Desentralisert fødselshjelp?

Stortinget har vedtatt at fødselsomsorgen skal være desentralisert og differensiert. Likevel har flere lokale fødetilbud forsvunnet de siste årene. Hvorfor? Se også Differensiert fødselsomsorg

I Norge kan kvinner som ikke føder hjemme, føde ved kvinneklinikk, fødeavdeling, eller fødestue – fødselsomsorgen er differensiert. Denne inndeling i tre nivåer ble gjort av Statens helsetilsyn i rapporten «Faglige krav til fødeinstitusjoner» i 1997. Fødeinstitusjonene er spredt utover i landet – fødselsomsorgen er desentralisert.

Storting og regjering enige

Stortinget vedtok i 2000 at Helsetilsynets inndeling i tre nivåer skulle gjelde. Stortinget og regjeringen var enige om at «det overordnede mål for fødselsomsorgen må være at det fremdeles skal tilbys et desentralisert fødetilbud i Norge, og at den skal holde en god og forsvarlig standard». Desentralisering er i tråd med Verdens helseorganisasjons ti prinsipper for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg.

Flerårige, helhetlige planer

I 2009 bekreftet Stortinget at fødselsomsorgen skal være desentralisert og differensiert. De regionale helseforetakene skal lage planer i samarbeid med kommunene innen 1. oktober 2010. I innstillingen til «En gledelig begivenhet» har Helse- og omsorgskomiteen skrevet:

«Komiteen støtter Regjeringens forslag om at de regionale helseforetakene pålegges å utarbeide en flerårig helhetlig og lokalt tilpasset plan for fødetilbudet sammen med berørte kommuner, og mener det er viktig at planen også omfatter svangerskaps- og barselomsorg. Komiteen mener planen må sikre tilstrekkelig kapasitet i forhold til fødselstall, og at den må være i samsvar med utvikling av akuttilbudet ved lokalsykehus. Komiteen vil understreke at det må sikres et desentralisert, differensiert og forutsigbart fødetilbud, også i høytider og ferier.»

Likevel nedleggelser

Til tross for disse vedtakene er flere fødeinstitusjoner blitt nedlagt de siste årene, og flere kan stå for tur. Det er fire faglige argumenter som står sentralt: Fødselstallet er for lavt til at de ansatte får nok trening. Det er vanskelig å rekruttere fagfolk som sikrer stabilitet og kvalitet ved små avdelinger. Det er ikke nok arbeidsoppgaver til å sysselsette så mange som trengs til å sette opp en god vaktturnus. Driften er uforsvarlig med lange vakter, stor vikarbruk, kommunikasjonssvikt, svikt i bruk av retningslinjer, ingen internkontroll m.m. Disse problemene kan dog ofte løses uten å legge ned. Nedleggelsene er som regel også økonomisk motivert.

Helseforetakene mener at det er penger å spare på å sentralisere fødslene. Det et dyrere å drifte to små avdelinger enn en stor bl.a. fordi man må ha flere ansatte når de skal fordeles på vaktturnuser to steder. I tillegg må foretakene se på den samlete driften. Koster det for mye å ha vaktberedskap på keisersnitt i forhold til hvor ofte de opererer? Går denne vaktkostnaden utover andre oppgaver i sykehuset f.eks. slik at ventetidene der blir lange?

Føden og lokalsykehuset

Koblingene med andre funksjoner gjør at nedlegging eller videreføring av fødeavdelinger har mye å si for hele lokalsykehus’ framtid. I tillegg kommer behovet for å prioritere mellom ulike pasientgrupper, og debatten om hvorvidt lokalsykehus er gode nok til å behandle f.eks. kreft. Satt på spissen kan det være at man ved å opprettholde lokalsykehus med en fødeavdeling og full akuttberedskap redder liv ved ulykker, men at liv går tapt ved langvarig sykdom fordi sykehuset mangler spisskompetanse.

Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen startet i sommer en debatt om prioriteringer i helsevesenet. Han sa at prioriteringen må løftes inn i det offentlige rom. Vi har ikke råd til alt som er medisinsk mulig. Ressursene er ikke uendelige. Dette perspektivet er også relevant på lokalsykehusenes framtid. Hvor mye ressurser skal samfunnet bruke på fødselsomsorgen? Og ikke minst; hvilke konsekvenser får det om denne helsetjenesten prioriteres ned? Sparer vi oss til fant?

