Flere transportfødsler?

Bergens Tidende skrev fredag 21. mai en artikkel om konsekvensene av nedleggelse av fødetilbud.

Fleire kjem truleg til å føde i bil eller ambulanse, dersom fødetilbodet i Eid og Lærdal forsvinn. – Ufarleg, meiner fagfolk.

Vi er ikke enige i dette. Fagfolk sier at det som regel er de «enkle» fødslene som skjer underveis. Vi antar derimot at når flere må reise langt og flere av disse er risikogravide, vil det sannsynligvis bli flere kompliserte transportfødsler.

Hele oppslaget kan lastes ned som pdf. Under har vi klipt ut saken med våre uttalelser.

Fryktar fleire aleinefødslar

Fleire ufrivillige aleinefødslar kan bli konsekvensen av eit meir sentralisert fødetilbod, meiner organisasjonen Liv laga. – Endå fleire kan kome til å føde i ambulanse, eller endå verre: Aleine heime eller på vegen, seier nestleiar Ingeborg Altern Vedal i Liv laga, ein brukarorganisasjon for foreldre og vordande foreldre.

– Men fagfolk hevdar at risikoen som regel er liten ved transportfødslar?

– Det stemmer nok. Men når fødslar generelt og risikofødslar spesielt skal sentraliserast, kjem fl eire fødande til å bli frakta over eit større område. Då er det også logisk at fl eire risikofødslar kjem til å skje under transport.

Vedal er kritisk til rapporten «Et trygt fødetilbud», som ho sjølv var med på å skrive for Helsedirektoratet. Målet med rapporten var å sikre eit så godt og trygt fødetilbod som mogleg.

– Hastverksarbeid, er Vedals dom over resultatet. Etter hennar syn var oppdraget til arbeidsgruppene for lite konkret, og tida for kort. Rapporten er ikkje grundig nok, meiner Vedal, og dette får uheldige konsekvensar for fødande.

– I utgangspunktet er det fornuftig å sentralisere risikofødslar til sjukehus med fagekspertise. Men fører dette til at endå fl eire føder under transport, blir det ei forverring av tilbodet i staden.

At såpass få norske kvinner føder undervegs til sjukehuset i dag, kan rett og slett skuldast at fødselen stoppar opp i slike situasjonar, seier Vedal.

– Når kvinner blir stressa og redde, stoppar ofte fødselen opp. Framme på sjukehuset må fødselen startast på nytt, ofte med riestimulering, som igjen kan medføre komplikasjonar.

Gigantavdeling i Oslo?

Klassekampen hadde 12. mars 2010 et oppslag om sammenslåingene av fødeavdelingene i Oslo Universitetssykehus. Samme dag leverte en arbeidsgruppe «Rapport om lavrisikofødetilbudet i Oslo». Liv laga frykter at en fysisk sammenslåing av Oslos fødetilbud vil få negative konsekvenser.

Gigantavdeling

Én ny fødeavdelingen må bli dimensjonert til minst 10.000 fødsler. Statistisk sentralbyrå spår en oppgang i fødselstallet. Til Klassekampen (pdf) uttalte vi:

– Man snakker mye om stordriftsfordeler, men lite om stordriftsulemper. En stor fødeavdeling kan være bra dersom man deler opp i små nok enheter til at man kan drive på en kvalitetsmessig skikkelig måte. Men hvis enhetene blir for store, blir det uoversiktlig både for fødende og for de ansatte, sier hun.

Liv laga støtter professor ved Oslo Universitetssykehus, Ola Didrik Saugstad sitert i Klassekampen:

– En fordel ved å ha mer enn en fødeavdeling i Oslo er at man har en avlastningsavdeling dersom det skulle oppstå en infeksjon på den ene fødeavdelingen.

Lavrisikotilbudet

Rikshospitalet og Ullevål har i dag hver sin jordmorstyrte fødestue for lavrisikofødende: Føderiket og ABC. Liv laga har vært med og representert brukerne i en arbeidsgruppe som skulle beskrive dagens og morgendagens tilbud til friske fødekvinner i Oslo.

I rapporten (pdf) skriver vi:

Brukerrepresentantene støtter innholdet i denne rapporten og vil presisere at siden forskjellige kvinner har forskjellige behov ønsker brukerne et så differensiert tilbud som mulig. Brukerrepresentantene ønsker at informasjon om lavrisikotilbudene blir bedre, slik at flere friske kvinner med friske fostre kan velge en lavrisikoenhet framfor tradisjonell fødeavdelingen. Kvinnene og deres evt. partnere må få veiledning slik at de kan ta et informert valg.

Liv laga ønsker at både ABC og Føderiket skal bestå. De gir ulike tilbud, Føderiket er et femårig prosjekt som bør fullføres, og de gir en unik mulighet for forskning på både vanlige fødsler og nye turnusordninger for jordmødrene.

Les bloggen Hei baby! Elin utdyper der hvorfor hun er kritisk til gigantavdeling og tilhenger av Føderiktet.

