Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen er i endring. Noen forandringer skjer fordi faget oppdateres, andre er økonomisk motivert. Endringene som har skjedd de siste årene og som vil skje framover er dels politisk styrt og dels på tvers av politikernes ønsker. Liv laga taler brukernes sak overfor myndighetene.
Politisk saksgang
Departementet utreder en sak. Dep. kan opprette et utvalg, arrangere seminarer, utgi høringsnotat eller offentlig utredning. Organisasjoner o.a skriver høringssvar, og møter ofte dep. i tillegg. Dep. skriver så en stor-tingsmelding eller en proposisjon som sendes til Stortinget.
En melding er en rapport fra regjeringen til Stortinget om arbeid som er gjort på et spesielt felt, eller drøfting av fremtidig politikk. Stor-tingskomiteen inviterer til høring. Den diskuterer saken og skriver en innstilling. Innstillingen og meldingen diskuteres i Stortinget og flertallet der fatter vedtak om hvordan saken skal følges opp, hva dep. skal gjøre.
Hva er en høring?
Når Stortinget og Regjeringen ønsker innspill til saker holder de høringer. Høringene er skriftlige og kan være muntlige. Gjennom høringen kan organisasjoner o.a. si fra hva de mener er viktig, komme med forslag til forebedringer etc. og slik forsøke å påvirke politikken – lobbyarbeid.
Kjernevirksomheten til Liv laga er å forsøke å påvirke politikere og fagfolk til å lage best mulig tjenester for brukerne. For å få til gode løsninger lokalt har Liv laga jobbet for best mulig betingelser nasjonalt. Arbeidet har brakt flere seire.
Har satt spor
Siv-Lise Bendixen Stærk har vært med fra starten.
– Det er inspirerende når vi får gehør for vårt syn. Vi ser at flere av våre forslag tas med i det ferdige produktet, og at vi lykkes med å sette nye saker på dagsorden. Det gir en god følelse.
Hun velger ut fire saker Liv laga har tatt opp.
– Vi har fått gjennomslag for at naturlig fødsel ikke skal være økonomisk belastende for sykehusene, at krav om et visst antall fødsler ved en avdeling skal erstattes av krav til kvaliteten på omsorgen som ytes, at kvinner som ikke ammer må få bedre informasjon om mat fra flaske, og at doula er en god løsning for kvinner med dårlig norskkunnskaper.
Et langt høringssvar
Liv laga sprang ut av «Aksjon mot fødekaos». Organisasjonen ble stiftet bl.a. for å formalisere arbeidet denne og andre aksjoner hadde startet. Aksjon mot fødekaos krevde i 2006 nasjonale retningslinjer i omsorgen. I 2007 startet Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) arbeidet med «Plan for helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg». Aksjonen møtte HOD våren 2007, holdt innlegg på vegne av brukerne på et seminar i mai og deltok på et høringsmøte i oktober. Der drøftet deltakerne et notatet HOD hadde skrevet.
– Vi mente at notatet var svært mangelfullt. Det var mange ting som ikke var behandlet i det hele tatt og mye var knapt nok drøftet. Liv laga leverte et grundig høringssvar som vi i ettertid har fått mye skryt for, forteller Bendixen Stærk.
Arbeidet bærer frukter
Aksjonens arbeid bar frukter våren 2008. Da oppnevnte HOD et nytt Nasjonalt råd for fødselsomsorg, der Liv laga og Ung Sanitet representerte brukerne.
Rådet skulle være rådgivere for HOD i departementets arbeid med en stortingsmelding om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Dermed fikk Liv laga en mulighet til å påvirke regjeringens arbeid direkte. Dessverre var tiden knapt, og blant annet barselomsorgen ble ikke grundig nok behandlet.
Da stortingsmeldingen ble diskutert i Helse- og omsorgs-komiteen, tok Liv laga opp noen momenter som var utelatt i meldingen.
Arbeidet etter meldingen
Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene skulle høsten 2009 følge opp stortingsmeldingen. Svineinfluensaen gjorde dessverre at lite ble gjort.
Våren 2010 gjennomførte direktoratet og foretakene et hastverksarbeid som munnet ut i en rapport om nye kvalitetskrav. I tillegg har foretakene sammen med kommunene i sommer arbeidet med Områdeplaner for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Liv laga har hatt noen lokale brukerrepresentanter i dette arbeidet.
I høst starter Helsedirektoratet arbeidet med retningslinjer for barselsomsorgen – siden det er i denne delen av omsorgen behovet er størst. Liv laga skal delta i dette arbeidet. Etter hvert skal også retningslinjene for svangerskapsomsorgen revideres, bl.a. fordi det skal komme elektroniske helsekort. I tillegg skal Norsk gynekologisk forenings «Veileder i fødselshjelp» på sikt erstattes av offentlige retningslinjer.