Orkdal trues

Ledelsen ved St. Olavs hospital vil kutte mest mulig i tilbudet på Orkdal fødeavdeling. Det nye sykehuset i Trondheim er for dyrt og sparetiltakene i hele helseforetaket er tøffe. Føden på Orkdal rammes så kraftig at det ser ut som om St. Olav vil nedgradere fødeavdelingen til ei fødestue eller legge ned hele tilbudet.

Endringene er stikk i strid med vedtak i styret i Helse Midt-Norge: «Fødeavdelingen ved Orkdal Sjukehus opprettholdes» (sak 25/07 pdf). Dette ble vedtatt etter utredninger om fødestuedrift eller nedleggelse.

St. Olav vil fjerne tilbudet om ultralyd ved Orkdal, trass i at avdelingen har nødvendig kompetanse med to nyutdannede og godkjente UL-jormødre. Foretaket vil kutte gynekologvakt i helgene, dvs. at de stenger fødeavdelingen og har bare et barseltilbud. De som føder i helgene må kjøre videre til St. Olav. Dette kommer i tillegg til mulig sommerstenging i to-tre måneder! Fødselstallet ved Orkdal kommer til å bli kraftig redusert og da er ikke argumentene om nedgradering og nedleggelse langt unna!

Se artikkel i Tidens krav

Facebook viktig i kampen

I november pågikk to beslektetede aksjoner på Facebook – fjesboka. Den ene skulle hindre nedleggelse i Valdres, den andre arbeidet mot sommerstenging på Stord.

aina_opt.jpg

På Facebook kan man opprette grupper der hvem som helst kan melde seg inn hvis de er enige i gruppas formål. Da Aina Renate Jordet så på nyhetene at hennes lokale fødestue var truet av nedleggelse ble hun sint og oppgitt. Hun var litt i tvil om fjesboka var den retta arenaen og trodde ikke den ville få særlig stor betydning, men opprettet likevel en gruppe: «Nei til nedlegging av Valdres Fødestogo», og sendte invitasjoner til sine venner.

Ringer i vann

Som ringer i vann spredte invitasjonene seg videre og dagen etter ringte en journalist til Aina Renate. Omtalen i Oppland Arbeiderblad satte ytterligere fart i sakene og i skrivende stund har gruppa 1.800 medlemmer.


Gruppa var viktig både da Bente Rolfsen Anti og Aina Renate arrangerte fakkeltog 22. november og da de demonstrerte ved fødestua ei uke seinere.

Halve Valdres underskriver

– Vi startet en underskriftskampanje og la ut lister i butikker i de seks kommunene i Valdres. Noen på gruppa foreslo å legge den ut på opprop.no også, forteller Aina Renate

Fredag 29. november overleverte hun over 9.000 underskrifter til ledelsen for Gjøvik sykehus.

– Jeg tror direktøren ble litt paff da han fikk se bunken, innbyggertallet i Valdres er under 18.000!

Aina Renate fikk ikke føde ved fødestua fordi hun var førstegangsfødende, men hun hadde både svangerskaps- og barselomsorgen der, og er veldig fornøyd med oppfølgingen hun fikk – og at fødestua nå har fått et pusterom.

Rykter på Stord

På Stord fikk Henriette Matre og Monica Litlabø tidlig i november nyss om at fødeavdelingen der måtte stenge sommeren 2009. Monica var med og kjempet – og vant – da avdelingen skulle stenge sommeren 2004. De to varslet media og dagen etter var de førstesideoppslag i lokalavisa.

Neste steg var å opprette en gruppe på fjesboka: «Støtt opp om føden på Stord ». I dag har gruppa nesten 3.500 medlemmer. Kvinnene tok også initiativ til ei arbeidsgruppe og brukte media aktivt. Med både politikere og fastleger i ryggen sto de sterkt. De hadde også direkte kontakt med helseforetaket, bl.a. møtte de klinikkdirektøren.

