ni års erfaring som ammehjelper. Gunn Laila Johansen bor i Harstad og har vært ammehjelper siden 1989.

Bli medlem i Liv laga

Kortere liggetid

Hvordan påvirker kortere liggetid hjelp med amming?

– Mange av henvendelsene jeg får om svært små barn skyldes hektiske dager på barsel og for dårlig tid til ammeveiledning. Noen råd er preget av at mor og barn skal raskt hjem. Eksempel på dette er bruk av skjold eller flaske som funker der og da, heller enn å gi mor og barn tid og hjelp til å finne ut av tingene, sier Hanne.Bli med i Liv lagas regionlag

De første par ukene etter fødsel er såre brystvorter et av problemene. Det kan også være tilstoppede melkeganger, noe som kan gi brystbetennelse, og melkespreng som gjør det vanskelig for barnet å die. Noen barn nekter å die.

– Amming er en naturlig del av praten på barsel, også mødre i mellom. Med kortere liggetid mister de denne erfaringsoverføringen, og blir engstelige når de kommer hjem. Noen er usikre på barnets evne til å suge, og mange bekymrer seg generelt for om det de gjør er riktig, forteller Gunn Laila.

Frustrerende å ikke mestre

Hvilke konsekvenser får dette?

– Noen tyr til flaske for å være trygg på næringsinnhold og mengde. Jeg får ofte spørsmål om selve melken, både når det gjelder farge, tykkelse og næring. Mange nybakte mødre føler seg alene om ammeproblemene og kan bli frustrerte når de ikke mestrer det og barnet gråter. Det er gjerne når småskrikingen begynner de tar kontakt, sier Gunn Laila.

– Trøbbel og smerter kan gjøre at mødre avvenner tidligere enn ønsket fra brystet. Barnet går da glipp av de helsemessige fordelene morsmelken gir. For mange mødre kan det gi sterke følelser og oppleves som et nederlag å måtte slutte tidlig.

Undersøkelser tyder på at amming også kan være med på å forebygge fødselsdepresjoner. Både ved at mor opplever mestring i stedet for nederlag, og at hormonene som følger av ammingen er gunstig for tilknytningen til barnet, sier Hanne.

Ro, informasjon og trygghet

Hva kan gjøres for å bedre situasjonen?

– For å forbygge ammeproblemer er det gunstig med mer fleksibel liggetid på barsel, mener Hanne.

– De nybakte mødrene trenger ro til å lære seg teknikken og finne trygghet i ammingen mens de er på barselavdelingen. Da har de et helt annet utgangspunkt når de kommer hjem, hvor de i tillegg til egen usikkerhet også kan belemres med velmente råd og spørsmål fra omgivelsene. Selvtillit er et nøkkelord, sier Gunn Laila.

Begge påpeker hvor avgjørende god informasjon er: Informasjon og tilvenning på barsel er nødvendig, men mor må også være trygg på hvor hun kan få hjelp etter hjemkomsten. Ideelt sett skulle jordmortjenesten ha minst to hjemmebesøk de første par ukene, uten at man trenger å be om det.

Helsestasjonen nyter stor tillit, særlig blant førstegangsforeldre, men trenger opplæring og informasjon for å kunne gi de riktige rådene. Videre må barselavdelinger og helsestasjoner informere langt bedre om tilbudet om ammehjelp.

Fars rolle

Kanskje burde også ansatte på barsel hospitere på helsestasjoner i perioder, for å se hvordan ammingen fungerer på større barn, spør Hanne.

– Jeg har hatt god erfaring med å inkludere far når vi snakker om amming. Han kan hjelpe til med å skjerme mor og barn så de får ro og trygghet rundt ammingen, sier Gunn Laila.

En barselomsorg i krise?

Liv laga skal de to neste årene være med å utarbeide nye, nasjonale retningslinjer for barselomsorg i Norge. Vi er i kontakt med både brukere og helsearbeidere som deler sine erfaringer. Vi får flere negative enn positive tilbakemeldinger. Et gjennomgangstema er svikt i tilbudet etter fødselen. Er barselomsorgen i krise?

Kontinuitet i informasjonen og god omsorg gjennom svangerskap, fødsel og barseltid er avgjørende. Dersom kvaliteten i alle ledd ikke er like god, blir totalopplevelsen av omsorgen dårlig. I de tilbakemeldingene vi får er det særlig tre temaer som går igjen: amming, hvile, og flergangsfødendes behov.

