Egenandel keisersnitt: Skremmende konklusjon

Dagens Medisin rapporterte i september at norske gynekologer vil ha egenandel for keisersnitt uten medisinsk grunn.

Det offentlige skal ikke bekoste unødvendige operasjoner. Friske kvinner ønsker keisersnitt. Tilsynelatende er egenandel en fornuftig konklusjon. At gynekologer trekker en slik slutning er likevel skremmende!

Egenandel vil føre til enda større ulikheter i helsetjenestene. Kvinner med god økonomi kan betale seg til et keisersnitt, andre må godta legens nei. Dette er uakseptabelt. I stedet for egenandel, må kvinnene få omsorg og veiledning. Lege og jordmor må finne ut hvorfor kvinnene ønsker keisersnitt. Har hun tatt et informert valg, vet hun om fordeler og ulemper med vaginal fødsel kontra keisersnitt? Vil hun ombestemme seg hvis hun f.eks. får kjent jordmor?

God omsorg er en mye bedre løsning enn egenandel. Svært mange av de som ønsker keisersnitt har traumatiske fødsler bak seg. Hvis fødselsomsorgen blir bedre vil færre oppleve traumer og dermed færre ønske keisersnitt neste gang.

God svangerskapsomsorg – kommunikasjon, informasjon og veiledning, samt tilrettelagte tjenester – vil gi bedre resultater enn egenandel.

Både i dag og i framtida må forhold som ikke handler om fosteret eller kvinnens fysikk være gyldig grunn til keisersnitt, f.eks. angst og seksuelt misbruk.

Takk til Nakling og hans kolleger som velger kommunikasjon framfor å gi brukeren regninga. Det er kanskje mer krevende, men du verden så mye bedre fødselsomsorg det er!

Overtid: Hvem kan vi stole på?

Når en kvinne ikke føder til termin skal hun få hjelp til å starte fødselen med medisiner og/eller andre tiltak. Men fagfolk er uenige om hvor lenge hun bør gå før dette skjer. Ulik praksis, anbefalinger og tolkning av forskning skaper usikkerhet og frustrasjon hos oss som skal bruke helsetjenestene. Faglig uenighet skaper ikke trygghet og tillit. Det er viktig at det er en debatt om nye rutiner, men vanskelig å stå på sidelinjen: Hvem kan vi stole på?

Oppslag i media er alltid forenklinger av virkeligheten og kan gi et feil bilde. Det er lett å konkludere som 35.000 Facebookbrukere: Alle kvinner må igangsettes i uke 41. Men kanskje er bildet mer komplekst? Kanskje har NGF rett i at dette byr på mange ulemper, både for helsetjenestene og brukerne?

Som brukerorganisasjon kan vi ikke konkludere om hva som er faglig riktig. Men vi kan arbeide for to ting: At myndighetene lager retningslinjer som er kunn-skapsbaserte og oppdaterte, der nyere forskning vurderes opp mot eksisterende rutiner; og at kvinnenes rett til medbestemmelse blir fulgt. Pasientrettig-hetsloven er helt klar, vi har både rett på god informasjon og medvirkning.

Retten til medbestemmelse må også tre i kraft der det er tvil om termindato. Hvis f.eks. ultralydtermin sier at kvinnen er 40 uker på vei, mens hennes egen beregning sier at hun er i uke 41, må hun høres. Hennes terminberegning må tas med i vurderingen om igangsettelse.

 

 

 

 

Legge ned små fødeavdelinger?

Norsk geografi og infrastruktur gjør at det er nødvendig med mange fødeavdelinger og fødestuer spredt rundt i landet. Dette betyr at det i enkelte deler av landet blir relativt få fødsler per fødeenhet, og dette byr på en del utfordringer. Noen mener løsningen er å legge ned, hva mener du?

Opddatert! Se vår oversikt der avdelingene markert med blått er de som enkelte ønsker å legge ned pga størrelse.