Seieren kom fort

henriette_opt.jpg– Vi la ut underskriftslister i alle de berørte kommunene, og fikk inn 5.000 bare på Stord. I de andre kommunene rakk vi ikke samle inn igjen listene før nyheten kom 3. desember: sommerstenginga var skrinlagt, vi vant! forteller Henriette med et stort smil.

– Selv om administrerende direktør i Helse Fonna, Kari Ugland, påsto at avgjørelsen ikke hadde noe med aksjonen vår å gjøre tror jeg vi spilte en viktig rolle.

Henriette har født begge sine barn på Stord. Selv da hun bodde i Stavanger reiste hun hjem til øya fire uker før terminen for å være sikker på å få føde der.

– De som jobber på føden her er fantastiske, de sender deg ikke hjem fra barsel før du er klar. Fødeavdelingen er spesielt viktig for de som bor lengst unna. Turen til Stord i båt er ille nok om de ikke deretter må kjøre bil til Haugesund for å få føde, sier Herniette.

Lenker

Valdres er redda!

Fredag 28. november rett over klokka 12 kom gladmeldingen fra Fagernes: Sykehuset Innlandet har snudd og legger ikke ned Valdres fødestogo! Lokalt engasjement og intens lobby var viktig i snuoperasjonen.

Mandag 10. november la ledelsen ved Gjøvik sykehus fram en kuttliste for de ansatte. Ett av sparetiltakene var å legge ned Valdres fødestogo. Anita Wisth, avdelingssjef på gynekologisk fødeavdeling på sykehuset Gjøvik, reiste til Fagernes 12. november for å informere de ansatte der om at arbeidsplassen deres kom til å forsvinne sommeren 2009. Saken vakte naturligvis oppsikt i lokalt media og hos befolkningen. Allerede mandag kveld opprettet Aina Renate Jordet en Facebookgruppe mot nedleggelsen.

Fjesbokgruppa fikk raskt mange medlemmer, etter ei uke var medlemstallet kommet opp i drøyt 1200. Aina startet også en underskriftsaksjon, både på opprop og rundt om i de berørte kommunene. Fredag 29. november overleverte hun over 9.000 underskrifter til ledelsen for Gjøvik sykehus. Imponerende, innbyggertallet i Valdres er under 18.000!

Liv laga på banen

Ei jordmor ved fødestua varsla søndag 16. november Liv laga om nedleggelsen. Vi begynte straks å samle informasjon og å skrive en sak. I løpet av uka ble saken ferdig og da de nye nettsidene vår kom på lufta tirsdag 25. november var «Valdres fødestogo trues» hovedoppslag.

Sykehuset Innlandet argumenterte med at det både var faglige og økonomiske grunner til å legge ned Valdres fødestogo. Hovedbudskapet i vår sak var at det ikke fantes faglige grunner til nedleggelse – tvert imot, og at de økonomiske grunnene også var usikre, spesielt på grunn av arbeidet med ny stortingsmelding, dokument 8 og samhandlingsreformen.

Vi sendte saken til alle våre kontakter i departementet, på Stortinget, i media og andre organisasjoner. I tillegg sendte vi den til Sykehuset Innlandet.

Leieavtalen sies opp

Ei uke før nedleggelsen skulle styrebehandles sa Sykehuset Innlandet opp leieavtalen med Nord-Aurdal kommune. Vi søkte juridisk ekspertise: hadde administrasjonen i et helseforetak anledning til å i praksis legge ned ei fødestue uten et styrevedtak? Konklusjonen var: Å si opp leieavtalen av fødestua før vedtak om nedleggelse foreligger fra styret, kommer iallfall i strid med det ulovfestete prinsippet i alminnelig forvaltningsrett om forsvarlig saksbehandling – mulig også er det brudd på lov/forskrifter.

Vi sendte saken på nytt til ledelse og styret ved sykehuset, med kommentarer om den siste utviklingen. Vi ba om å få en fullstendig økonomisk analyse tilsendt da sakspapirene var ikke lagt ut på nettsiden, og ba også om å få talerett ved styremøtet.