Ammeveiledning

«Jeg spurte om hjelp til ammingen, men fikk motstridende svar og råd» er en gjenganger. Forventningene til at kvinnene skal mestre ammingen er for store, både hos kvinnen selv, omgivelsene og helsepersonell. Dårlig forhåndsinformasjon gir et dårlig utgangspunkt, og motstridende råd gjør forvirringen komplett.

Barselkvinnene ønsker seg mer omsorg i ammeveiledningen. Mange opplever at personalet er travle. Helsepersonell ønsker å gi tettere oppfølging, men opplever at ressurser og tid ikke strekker til. Stresset personale kan i liten grad bidra til å løse problemer knyttet til amming.

Kvinner som av ulike årsaker ikke ønsker eller kan amme opplever ammepress også fra helsepersonell. Kvinnens rett til medbestemmelse gjelder ved amming også, og hun må få nødvendig oppfølging for å sikre riktig ernæring av barnet.

Hvile og privatliv

Når et barn kommer til verden er mor ofte sårbar. Hun er full av hormoner og gråter lett. Hun trenger hvile etter fødselen. Hun har fått et barn, et lite menneske hun aldri har møtt før, som hun nå skal bli kjent med.

På mange barselavdelinger må hun gjøre dette på et rom sammen med flere fremmede. Og la oss være ærlige, man føler seg ikke høye i hatten med brystspreng, nettingtruser med store bind, stygge sykehusskjorter og joggebukser som ikke passer. Badet har man på deling, og for å komme seg dit må man gå forbi andre kvinner og mennene deres.

På barselhotellene får familiene privatlivet mange ønsker. For andre blir det ensomt. Hotell er et godt tilbud hvis kvinnene får hvile, hjelp og veiledning. Derimot føler mange seg overlatt til seg selv, og de får ikke grunnlaget de trenger før hjemreise.

Flergangsfødende

Forventningene til foreldrene når de får barn for første og andre gang er forskjellige. Som førstegangsfødende får mor gjerne opplæring i stell og bading av baby, de fleste får hjemmebesøk av helsesøster, og raskt førstegangskontroll på helsestasjonen.

Tilbudet oppleves ofte svært ulikt neste gang, selv om foreldrenes behov ikke nødvendigvis er mindre. De vet selv hva de trenger råd og hjelp til. Helsearbeidere må forsikre seg om at foreldrene har fått den informasjonen de trenger – og har krav på.

Gode opplevelser

Selv om vi får flest negative tilbakemeldinger, hører vi også gode historier: Brukere som får ro, veiledning, og støtte. Helsearbeidere som motiverer de nybakte foreldrene. Brukere som får tilpasset omsorg. Liv laga vil løfte fram de gode eksemplene i arbeidet med nye retningslinjer. Fortell oss din historie, enten den er vond eller god.

Mor trenger hvile og omsorg etter fødselen. Det skorter ofte på begge deler i moderne barselomsorg, der verken kvaliteten eller kvantiteten er god nok.

nattamme.jpg ammebarsel.psd

Født hjemme – naturligvis

Helsedirektoratet er i gang med å utarbeide retningslinjer for hjemmefødsel i Norge.

Bakgrunn

Planlagt hjemmefødsel er omtalt i Stortingsmelding 12 «En gledelig begivenhet». Helsedirektoratet har i denne sammenhengen fått oppfølgingsansvaret til utarbeiding av retningslinjer. Retningslinjene skal beskrive beste praksis for planlagt hjemmefødsel gjennom svangerskap, fødsel og barselstid. Det skal også utarbeides et dokument med forskningsbasert informasjon til vordende foreldre.

Om forfatteren

Heide Thorsen er nestleder i Fødsel i Fokus. Hun jobber i 50 % stilling som diakon i Hoeggen menighet i Trondheim. Ved siden av det har hun et oppegående enmannsforetak som doula (fødselsledsager) for sykehus- og hjemmefødsler. Se www.fodekraft.no og www.fodselifokus.no

Heide-og-Elise_opt

hjemme

Dagens praksis

Kun 0,2 prosent av fødslene i Norge er planlagte hjemmefødsler – 185 i 2009. Studier i Norge og andre land viser at hjemmefødslene har veldig gode utkomme med mindre intervensjon («innblanding»), mindre store skader i perineum (mellomkjøttet), samt at færre ender i keisersnitt og at brukerne er storfornøyde. De fleste sykehusoverflyttinger er førstegangsfødende pga langsom fremgang: ca hver 3. førstegangsfødende blir overflyttet til sykehuset.