Norsk fødselsomsorg er differensiert, dvs. den er delt i tre nivåer der seleksjonskriterier avgjør hvilket nivå kvinnene kan føde på.

  • Hvis mor eller barn er syke eller det er fare for at de blir det, må mor føde på kvinneklinikk.
  • Hvis det er en risiko for komplikasjoner, men lav risiko for at barnet trenger intensiv hjelp kan hun føde på en fødeavdeling.
  • Bare når kvinnen sannsynligvis vil føde uten komplikasjoner og uten ekstra hjelp til henne og barnet får hun lov til å føde på fødestue.

Det er en direkte sammenheng mellom hvilken kompetanse den enkelte fødeenhet har/skal ha og seleksjonskriteriene. Dette for å sikre at mødrene og barna får nødvendig helsehjelp. Seleksjon skal gjøre det trygt for alle kvinner å føde.
Hvis seleksjonskriteriene blir strengere vil færre få lov til å føde på fødeavdeling og må i stedet til nærmeste kvinneklinikk – som kan ligge svært langt unna. Med færre fødsler på de små fødeavdelingene kan en løsning være å gjøre om fødeavdelinger til fødestuer, og heller samle kompetansen på færre og større fødeavdelinger. Det vil altså bli lenger mellom fødeavdelingene, men til gjengjeld kan kompetansen bli bedre på de avdelingene som består. Er dette en god løsning?

Smått = store utfordringer

Fødestuer og fødeavdelinger med få fødsler har en del felles utfordringer:

  • Lav mengdetrening per ansatt. Hvordan sikre at jordmødre og leger får nok praksis til å opprettholde og vedlikeholde sin kompetanse? Kan bred kompetanse (svangerskapskontroller, barsel, mange ulike typer fødsel etc.) erstatte mengde? Får man mer praksis på de store avdelingene?
  • Man trenger mange hoder for å få vaktturnusen til å gå rundt, samtidig som oppgavene på dagtid er få.
  • Rekruttering, særlig når «nedleggingsspøkelset» truer.
    • Jordmødre som jobber på fødestue må «tørre» å ha ansvaret alene, uten en lege å lene seg på eller rådføre seg med.
    • Gynekologer på små avdelinger har ofte tøffere vaktturnus enn på store avdelinger, samtidig som de mangler fagmiljøet og kanskje faglige utfordringer
  • Stabilitet og vikarbruk: Hvordan sikre at de gode fagfolkene blir og at man ikke trenger bruke vikarer som ofte verken kjenner lokale rutiner eller er gode nok i norsk?
  • Lang avstand til neste nivå. Dermed må de noen ganger ta imot fødende de egentlig ikke har kompetanse til, fordi alternativet – transportfødsel underveis til en kvinneklinikk – er verre.

Færre gynekologer

Det har skjedd store medisinske framskritt innen gynekologi de siste årene. Det betyr at langt flere kvinner kan få poliklinisk behandling for sine underlivsplager og -sykdommer, i stedet for sykehusinnleggelse i flere dager. Et resultat av dette et at gynekologene har mindre å gjøre av planlagte oppgaver, samtidig som det er nødvendig at de er døgnkontinuerlig tilstede eller nær sykehuset i tilfelle hastekeisersnitt e.l.
Samtidig som oppgavene minker blir det sannsynligvis færre gynekologer som er spesialister i fødselshjelp. I Stortingsmelding 12, «En gledelig begivenhet» står det:
En undersøkelse fra Norsk gynekologisk forening våren 2008 tyder på at det vil bli et underskudd på spesialister i kvinnesykdommer og fødselshjelp fram mot 2015-2020. Dette skyldes lav utdanningskapasitet, høy avgang av leger som når pensjonsalder, og at yngre sykehusleger ikke er villige til vaktbelastninger og lange arbeidsuker.
(…) Det er vanskelig å rekruttere gynekologer til små avdelinger, noe som delvis henger sammen med få utdanningsstillinger ved disse avdelingene. Arbeidssituasjonen på små avdelinger med hyppige vakter og lite pasientvolum gjør også rekrutteringssituasjonen krevende.
Når yngre leger som «kun» vil jobbe 40-timersuker tar over etter «de gamle traverne», må det flere hoder til for at en vaktkabal skal gå opp. I tillegg kan rekrutteringen til spesialiteten fødselshjelp begrenses av frykten for å gjøre fatale feil, som skader mor og barn – og som henger ut fagfolk i medias gapestokk. Samtidig lokker en tilværelse som privatpraktiserende gynekolog: Høyere lønn og arbeidstid kun dagtid hverdager.
Hvordan kan rekrutteringen til fødselshjelpen sikres? Og hvordan kan vi gjøre det attraktivt å arbeide på små avdelinger?