Føden i Kongsberg er stengt

Kongsberg fødeavdeling er stengt etter flere tragiske dødsfall. De fødende må i stedet kjøre til sykehuset i Drammen.

Saken har vakt stor oppsikt i media – heldigvis! Det er sjelden at Helsetilsynet er så krasse at hele avdelinger blir stengt. Vi håper at stengingen blir så kortvarig som mulig – men lang nok til at de kritikkverdige forholdene blir rettet opp i.

Vi var med i et innslag i NRK Østafjells tirsdag morgen (wma-fil). (Rettighetene tilhører NRK, men for å gjøre det enklest mulig for våre lesere har vi lagt ut et utklipp av saken på våre egne sider.)

Liv laga følger utviklingen i saken og vi kommer tilbake med mer informasjon.

Lenker

Laagendalsposten

–        Alltid trist når noe går galt

NRK Buskerud

TV 2

Andre medier

 

Ikke sunt å amme?

Etter oppslag i NRK om at amming ikke har noen helseeffekt er mange forvirret.Vår søsterorganisasjon er ekspert på dette området, og vi ber mødre søke hjelp der. Ammehjelpen svarer Sven Magnus Carlsens påstander her.

I et nyhetsbrev skriver Ammehjelpen:

«Mødre og gravide som har fått opplysninger om at amming er bra for barnets helse, blir i villrede etter et slikt medieoppslag. Mange mødre kjemper hardt for å få til ammingen, og med god hjelp kommer de fleste over kneika og får til en god ammeperiode. Disse kvinnene må ikke få inntrykk av at de har kjempet forgjeves! En stor overvekt av studier viser at amming har positiv effekt på barnet, og for mors egen helse og velbefinnende.

Ammehjelpen har allerede fått henvendelser fra mødre som har sett dette innslaget. Hvem skal man tro på? (…) Det er kommet e-poster fra mødre til Ammehjelpen som ber oss bekrefte at de ikke har strevd forgjeves med å få til ammingen. Ammehjelpen støtter seg på god og seriøs forskning som stadig viser fordelene ved amming, både for mor og barn. Vår oppfordring går til alle dere som føler dere provosert: Send e-post til NRK Dagsrevyen, info@nrk.no og gi tilbakemelding på vinklingen av innslaget. Ammehjelpen støtter dere!»

Vi slenger oss på denne oppfordringen, ta kontakt med NRK (trondelag@nrk.no og info@nrk.no) og gjerne forskeren Carlsen også.

Lenker

Politisk engasjement for fødende


SVs Inga Marte Thorkildsen er gravid i femte måned, og forteller til Dagbladet at hun føler seg heldig som får oppfølging på ABC, Ullevål. Hun vil at alle skal få mulighet til oppfølging av jordmor. Liv laga håper hun bruker erfaringene sine politisk.

Inga Marte har i flere år vært engasjert i «fødselspolitikk». I 2007 besøkte hun fødeavdelinger i Stockholm og Oslo og sa da til VG:

– Fødslene må i større grad skje på kvinnens premisser i stedet for på legenes, sier Thorkildsen. Hun mener utstrakt legebruk sykeliggjør det å føde.

Liv laga etterlyser engasjement fra flere politikere.

 

Engasjerte politikere?

Debatten gikk heftig under behandlingen av Stortingsmeldingen «En gledelig begivenhet». Likevel er det dessverre ikke mange politikere som er brennende engasjert i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, utover et par jordmødre på Stortinget.

Lokal- og regionspolitikere kommer på banen når deres lokale tilbud er truet, men skal vi få en bedring må flere jobbe på nasjonalt plan. Derfor er det bra flere politikere selv blir brukere av tjenestene. Kanskje en fødselsboom på Stortinget og i regjeringskvartalet hadde satt fortgang i sakene?

Politikere med engasjement for saken:

Tips gjerne om flere politikere i kommentarfeltet!

Flere rammes av fødselsdepresjon

En ny doktorgradsstudie viser en økning i fødselsdepresjon. Forskeren mener det henger sammen med at kvinnene setter store krav til seg selv. Liv laga, i likhet med folkehelseinstituttet, antar at dårligere barselomsorg også er en viktig årsak.

Psykiater og doktorgradsstipendiat Signe K. Dørheim ved Stavanger universitetssykehus og Universitetet i Bergen disputerte i mars 2009. I avhandlingen skriver hun om søvnmangel og fødselsdepresjon i Norge og Nepal. Hun fant at 16,5 % av kvinner hadde depressive plager.

Folkehelseinstituttet: Dårlig barselomsorg

– Det er skremmende at så mange som en av seks i dag sliter med slike symptomer, sier forsker Malin Eberhard-Gran ved Nasjonalt folkehelseinstitutt til VG.