Jordmor har med seg en del utstyr til hjemmefødsel for overvåking av forløpet og til å gi akutthjelp til mor og barn. Fødebasseng er ofte brukt hjemme og jordmor kommer hjem til barselsomsorgen. Dessverre er det svært mange som ikke er klare over at hjemmefødsel er både lovlig og mulig i Norge.

Mange som ønsker å føde hjemme har bakgrunn fra land der planlagt hjemmefødsel er en integrert del av fødselsomsorgen. Vestlige land som blant annet Tyskland, Sverige, England, USA og Nederland er sterkt representert. Vi ser også en tendens at kvinner som har skremmende fødsler bak seg og leter etter en setting der kontroll over egen kropp og respekt for egen person er garantert.Kjent jordmor og å være på hjemmebane skaper en trygghet de savnet på sykehuset. Blant de 62 000 fødende hvert år er det har rett og slett sykehusskrekk.

Utfordringer

Det er flere mangler i det nåværende systemet. Hjemmejordmødrene som utfyller oppgaven i dag blir ennå lønnet etter et gammelt takstsystem som gjør det ikke lønnsomt å drive med det. Dvs. de er entusiaster – som med årenes løp blir både slitne og skuffede. Det ligger verken penger eller prestisje i å gi slik helhetlig fødselsomsorg. De står derfor ofte i klem mellom en annen arbeidsgiver og forpliktelsen til å rykke ut til fødsel. Disse rollene er uavklarte.

Kjøregodtgjørelse for utrykning er heller ikke på jordmorens side, og dersom hun bestemmer overflytting til sykehuset under fødselen, mister hun pengebeløpet sitt for forløsningen. Dessuten finnes det dessverre en del episoder, der helseforetak ikke har tatt imot en overflyttet hjemmefødsel med jordmor på en god måte.

Brukerne i dag må være klar over at det neppe finnes full dekning av hjemmejordmødre i Norge. De må innstille seg på en del kritikk/krenkelse fra både helsevesen og kjenninger. Og de må som regel betale jordmorens vaktberedskap. Dagens tilbud er for de få, som er enten rare eller desperate nok til å krangle seg til en fødsel på egne premisser.

Arbeidet pågår

Retningslinjene er ennå ikke ferdige. Vi kan ikke uttale oss om resultatet. Men Fødsel i Fokus (Fif) er opptatt av, at alle gravide får tilgang til forskningsbasert informasjon. Vi ønsker at det kommer tydelig frem at det ikke er farlig for par som er grundig selektert (frisk mor med barn i hodeleie etter uke 37). Vi ønsker anbefalinger/modeller for jordmorens forankring til material, akuttkurs, retnings-linjer ved overflytting under planlagt hjemmefødsel osv. Fif krever også tydelige ord om den økonomiske delen for jordmødrene (som Stortinget så må følge opp). For å sitere på engelsk: Homebirth – own birth og Peace on earth begins with birth.

Egenandel keisersnitt: Skremmende konklusjon

Dagens Medisin rapporterte i september at norske gynekologer vil ha egenandel for keisersnitt uten medisinsk grunn.

Det offentlige skal ikke bekoste unødvendige operasjoner. Friske kvinner ønsker keisersnitt. Tilsynelatende er egenandel en fornuftig konklusjon. At gynekologer trekker en slik slutning er likevel skremmende!

Egenandel vil føre til enda større ulikheter i helsetjenestene. Kvinner med god økonomi kan betale seg til et keisersnitt, andre må godta legens nei. Dette er uakseptabelt. I stedet for egenandel, må kvinnene få omsorg og veiledning. Lege og jordmor må finne ut hvorfor kvinnene ønsker keisersnitt. Har hun tatt et informert valg, vet hun om fordeler og ulemper med vaginal fødsel kontra keisersnitt? Vil hun ombestemme seg hvis hun f.eks. får kjent jordmor?

God omsorg er en mye bedre løsning enn egenandel. Svært mange av de som ønsker keisersnitt har traumatiske fødsler bak seg. Hvis fødselsomsorgen blir bedre vil færre oppleve traumer og dermed færre ønske keisersnitt neste gang.