Legge ned eller bygge opp?

Finnes det en fasit på hvor det er best å føde – på liten eller stor avdeling? Eller kommer det an på kvinnens behov og ønsker? Finnes det forskning som sier smått er utrygt og stort er trygt? Er det trygt å føde på en liten avdeling per i dag? Hvis ikke, er det mulig å heve kvaliteten? Hvorfor skal vi bevare de små avdelingene – er det kun geografi eller har de kvaliteter vi ikke finner på de store? Er det best å redusere antallet fødeavdelinger for å sikre forsvarlig drift av de gjenværende avdelingene? Er utfordringene over korrekt beskrevet? Hvordan kan de løses?
Vi vil gjerne ha innspill fra brukere og fagfolk på denne saken. Du har mange muligheter:

De friskeste får best fødselshjelp?

Helsevesenet kan ikke gi maksimalt godt helsetilbud til alle pasienter og brukere. Det må prioriteres, og generelt er det de sykeste som skal gis høyest prioritet. Mange hevder at Føderiket o.l. bryter med dette prinsippet: Det er de friskeste som får de beste tjenestene. Hva mener du?

Vi vil gjerne ha innspill fra brukere og fagfolk på denne saken. Du har mange muligheter:

Differensiert omsorg

Norsk fødselsomsorg er differensiert, dvs. at den er delt i tre nivåer der seleksjonskriterier avgjør hvilket nivå kvinnene kan føde på.

  • Hvis mor eller barn er syke eller det er fare for at de blir det, må mor føde på kvinneklinikk.
  • Hvis det er en risiko for komplikasjoner, men lav risiko for at barnet trenger intensiv hjelp kan hun føde på en fødeavdeling.
  • Bare når kvinnen sannsynligvis vil føde uten komplikasjoner og uten ekstra hjelp til henne og barnet får hun lov til å føde på fødestue.

I Norge finnes det to typer fødestuer:

  • Fødestuer i små byer og tettsteder bl.a. pga. lang vei til fødeavdeling.
  • Fødestuer i storbyer for å gi kvinnene mulighet til en annen type fødsel enn på sykehus.

Kontinuitet

Fødestuene i storbyene går under mange navn: ABC, mykenhet, alternativ fødeavdeling, lavrisikotilbud osv. Noen tilbyr kun fødsels- og barselomsorg, mens andre gir kontinuitet gjennom de tre fasene svangerskap, fødsel og barsel. Kontinuitet oppnås her på ulike nivåer. Hele forløpet, fra første svangerskapskontroll og til hjemreise etter fødsel foregår i de samme lokalene. Videre er teamet av jordmødre samstemte i troen på naturlig fødsel og viktigheten av tid, ro og trygghet og kvinnens mulighet til medbestemmelse.