Bilde av Malin E-G

Da hun gjorde tilsvarende forskning for snart ti år siden, var det 9 prosent av de spurte som viste tegn på fødselsdepresjon. Folkehelseforskeren mener dårligere barselomsorg også kan forklare de økende tallene. På 50-tallet var det normalt å ligge 14 dager på sykehuset og mødrene fikk husmorvikar hjemme. I dag skrives mange nybakte mødre ut etter 48 timer.

Barselperioden er en risikoperiode for kvinners psykiske helse. Blant annet er risikoen for å rammes av en psykose 20-25 ganger større i barselperioden enn i andre perioder av livet, og for depresjon omtrent dobbelt så høy, påpeker Eberhard-Gran. (sitat VG)

Forebygging

Liv laga mener at nedprioritering av barselomsorg er et av de store problemene i dag. Kombinasjonen kort liggetid og dårlig kvalitet på omsorgen i sykehusene, for lite ressurser på helsestasjonene og færre tradisjonelle kvinnenettverk gjør at mange kvinner/familier blir sittende alene. Dermed kan problemer som i utgangspunktet ville bli løst med litt enkel omsorg, veiledning og avlastning, vokse til psykiske lidelser.

God barselomsorg er forebygging. De menneskelige og økonomiske omkostningene er lavere jo tidligere problemene blir tatt tak i.

Kontinuitet i hele omsorgen, at kvinnen før, under og etter fødselen slipper å forholde seg til mange ulike jordmødre, leger osv., vil også ha en positiv effekt. Når f.eks. ei jordmor følger ei kvinne over lengre tid øker sjanse for at de får et tillitsfullt forhold og at risikoforhold blir oppdaget.

Psykisk helse

Liv laga har forsøkt å løfte fram psykisk helse i vårt lobbyarbeid. Arbeidet har lykkes noe, men vi har langt fra fornøyde.

Det er ikke bare de med tidligere psykiske lidelser som risikerer en tøff start som mødre. Også kvinner som ikke er i risikosonen kan få problemer. Dessuten er det mye som ikke kvalifiserer til en lidelse. I tillegg til de som er syke «nok» til å få en diagnose kommer  alle som synes mye er vondt og vanskelig i starten. Problemer med amming, søvnmangel, ensomhet, usikkerhet, blodtap, tøffe fødselsopplevelser osv. kan by på mørke stunder.

Vi vil jobbe videre for at svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen blir så bra at færrest mulig opplever problemer, og at de som får det raskt får god hjelp.

Føder langs veien i Ryfylke

Kvinner i Suldal, Rogaland føder langs veien fordi fødeavdelingen i Haugesund sender dem hjem. Det er tre timer reisevei fra Suldal kommune til Haugesund sjukehus.

Suldalsposten og NRK Rogaland forteller om kvinnenes opplevelser.

Til NRK sier overlegen i Haugesund at sykehuset tar geografiske hensyn når det blir vurdert hvem av de fødende som skal sendes hjem. Disse hensynene veier tydeligvis ikke tungt nok når kvinner med nærmere tre timer i bil bak seg får beskjed om å gjøre vendereis. Skal de kjøre helt hjem, for så å returnere til sykehuset vil det bety ni timer reise, kanskje med rier. Det er uutholdelig!

Hvor vanskelig er det for Haugesund sjukehus å finne egnede lokaler der kvinnene og deres ledsagere kan vente på at fødselen kommer langt nok til at de kan få fødestue? Hva med pasienthotellet, barselavdelingen, et tomt kontor?

Praksisen betyr unødig utrygghet og stress for kvinnene og deres partnere. Forskning har vist at stress under en  fødsel medfører større fare for komplikasjoner og intervensjon. Trygghet er smertelindring. Utrygghet gir det motsatte. En fødsel kan være en tøff opplevelse, det er ingen grunn til å gjøre den til en større utfordring.

Kvinnen mister ikke bare trygghetsfølelsen under fødselen, men også i forkant. I stedet for å glede seg til familieforøkelsen går de siste ukene av svangerskapet med til bekymring. Får jeg den hjelpen jeg trenger? Får jeg komme inn på sykehuset? Må jeg føde underveis?

Heidi E. Straume (foto, Suldalsposten) er ei av fødekvinnene som forteller om sin bekymring i innslag på NRK-nyhetene.

Liv laga lurer på om Haugesund sjukehus sørger for at kvinnene har kvalifisert fødselshjelper underveis til – og fra, sykehuset? Ambulansepersonell er ikke kvalifiserte fødselshjelpere. Kvinnene skal ha jordmor eller lege med fødselkompetanse med i ambulansen.

Vi vil gjerne komme i kontakt med brukere i Suldal.

Stortingsmelding om fødselsomsorg

Fredag 13. februar presenteres St.meld. nr. 12 (2008-2009) «En gledelig begivenhet – om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg». Meldingen legges på frem av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen og statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Dagfinn Sundsbø.

Hele meldinga

Pressekonfereanse (video) på Regjeringens sider.

Se bakgrunn om meldingen og les vår høringsuttalelse til problemnotatet som kom i forkant.