God svangerskapsomsorg – kommunikasjon, informasjon og veiledning, samt tilrettelagte tjenester – vil gi bedre resultater enn egenandel.

Både i dag og i framtida må forhold som ikke handler om fosteret eller kvinnens fysikk være gyldig grunn til keisersnitt, f.eks. angst og seksuelt misbruk.

Takk til Nakling og hans kolleger som velger kommunikasjon framfor å gi brukeren regninga. Det er kanskje mer krevende, men du verden så mye bedre fødselsomsorg det er!

Overtid: Hvem kan vi stole på?

Når en kvinne ikke føder til termin skal hun få hjelp til å starte fødselen med medisiner og/eller andre tiltak. Men fagfolk er uenige om hvor lenge hun bør gå før dette skjer. Ulik praksis, anbefalinger og tolkning av forskning skaper usikkerhet og frustrasjon hos oss som skal bruke helsetjenestene. Faglig uenighet skaper ikke trygghet og tillit. Det er viktig at det er en debatt om nye rutiner, men vanskelig å stå på sidelinjen: Hvem kan vi stole på?

Oppslag i media er alltid forenklinger av virkeligheten og kan gi et feil bilde. Det er lett å konkludere som 35.000 Facebookbrukere: Alle kvinner må igangsettes i uke 41. Men kanskje er bildet mer komplekst? Kanskje har NGF rett i at dette byr på mange ulemper, både for helsetjenestene og brukerne?

Som brukerorganisasjon kan vi ikke konkludere om hva som er faglig riktig. Men vi kan arbeide for to ting: At myndighetene lager retningslinjer som er kunn-skapsbaserte og oppdaterte, der nyere forskning vurderes opp mot eksisterende rutiner; og at kvinnenes rett til medbestemmelse blir fulgt. Pasientrettig-hetsloven er helt klar, vi har både rett på god informasjon og medvirkning.

Retten til medbestemmelse må også tre i kraft der det er tvil om termindato. Hvis f.eks. ultralydtermin sier at kvinnen er 40 uker på vei, mens hennes egen beregning sier at hun er i uke 41, må hun høres. Hennes terminberegning må tas med i vurderingen om igangsettelse.

 

 

 

 

Brukerne reagerer

Oppslagene i media om babyer som dør skaper sterke reaksjoner hos brukerne. Facebookgruppa «Ikke la gravide gå mer enn 7 dager over termin! REDD LIV!» fikk raskt over 35.000 medlemmer. Gruppa hevder at det er økonomi som gjør at ikke flere gravide blir igangsatt.

Kjell Å. Salvesen, overlege ved St. Olavs hospital i Trondheim, er dels enig.

–Å ta inn gravide til undersøkelse en uke etter termin og eventuelt sette i gang fødselen, skaper et større press på både poliklinisk avdeling og på fødeavdelingene, sa han til Klikk før sommeren.

15.000 fødsler i året

Bjørn Backe, leder i Norsk Gynekologisk forening, mener at det er gode faglige argumenter for dagens praksis.

–Det er en større risiko for komplikasjoner hos mor og barn når fødselen settes i gang. Skulle vi sette i gang alle kvinner i uke 41, snakker vi om 15 000 fødsler i året, som vi da gjør om til risikofødsler. Jeg er sikker på at ulempene ville overveie fordelene, sa han til Klikk.

Han forstår at brukerne reagerer.

–Vi har stor forståelse for at gravide blir engstelige når slike debatter kommer opp i media. Vi merker godt det i vår daglige virksomhet, sa Backe til Klikk da.

Helsedirektoratet var enige.

–Dette er en situasjon som er uholdbar for de gravide. Det er ikke greit med så ulik praksis og en situasjon med to ulike synspunkter, sa divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth til Klikk før sommeren. Han lovte samtidig endringer.

En ny norm

–Tidlig på høsten må vi ha klart et budskap om hva normen for hva som er god praksis når det gjelder overtid og gravide. Dette blir en norm som alle helseforetakene blir nødt til å forholde seg til.

Cecilie Daae i Helsedirektoratet bekrefter at arbeidet nå er i gang.

–Vi regner fortsatt med at anbefalingene er klare i høst, men akkurat hvor tidlig på høsten det blir, er vanskelig å si.