Sidene teamene er relativt små og man møter flere av jordmødrene underveis i svangerskapet, er det heller ikke uvanlig at jordmoren som bistår under fødselen er en kvinnen allerede har møtt før. En fødestue kan ikke tilby smertelindring og inngrep som medfører fare for komplikasjoner, slik som epidural, riestimulerende medisin m.m. Smertelindring som tilbys er:

  • Ro og omsorg
  • Jordmors tilstedeværelse
  • Vann og annen varme
  • Akupunktur

Fordi det ikke gis kjemisk smertelindring  eller på annen måte interveneres i fødselsforløpet, kalles gjerne dette for «naturlige fødsler».

Ressurskrevende?

Disse mykenhetene er ressurskrevende bl.a. fordi jordmor er mer til stede enn ved fødsel på vanlig fødeavdeling. Dermed er bemanningen sannsynligvis høyere enn på andre avdelinger. Da blir fødestuene fort dyre for helseforetakene, som så prioriterer dem ned. Skal fødestuene bli økonomisk attraktive for helseforetaket er to tiltak viktig:

  • Kommunene betaler for svangerskapsomsorgen (slik de gjør på helsestasjon og hos fastlege)
  • Finansieringen av sykehusene endres, slik at jordmors omsorg og tilstedeværelse kan kodes i DRG

På den annen side er fødslene på mykenheter mindre ressurskrevende enn på vanlig avdeling pga. tidlig hjemreise (færre liggedøgn i barseltiden), ingen leger på lønningslista og sannsynligvis færre inngrep og komplikasjoner enn ved tilsvarende fødsler på vanlig avdeling. (kilde: notat av forskningsjordmor Stine Bernitz). Hva kan gjøres for å gjøre mykenhetene økonomisk konkurransedyktige? Eller er det helt galt å trekke inn økonomi, skal det kun legges vekt på faglige vurderinger?

Korrekt prioritering?

Hvis vi legger til grunn at en fødsel der jordmor er til stede under hele den aktive fasen (jf. WHOs retningslinjer og der kvinnen kjenner jordmor fra før (kontinuitet) er et gode, er dette noe som bør tilstrebes i hele fødselsomsorgen. Så langt er dette sjelden og mer eller mindre tilfeldig utenom på fødestuene og ved hjemmefødsel.

Prioriteringsforskriften skal sikre at helsepersonellet vurderer pasientene etter følgende kriterier: Tilstandens alvorlighet, tiltakets nytte og tiltakets kostnader i forhold til tiltakets effekt. Prinsippene brukes blant annet som utgangspunkt for å vurdere rett til nødvendig helsehjelp.

Er det da riktig at det kun er de friskeste (og ofte mest ressurssterke) kvinnene – de som kan føde på mykenhet – som får oppleve kontinuitet og tilstedeværelse? Burde ikke heller bemanningen økes for de kvinnene som trenger helsehjelpen mest, slik som svangerskap med komplikasjoner, innvandrerkvinner, psykisk syke, rusavhengige osv? Kan vi koste på oss å ha mykenheter før bemanningen er tipp-topp ved kvinneklinikkene?

Eller er fødeenhetene lønnsomme på andre parametre? De gir gode fødselsopplevelser og forebygger dermed fysiske, psykiske og sosiale problemer i barseltida, samt ønske om keisersnitt i neste svangerskap? Kanskje man heller skulle jobbe for å øke antall fødsler ved fødestuene? Det er vel gal ressursbruk om alle skulle få høyeste beredskap – føde på kvinneklinikk?

Naturlig fødsel attraktivt?

For mange kvinner er mykenhetene attraktive fordi de tilbyr mye medbestemmelse, tilstedeværelse og kontinuitet. Hvis alle andre fødeenheter tilbyr det samme, hva skal mykenhetene da «markedsføre» seg med? Hvordan kan det å føde naturlig oppfattes som attraktivt og ikke bare noe for spesielt interessert og «alternativt tenkende»? For hvis «naturlig fødsel» er det helsemessige beste alternativet for svært mange mødre og barn – og det er samfunnsøkonomisk lønnsomt – da burde det vel være en tydelig mål at flest mulig kvinner velger å føde naturlig?

