En ny doktorgradsstudie viser en økning i fødselsdepresjon. Forskeren mener det henger sammen med at kvinnene setter store krav til seg selv. Liv laga, i likhet med folkehelseinstituttet, antar at dårligere barselomsorg også er en viktig årsak.
Psykiater og doktorgradsstipendiat Signe K. Dørheim ved Stavanger universitetssykehus og Universitetet i Bergen disputerte i mars 2009. I avhandlingen skriver hun om søvnmangel og fødselsdepresjon i Norge og Nepal. Hun fant at 16,5 % av kvinner hadde depressive plager.Folkehelseinstituttet: Dårlig barselomsorg
– Det er skremmende at så mange som en av seks i dag sliter med slike symptomer, sier forsker Malin Eberhard-Gran ved Nasjonalt folkehelseinstitutt til VG.
Da hun gjorde tilsvarende forskning for snart ti år siden, var det 9 prosent av de spurte som viste tegn på fødselsdepresjon. Folkehelseforskeren mener dårligere barselomsorg også kan forklare de økende tallene. På 50-tallet var det normalt å ligge 14 dager på sykehuset og mødrene fikk husmorvikar hjemme. I dag skrives mange nybakte mødre ut etter 48 timer.
– Barselperioden er en risikoperiode for kvinners psykiske helse. Blant annet er risikoen for å rammes av en psykose 20-25 ganger større i barselperioden enn i andre perioder av livet, og for depresjon omtrent dobbelt så høy, påpeker Eberhard-Gran. (sitat VG)
Forebygging
Liv laga mener at nedprioritering av barselomsorg er et av de store problemene i dag. Kombinasjonen kort liggetid og dårlig kvalitet på omsorgen i sykehusene, for lite ressurser på helsestasjonene og færre tradisjonelle kvinnenettverk gjør at mange kvinner/familier blir sittende alene. Dermed kan problemer som i utgangspunktet ville bli løst med litt enkel omsorg, veiledning og avlastning, vokse til psykiske lidelser.
God barselomsorg er forebygging. De menneskelige og økonomiske omkostningene er lavere jo tidligere problemene blir tatt tak i.
Kontinuitet i hele omsorgen, at kvinnen før, under og etter fødselen slipper å forholde seg til mange ulike jordmødre, leger osv., vil også ha en positiv effekt. Når f.eks. ei jordmor følger ei kvinne over lengre tid øker sjanse for at de får et tillitsfullt forhold og at risikoforhold blir oppdaget.
Psykisk helse
Liv laga har forsøkt å løfte fram psykisk helse i vårt lobbyarbeid. Arbeidet har lykkes noe, men vi har langt fra fornøyde.
Det er ikke bare de med tidligere psykiske lidelser som risikerer en tøff start som mødre. Også kvinner som ikke er i risikosonen kan få problemer. Dessuten er det mye som ikke kvalifiserer til en lidelse. I tillegg til de som er syke «nok» til å få en diagnose kommer alle som synes mye er vondt og vanskelig i starten. Problemer med amming, søvnmangel, ensomhet, usikkerhet, blodtap, tøffe fødselsopplevelser osv. kan by på mørke stunder.
Vi vil jobbe videre for at svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen blir så bra at færrest mulig opplever problemer, og at de som får det raskt får god hjelp.