Kategori: Barselomsorgen

Overgangsritualer i forbindelse med fødsel og barsel er vanlig i de fleste kulturer. Lege Malin Eberhard-Gran har sammen med flere andre forskere sett på slike overgangsritualer. De fant at likhetene mellom de ulike kulturenes ritualer og tradisjoner er overraskende store. Men disse tradisjonene er også i stor forandring, og flere steder er de ritualene som var vanlige før 1950 nå helt borte.>

Tekst: Siv-Lise Bendixen Stærk, Foto: Ingeborg Altern Vedal /Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Vanlige fellesnevnere i slike overgangsritualer er at kvinnen fritas for sine oppgaver, enten fordi hun vurderes som «uren» eller fordi hun er ekstra sårbar. Hvile, rikelig med mat – gjerne spesiell «barselmat», og ny sosial status er gjennomgangstema. Barselperioden anerkjennes som en sårbar periode for både kvinnen og barnet.

Redusert omsorg

En slik omsorg er i dag nær-mest fraværende i Norge. Antall liggedøgn i sykehus er redusert fra 14 dager på 1950-tallet til ned til 2 dager i dag. Husmorvikarordningen er historie, og det sosiale kvinnenettverket er betydelig mindre enn det var i bondesamfunnet. Å bli mor gir ikke lenger den samme sosiale statusen, og forventningene knyttet til rollen er store. Man skal klare seg selv. Trenger man hjelp må man selv oppsøke den, i vanlig kontortid.

– Tilbudet og kvinnefellesskapet som fantes tidligere er ikke lenger der. Barselomsorgen på sykehuset er blitt kuttet ned på uten at man har kompensert på andre måter, uttaler Malin Eberhard-Gran til Aftenposten.

Flere depresjoner

Å føde barn er ikke lenger en livstruende hendelse i kvinnens liv, men mange er likevel sårbare i denne perioden. De har stor risiko for å utvikle en klinisk depresjon.

–Antall kvinner som sliter med fødselsdepresjoner ser ut til å ha økt på 10 år. Nedbyggingen av barselomsorgen kan være en medvirkende årsak, sier lege og forsker Malin Eberhard-Gran til Aftenposten i et intervju 24. august i år. Det er mindre og mindre fokus på avlastning og hvile etter fødselen. Det er en smygende endring som er ganske radikal, legger hun til.

De som trenger det mest

I sin artikkel, «Postnatal care: a cross-cultural and historical perspective», beskriver Eberhard-Gran og medforfatterne en britisk omsorgsmodell med «selective visiting». Jordmor drar på hjemmebesøk til alle barselkvinner og kartlegger behovet for oppfølging. Der hvor det er behov for ekstra omsorg og hjelp får kvinnen tilbud om bl.a. jevnlige hjemmebesøk. I denne omsorgsmodellen bruker jordmor mer tid på dem som trenger hjelp og mindre ressurser på dem som klarer seg greit selv.

– Det er så store individuelle forskjeller. Det er i denne første perioden den nybakte moren er mest sårbar, det er ikke alle som har et godt nettverk og en omsorgsfull, støttende partner, sier Eberhard-Gran.

I Norge har man hatt en ordning med hjemmebesøk fra helse-stasjonen. Men tibudet har vært for de fleste vært ett enkelt hjemmebesøk, uten mulighet for videre hjemmebesøk og oppfølging. Også dette tilbudet er betydelig redusert de siste årene, slik at flere kvinner nå ikke får hjemmebesøk i det hele tatt. Det er de som trenger det mest som rammes hardest når tilbudet reduseres.

Ammehjelpen opplever økt pågang når liggetiden på barselavdelingene reduseres. Mange mødre mangler basiskunnskap.

Av Anne Sigstad og Bente Myhre Haast

Ammehjelpen er en frivillig organisasjon der mødre gir andre mødre hjelp ved ammeproblemer. Hanne Tambs-Lyche bor i Ski og har ni års erfaring som ammehjelper. Gunn Laila Johansen bor i Harstad og har vært ammehjelper siden 1989.

Kortere liggetid

Hvordan påvirker kortere liggetid hjelp med amming?

– Mange av henvendelsene jeg får om svært små barn skyldes hektiske dager på barsel og for dårlig tid til ammeveiledning. Noen råd er preget av at mor og barn skal raskt hjem. Eksempel på dette er bruk av skjold eller flaske som funker der og da, heller enn å gi mor og barn tid og hjelp til å finne ut av tingene, sier Hanne.

De første par ukene etter fødsel er såre brystvorter et av problemene. Det kan også være tilstoppede melkeganger, noe som kan gi brystbetennelse, og melkespreng som gjør det vanskelig for barnet å die. Noen barn nekter å die.

– Amming er en naturlig del av praten på barsel, også mødre i mellom. Med kortere liggetid mister de denne erfaringsoverføringen, og blir engstelige når de kommer hjem. Noen er usikre på barnets evne til å suge, og mange bekymrer seg generelt for om det de gjør er riktig, forteller Gunn Laila.

Frustrerende å ikke mestre

Hvilke konsekvenser får dette?

– Noen tyr til flaske for å være trygg på næringsinnhold og mengde. Jeg får ofte spørsmål om selve melken, både når det gjelder farge, tykkelse og næring. Mange nybakte mødre føler seg alene om ammeproblemene og kan bli frustrerte når de ikke mestrer det og barnet gråter. Det er gjerne når småskrikingen begynner de tar kontakt, sier Gunn Laila.

– Trøbbel og smerter kan gjøre at mødre avvenner tidligere enn ønsket fra brystet. Barnet går da glipp av de helsemessige fordelene morsmelken gir. For mange mødre kan det gi sterke følelser og oppleves som et nederlag å måtte slutte tidlig.

