Kategori: Ansvarlige myndigheter

Jordmortjenesten skal styrkes, eller?

Helsedirektoratet publiserte i mai en rapport om hvordan jordmortjenesten kan styrkes. Kapasiteten skal øke og kvaliteten bli bedre. Dette krever økte ressurser. Regjeringen lover ingenting.

Av Susanne Kleppa

Se også kommentaren Vordende jordmor?

I rapporten «Utviklingsstrategi for jordmortjenesten – tjenestekvalitet og kapasitet» går direktoratet inn for flere tiltak, blant annet nybegynnerstillinger, fagutviklingsjordmor og ny lovgivning.

Fakta

I 1982 viste en undersøkelse at en vesentlig del av dødsfallene omkring fødsel kanskje kunne vært forebygget med bedre tjenester. Dette ført til en NOU i 1984 «Perinatal omsorg i Norge. Helsearbeid blant svangre og fødende kvinner samt nyfødte barn», som anbefalte at jordmødre burde trekkes mer inn. I 1995 ble jordmortjenesten i kommunene obligatorisk. Loven sa imidlertid ikke noe om stillingenes størrelse. Dermed har en kommune oppfylt loven med kun én liten jord-morstilling, selv om behovet er mye større. Direktoratet forslår nå juridiske og økonomiske endringer for å sikre bedre kapasitet.

Reell valgfrihet

Høye fødselstall, for få kommunejordmødre og for dårlig informasjon gjør at kvinner ikke får svangerskapsomsorg hos jord-mor. Direktoratets forslag skal gi økt kapasitet slik at gravide får reell valgfrihet: Oppfølging av kommunejordmor, lege eller en kombinasjon.

Mange kvinner i de større byene har valgt å kjøpe private jordmortjenester. Kommunene har ikke gitt jordmødre driftstilskudd, og dermed har brukerne måttet betale selv, skriver helsedirektoratet. Dette skaper gap i helsetjenestene mellom de som har og ikke har råd til egenbetaling.

Gravide melder i økende grad at de ikke får oppfølgingen de trenger. Mange opplever at kontroll hos jordmor og hos fastlege er ulik. Fastlegen tar rutinemessige målinger som symfysemål, blodtrykk og blodprøver, mens jordmor i større grad bruker tiden på samtaler, undervisning og omsorg til den gravide og hennes partner.

Kjent jordmor

Flere brukere skal få fødselshjelp av ei jordmor de kjenner fra før. I distriktene innebærer dette følgetjeneste, mens man i sentrale strøk kan innføre kjent-jordmorordninger slik som man har på Rikshospitalet (se sak side 21). Begge deler vil innbære kontinuitet for brukerne – det er samme jordmor/mødre som følger opp i svangerskapet, under fødselen og i den første tiden etterpå.

Ny organisering

Helsedirektoratet går inn for en sentralisering av jordmortjenesten.

– Direktoratet vil bort fra dagens ordning i kommunehelsetjenesten hvor majoriteten av jordmødrene jobber alene i små deltidsstillinger. En generell styrking jordmortjenesten vil innebære samling av tjenestetilbudet i et geografisk område. Regelen bør være at ingen jordmor alene utgjør en jordmortjeneste, står det i rapportens sammendrag.

Der det er geografisk mulig å få til mener direktoratet det bør opprettes lokale jordmorsenter hvor jordmødrene får et utviklende fagmiljø å jobbe i, og den gravide får flere jordmødre å forholde seg til. Dette vil også være gunstig for rekruttering, siden den nyutdannede jordmoren på denne måten vil bli etablert og trygget i fagmiljøet.

Fagutvikling og kompetanseløft

I tillegg foreslår direktoratet å etablere en ordning med egne nybegynnerstillinger for å sikre at nyutdannede jordmødre kommer ut i tjeneste etter endt utdanning, og får bygget på sin kompetanse og erfaring i trygge rammer.

Etablerte jordmødre skal ivaretas ved at det opprettes egne stillinger som skal arbeide med kvalitetsarbeid og fagutvikling. I tillegg skal kompetansen løftes gjennom kvalitetsarbeid i forbindelse med nye faglige krav m.m.

Lov og forskrift

– Direktoratet anbefaler en sterkere lovforankring av tjenesten ved at kravene til tjenesten tydeliggjøres i lov eller forskrift, står det i rapporten.

– Jordmortjenesten vil bli omtalt i høringsnotat om ny felles helse- og omsorgslov som departementet vil sende på høring i løpet av høsten, forteller Jorunn Litland, seniorrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet.

Utover det vil ikke departementet komme med noen løfter om oppfølging av rapporten. På spørsmål om det vil skje økonomiske endringer henviser Litland til stasbudsjettet, som blir offentliggjort 6. oktober.

På svangerskapskontroll skal jordmor både sjekke fosterets og morens helse, og gi henne og evt. partner veiledning og omsorg.