Nektes naturlig fødsel?

Kvinner i Rogaland risikerer å bli nektet en naturlig fødsel i sommer. Fra høsten av kan de som ønsker kjemisk smertelindring bli nektet dette. Muligheten til å velge fødeavdeling og -«metode» kan komme til å forsvinne.

For å spare penger, vil ledelsen ved Stavanger Universitetssykehus frata 1200 kvinner muligheten til å velge en naturlig fødsel. Fødeloftet, «mykenheten» i Stavanger kan bli stengt i fire måneder. Dersom Fødeloftet åpnes igjen i september 2009, skal de fødende blir selektert ut ved innskrivning til fødsel – noe som skaper uforutsigbarhet i en situasjon der forutsigbarhet er sterkt ønsket. Ledelsen ved sykehuset opplyser at seleksjonene skal foregå i samarbeid med jordmødrene i kommunehelsetjenesten. Men det vil være en risiko for at dette blir imot den fødenes eget ønske.

Økonomiske hensyn

Ledelsen bekreftet 22.04.09 i et møte med Aksjonsgruppen for Fødeloftet i Stavanger at økonomiske hensyn går foran stortingsmelding nr 12 og WHO sine prinsipper for perinatal omsorg. Dette innebærer både at kvinner som ønsker en naturlig fødsel kan risikere å måtte føde på tradisjonell fødeavdeling, og at fødende som planlegger medikamentell smertelindring, som epidural, ikke får anledning til dette.

Dette bryter med alle politiske signaler om hvordan fødselstilbudet i Norge skal være, og det er på høy tid at helseminister Bjarne Håkon Hansen tar tak i saken.

Differensiert fødselstilbud

Fødeloftet er en kombinert føde- og barselenhet bestående av 3 koselige, lune fødestuer med dobbeltseng og badekar, og 3 familierom for barseloppholdet. Målet her er at fødekvinnen og den kommende pappa skal få en flott, frisk, og trygg fødeopplevelse.

Tilbudet gjelder for friske kvinner som har gjennomført uproblematiske svangerskap og hvor det er forventet en normal fødsel. Som smertelindring tilbyr Fødeloftet akupunktur, badekar og massasje. Det er ca 10-15 jordmødre ansatt på Fødeloftet – noe som gir kontinuitet og tett oppfølging av den gravide. Det er krav om mest mulig arbeidserfaring innenfor jordmoryrket før man får jobbe her, siden enheten er jordmorstyrt.

Den første tiden sammen etter fødselen er svært verdifull for familien. Det tilrettelegges for at far skal kunne være tilstede så mye som mulig i barseloppholdet etter at barnet er kommet til verden. Man tilbringer derfor de første dagene sammen på et familierom, og får tett oppfølging av dyktige barnepleiere og jordmødre. På denne måten blir både mor og far trygge i sine nye roller og kan lettere avlaste og støtte hverandre når familien kommer hjem.

Fakkeltog

Aksjonsgruppa for Fødeloftet og Liv laga vil i anledning Den Internasjonale Jordmordagen 5.mai arrangere et fakkeltog for å markere behovet for økt oppmerksomhet rundt fødeforholdene i Norge.

Kutt i Stavanger

Det er er vedtatt at det skal kuttes i bemanningen til føde- og barsel i Stavanger. Allerede 2.mars vil disse kuttene tre i kraft, og det vil uten tvil få konsekvenser for det tilbudet de gravide og fødende i Stavangerområdet har i dag.

«Fødeloftet» i Stavanger får nå en ny turnus hvor det er varslet om det samme som i Bergen; en redusert jordmorstab. Resultatet av dette er at det ikke er jordmordekning og at det da ikke vil være kapasitet til å ivareta de fødende. Igjen betyr dette at fødende må avvises på fødeenhetene og henvises til vanlig fødeavdeling. Denne usikkerheten og uforusigbarheten innebærer stress for fødekvinnen. Det er fryktelig trist når vi vet at Fødeloftet er et meget godt tilbud for brukerne i Stavanger og omegn.