Undersøkelser tyder på at amming også kan være med på å forebygge fødselsdepresjoner. Både ved at mor opplever mestring i stedet for nederlag, og at hormonene som følger av ammingen er gunstig for tilknytningen til barnet, sier Hanne.

Ro, informasjon og trygghet

Hva kan gjøres for å bedre situasjonen?

– For å forbygge ammeproblemer er det gunstig med mer fleksibel liggetid på barsel, mener Hanne.

– De nybakte mødrene trenger ro til å lære seg teknikken og finne trygghet i ammingen mens de er på barselavdelingen. Da har de et helt annet utgangspunkt når de kommer hjem, hvor de i tillegg til egen usikkerhet også kan belemres med velmente råd og spørsmål fra omgivelsene. Selvtillit er et nøkkelord, sier Gunn Laila.

Begge påpeker hvor avgjørende god informasjon er: Informasjon og tilvenning på barsel er nødvendig, men mor må også være trygg på hvor hun kan få hjelp etter hjemkomsten. Ideelt sett skulle jordmortjenesten ha minst to hjemmebesøk de første par ukene, uten at man trenger å be om det.

Helsestasjonen nyter stor tillit, særlig blant førstegangsforeldre, men trenger opplæring og informasjon for å kunne gi de riktige rådene. Videre må barselavdelinger og helsestasjoner informere langt bedre om tilbudet om ammehjelp.

Fars rolle

Kanskje burde også ansatte på barsel hospitere på helsestasjoner i perioder, for å se hvordan ammingen fungerer på større barn, spør Hanne.

– Jeg har hatt god erfaring med å inkludere far når vi snakker om amming. Han kan hjelpe til med å skjerme mor og barn så de får ro og trygghet rundt ammingen, sier Gunn Laila.

Liv laga skal de to neste årene være med å utarbeide nye, nasjonale retningslinjer for barselomsorg i Norge. Vi er i kontakt med både brukere og helsearbeidere som deler sine erfaringer. Vi får flere negative enn positive tilbakemeldinger. Et gjennomgangstema er svikt i tilbudet etter fødselen. Er barselomsorgen i krise?

Bilde: Ulf Rasmussen, Tekst av Guro Kjølstad Røste

Kontinuitet i informasjonen og god omsorg gjennom svangerskap, fødsel og barseltid er avgjørende. Dersom kvaliteten i alle ledd ikke er like god, blir totalopplevelsen av omsorgen dårlig. I de tilbakemeldingene vi får er det særlig tre temaer som går igjen: amming, hvile, og flergangsfødendes behov.

Ammeveiledning

«Jeg spurte om hjelp til ammingen, men fikk motstridende svar og råd» er en gjenganger. Forventningene til at kvinnene skal mestre ammingen er for store, både hos kvinnen selv, omgivelsene og helsepersonell. Dårlig forhåndsinformasjon gir et dårlig utgangspunkt, og motstridende råd gjør forvirringen komplett.

Barselkvinnene ønsker seg mer omsorg i ammeveiledningen. Mange opplever at personalet er travle. Helsepersonell ønsker å gi tettere oppfølging, men opplever at ressurser og tid ikke strekker til. Stresset personale kan i liten grad bidra til å løse problemer knyttet til amming.

Kvinner som av ulike årsaker ikke ønsker eller kan amme opplever ammepress også fra helsepersonell. Kvinnens rett til medbestemmelse gjelder ved amming også, og hun må få nødvendig oppfølging for å sikre riktig ernæring av barnet.

Hvile og privatliv

Når et barn kommer til verden er mor ofte sårbar. Hun er full av hormoner og gråter lett. Hun trenger hvile etter fødselen. Hun har fått et barn, et lite menneske hun aldri har møtt før, som hun nå skal bli kjent med.

På mange barselavdelinger må hun gjøre dette på et rom sammen med flere fremmede. Og la oss være ærlige, man føler seg ikke høye i hatten med brystspreng, nettingtruser med store bind, stygge sykehusskjorter og joggebukser som ikke passer. Badet har man på deling, og for å komme seg dit må man gå forbi andre kvinner og mennene deres.

På barselhotellene får familiene privatlivet mange ønsker. For andre blir det ensomt. Hotell er et godt tilbud hvis kvinnene får hvile, hjelp og veiledning. Derimot føler mange seg overlatt til seg selv, og de får ikke grunnlaget de trenger før hjemreise.

Flergangsfødende

Forventningene til foreldrene når de får barn for første og andre gang er forskjellige. Som førstegangsfødende får mor gjerne opplæring i stell og bading av baby, de fleste får hjemmebesøk av helsesøster, og raskt førstegangskontroll på helsestasjonen.

Tilbudet oppleves ofte svært ulikt neste gang, selv om foreldrenes behov ikke nødvendigvis er mindre. De vet selv hva de trenger råd og hjelp til. Helsearbeidere må forsikre seg om at foreldrene har fått den informasjonen de trenger – og har krav på.

Gode opplevelser

Selv om vi får flest negative tilbakemeldinger, hører vi også gode historier: Brukere som får ro, veiledning, og støtte. Helsearbeidere som motiverer de nybakte foreldrene. Brukere som får tilpasset omsorg. Liv laga vil løfte fram de gode eksemplene i arbeidet med nye retningslinjer. Fortell oss din historie, enten den er vond eller god.

Mor trenger hvile og omsorg etter fødselen. Det skorter ofte på begge deler i moderne barselomsorg, der verken kvaliteten eller kvantiteten er god nok.