Store endringer

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen er i endring. Noen forandringer skjer fordi faget oppdateres, andre er økonomisk motivert. Endringene som har skjedd de siste årene og som vil skje framover er dels politisk styrt og dels på tvers av politikernes ønsker. Liv laga taler brukernes sak overfor myndighetene.

Av: Ingeborg Altern Vedal

Politisk saksgang

Departementet utreder en sak. Dep. kan opprette et utvalg, arrangere seminarer, utgi høringsnotat eller offentlig utredning. Organisasjoner o.a skriver høringssvar, og møter ofte dep. i tillegg. Dep. skriver så en stor-tingsmelding eller en proposisjon som sendes til Stortinget.

En melding er en rapport fra regjeringen til Stortinget om arbeid som er gjort på et spesielt felt, eller drøfting av fremtidig politikk. Stor-tingskomiteen inviterer til høring. Den diskuterer saken og skriver en innstilling. Innstillingen og meldingen diskuteres i Stortinget og flertallet der fatter vedtak om hvordan saken skal følges opp, hva dep. skal gjøre.

Hva er en høring?

Når Stortinget og Regjeringen ønsker innspill til saker holder de høringer. Høringene er skriftlige og kan være muntlige. Gjennom høringen kan organisasjoner o.a. si fra hva de mener er viktig, komme med forslag til forebedringer etc. og slik forsøke å påvirke politikken – lobbyarbeid.

Kjernevirksomheten til Liv laga er å forsøke å påvirke politikere og fagfolk til å lage best mulig tjenester for brukerne. For å få til gode løsninger lokalt har Liv laga jobbet for best mulig betingelser nasjonalt. Arbeidet har brakt flere seire.

Har satt spor

Siv-Lise Bendixen Stærk har vært med fra starten.

– Det er inspirerende når vi får gehør for vårt syn. Vi ser at flere av våre forslag tas med i det ferdige produktet, og at vi lykkes med å sette nye saker på dagsorden. Det gir en god følelse.

Hun velger ut fire saker Liv laga har tatt opp.

– Vi har fått gjennomslag for at naturlig fødsel ikke skal være økonomisk belastende for sykehusene, at krav om et visst antall fødsler ved en avdeling skal erstattes av krav til kvaliteten på omsorgen som ytes, at kvinner som ikke ammer må få bedre informasjon om mat fra flaske, og at doula er en god løsning for kvinner med dårlig norskkunnskaper.

Et langt høringssvar

Liv laga sprang ut av «Aksjon mot fødekaos». Organisasjonen ble stiftet bl.a. for å formalisere arbeidet denne og andre aksjoner hadde startet. Aksjon mot fødekaos krevde i 2006 nasjonale retningslinjer i omsorgen. I 2007 startet Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) arbeidet med «Plan for helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg». Aksjonen møtte HOD våren 2007, holdt innlegg på vegne av brukerne på et seminar i mai og deltok på et høringsmøte i oktober. Der drøftet deltakerne et notatet HOD hadde skrevet.

– Vi mente at notatet var svært mangelfullt. Det var mange ting som ikke var behandlet i det hele tatt og mye var knapt nok drøftet. Liv laga leverte et grundig høringssvar som vi i ettertid har fått mye skryt for, forteller Bendixen Stærk.

Arbeidet bærer frukter

Aksjonens arbeid bar frukter våren 2008. Da oppnevnte HOD et nytt Nasjonalt råd for fødselsomsorg, der Liv laga og Ung Sanitet representerte brukerne.

Rådet skulle være rådgivere for HOD i departementets arbeid med en stortingsmelding om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Dermed fikk Liv laga en mulighet til å påvirke regjeringens arbeid direkte. Dessverre var tiden knapt, og blant annet barselomsorgen ble ikke grundig nok behandlet.

Da stortingsmeldingen ble diskutert i Helse- og omsorgs-komiteen, tok Liv laga opp noen momenter som var utelatt i meldingen.

Arbeidet etter meldingen

Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene skulle høsten 2009 følge opp stortingsmeldingen. Svineinfluensaen gjorde dessverre at lite ble gjort.

Våren 2010 gjennomførte direktoratet og foretakene et hastverksarbeid som munnet ut i en rapport om nye kvalitetskrav. I tillegg har foretakene sammen med kommunene i sommer arbeidet med Områdeplaner for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Liv laga har hatt noen lokale brukerrepresentanter i dette arbeidet.

I høst starter Helsedirektoratet arbeidet med retningslinjer for barselsomsorgen – siden det er i denne delen av omsorgen behovet er størst. Liv laga skal delta i dette arbeidet. Etter hvert skal også retningslinjene for svangerskapsomsorgen revideres, bl.a. fordi det skal komme elektroniske helsekort. I tillegg skal Norsk gynekologisk forenings «Veileder i fødselshjelp» på sikt erstattes av offentlige retningslinjer.