Far er med

Fødeloftet er en liten kombinert føde og barselenhet med fokus på naturlighet bestående av 3 koselige, lune fødestuer med dobbeltseng og badekar, og 3 familierom for barseloppholdet. Målet her er at fødekvinnen og den kommende pappa skal få en flott, frisk, og trygg fødeopplevelse. Tilbudet gjelder for kvinner som har gjennomført friske graviditeter og hvor det er forventet en normal fødsel. Som smertelindring tilbyr Fødeloftet akupunktur, badekar og massasje. Det er ca 10 – 15 jordmødre ansatt på Fødeloftet, noen som gir god kontinuitet og tett oppfølging for den fødende. Det er krav om mest mulig arbeidserfaring innenfor jordmoryrket før man får jobbe her, siden enheten er jordmorstyrt.

Den første tiden sammen etter fødselen er svært verdifull for familien, det tilrettelegges for at far skal kunne være tilstede så mye som mulig i barseloppholdet etter at barnet er kommet til verden. Familien får et familierom, og tett oppfølging av dyktige barnepleiere og jordmødre. På denne måten blir både mor og far trygge i sine nye roller og kan lettere avlaste og støtte hverandre når familien kommer hjem.

Populært

Tilbudet viste seg å bli svært godt mottatt; etter oppstarten i 2004 har antallet fødsler på Fødeloftet steget år for år. I 2008 ble hvert 10.barn født i Stavanger født nettopp på Fødeloftet. Noe av årsaken til dette er kanskje at man ved å føde på Fødeloftet får samme naturlighet rundt fødselen som om man skulle føde hjemme, samtidig som man har tryggheten i at man er på et sykehus med leger og annet kompetent helsepersonell tilstede dersom man skulle trenge mer hjelp enn jordmoren kan gi. Bare 0,6% av norske kvinner føder hjemme, til tross for at det regnes som trygt for dem som er forventet å ha en ukomplisert fødsel.

Differensiert omsorg

I stortingsvedtak om differensiert fødselomsorg har politikerne vedtatt at man skal beholde både fødestuer, mindre sykehus og de større institusjonene for å kunne ha et variert tilbud til de fødende. I Stortingsmelding nr. 43 1999-2000 samt i Statens helsetilsyns rapport om faglige krav til fødeinstitusjoner, anbefales at fødselomsorgen deles inn i tre ulike nivåer: kvinneklinikker med minst 1.500 fødsler per år, fødeavdelinger (minst 400-500 fødsler) og fødestuer (minst 40 fødsler per år).

Nedskjæringer

Fødeloftet i Stavanger får f.o.m. 2. mars 2009 en ny turnus hvor det er varslet om en redusert jordmorstab.

Resultatet av dette er at er ikke er jordmordekning og da heller ikke kapasitet til å ivareta de fødende, og disse må da avvises på fødeenhetene, og henvises til vanlig fødeavdeling. Denne usikkerheten og uforutsigbarheten innebærer stress for fødekvinnen.

Det kan virke som at Helseforetakene og deres styrer spekulerer i å få ned fødselstallene i de naturlige enhetene til under 400 fødsler i året, slik at de i neste omgang kan vise til at det ikke er nok fødsler for å opprettholde tilbudene. På denne måten kan de da avvikle driften. Men disse tilbudene er kjempepopulære, og har økende fødselstall år for år! Og når målet i Norge er å øke befolkningstallene må jo de fødende få et tilstrekkelig bra tilbud. Nedleggelse av de små naturlige fødeenhetene er IKKE måten å gi et godt tilbud på!

Kontakpersoner

Lokale brukere og medlemmer i Liv laga:

  • Maren A Goa tlf 976 27 212
  • Susanne Kleppa tlf 905 43 107

Og Silje Fjærtoft Hegerland tlf 40 24 79 34

Styret i Liv laga: Eva Vassdal og Ingeborg Altern Vedal.

Lenker

Facebookgruppe

Store kutt i Bergen?

Det er foreslått store kutt ved Kvinneklinikken på Haukeland. Disse skal behandles og eventuelt vedtas av styret i Helse Bergen 30.januar 2009.

Liv laga er bekymret for hvilke konsekvenser slike kutt som er foreslått vil få for de gravide og fødende i Bergen og omegn. Det er vanskelig å se at det ikke vil gå ut over dagens tilbud, og vi er redd for at brukerne vil få et adskillig dårligere tilbud enn det de har i dag.

Vi er opptatt av at brukernes rettigheter oppfylles i forhold til pasientrettighetsloven, og vi forventer at Helse Bergen tar ansvar og ikke lar økonomiske besparelser gå på bekostning av de gravide og fødende.

Dette er en sak som Liv laga vil følge nøye med på, og vi finner det uakseptabelt dersom kvaliteten på dagens fødetilbud vil bli svekket. Tilbudet må heller styrkes.

I denne sammenheng vil vi minne på om Helseforetakenes formål: «…er å yte gode og likeverdige spesialhelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn…»

Kontaktpersoner: Eva Vassdal og Ingeborg Altern Vedal

Etterlysning!

Vi ønsker kontakt med lokale brukere. For å nå flest mulig ber vi folk i Bergen henge opp plakater i butikker, helsestasjoner osv. Plakat i A4 (pdf)

Trondheim våren 2008

Våren 2008 startet St. Olav praksisen med å stenge den ene fødeavdeling hver natt og helg. Vi ble varslet av ei jordmor som beskrev situasjonen for oss.

Informasjon fra en jordmor

St. Olav stengte en kvart fødeavdeling i fjor, i år skal kapasiteten igjen reduseres, samtidig som Orkdal og Kristiansund samtidig skal holde stengt i sommer!

Forslaget om nedskjæring

Den ene fødeposten skal gjøres om til dagpost. Fra kl. 20 på kvelden blir fødekvinner fraktet over til den andre fødeposten hvis hun ikke har født. Netter og helger skal være stengt. Det skal forandres slik at de igjen skal lose damer igjennom mottak, venterom, fødestue, korridor, postpartumrom.

Det skal taes bort 11 stillinger (jordmødre,barnepleiere og sykepleiere) og det er det som skal spares.Ingen blir oppsagt, men her er det stillinger hvor vikariater og stillinger som blir omgjort ved naturlig avgang.

For jordmødre og ikke minst brukergruppen vil dette ha voldsomme konsekvenser. Tilbudet blir dårligere og kvaliteten går ned. Bare nødvendige oppgaver skal gjøres. For fødekvinnen vil det bety liten forutsigbarhet, ingen kontinuitet, og det vil trolig mest ramme friske fødekvinner som vil bli mer overlatt til seg selv. Fødeavdelingen ved Orkdal skal sommerstenge i 2 måneder og det forventes storinnrykk ved St.Olav.

Konsekvenser

Det er sannsynlig at noen vil bli avvist og bedt om å dra andre steder.

Etter stenging av 7 barselplasser i fjor er det dager hvor kvinner ligger 2 og 2 på fødestuen i påvente av barselplass. St. Olva har en økning i fødselstall på 400 i løpet av de siste 3 årene. Ingen nye jordmorstillinger har kommet som følge av det – de taes bort i stedet.

Det har nå kommet fram at den sparing som var ventet i forbindelse med stenging i fjor heller ikke har slått til.

Kommunesjordmor

I tillegg til nedskjæringene på St. Olav er det et stort problem i Trondheim at der er for få kommunejordmødre slik at gravide ikke kan gå til svangerskapskontroller hos jordmor.

Medieklipp

Se medieklipp om situasjonen under Aktuelt.