Møte på Fagernes

Fredag 28. november møtte ledelsen fra sykehuset de ansatte fra fødestua og ordførerne fra kommunene i Valdres. Mange var spente og gleden var stor da ledelsen annonserte at de trakk forslaget om nedleggelse! Det lokale engasjementet hadde vært avgjørende for beslutningen.

Samme ettermiddag fikk vi svar fra Sykehuset Innlandet, ved Administrerende direktør Torbjørn Almlid:

«Administrerende direktør vil informere om at jeg i samråd med divisjonsdirektør ved SI Gjøvik har kommet til at Sykehuset Innlandet i denne omgang ikke vil legge fram orienteringssak for styret om framtidig drift av Valdres fødestogo. (…) Begrunnelsen for dette er at Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med en ny stortingsmelding om fødselsomsorgen som forventes å komme på ny-året. Foretaksledelsen har funnet det riktig å avvente denne stortingsmeldingen som vil kunne gi nye føringer for drift av fødeenheter.»

En inspirerende seier!

Både denne saken og hindringen av feriestenging i Narvik sommeren 2008 viser at lokalt engasjement kombinert med lobbyvirksomhet nytter – vi «små menigmenn» har makt til å endre beslutninger når vi står sammen og kjemper for noe vi synes er viktig! Liv laga vil takke for alle gode krefter som dro i riktig retning, både de mange i Valdres, på Løvebakken, i departementet, osv. Vi gratulerer Valdresingene og takker ledelsen ved helseforetaket for at de lyttet til fornuft! 🙂

Se også:

Valdres fødestogo trues

Valdres fødestogo på Fagernes kan bli nedlagt sommeren 2009. En nedleggelse vil gi alle gravide i regionen, også de som ikke føder på fødestua, et mye dårligere tilbud.

Valdres ligger i Oppland fylke og består av kommunene Nord- Aurdal, Sør- Aurdal, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Vang og Etnedal. Fødestua ligger i Fagernes. Nærmeste byer – og fødeavdelinger er Gjøvik (9,5 mil), Lillehammer (11 mil) og Hønefoss (12,5 mil). I nedre Valdres er avstanden kortere, i øvre Valdres kan det ta 3 timer å kjøre til nærmeste by.

Det er ingen faglige grunner til å legge ned fødestua � tvert imot. Kvaliteten på tilbudet er god og det er lang vei til nærmeste fødeavdeling. Fødestua tilbyr det andre strever for å få til: kontinuitet for brukerne og barselomsorg. Fødestua har en sentral rolle i lokalsamfunnene og regjeringspartiene har lovt å ikke svekke fødetilbudene.

Regjering og storting kan i løpet av måneder vedta endringer i organisering og finansiering av helsetjenestene for gravide og fødende. Endringene kan slo beina under det eneste argumentet for nedleggelse: økonomi.

Onsdag 3. desember avgjøres fødestuas videre skjebne. Styret i Sykehuset Innlandet, som eier Valdres fødestogo, skal da behandle neste års budsjett. Sykehuset på Gjøvik skal spare 8 millioner og mener at de ved å legge ned Valdres fødestogo vil spare 1,5 millioner i 2009 og 4 millioner de neste årene.

Går vinninga opp i spinninga?

Liv laga mener at dette er et hårreisende forslag. Vi tviler på om det er mulig å spare så mye på en nedleggelse.

Legges fødestua ned vil behovet for følgetjeneste for fødende i Valdresregionen øke. Med en reisevei på opptil 3 timer med vanlig bil til nærmeste fødeavdeling, må de fødende få kjøre med ambulanse, og deres og barnas sikkerhet må bli ivaretatt av en jordmor. Gjøvik må m.a.o. fortsatt sørge for vaktberedskap i Valdresregionen.

Også en rekke andre tjenester vil kreve nye løsninger, slik som svangerskapskontroller, polikliniske henvendelser, Føllings prøve og 6-ukerskontroll.

På tvers av politikk
og fag

Enda viktigere enn det økonomiske aspektet, er at nedleggelse av fødestuer går på tvers av politiske signal og faglige anbefalinger. Fødestuer sikrer et desentralisert tilbud, de gir brukerne kontinuitet og god barselomsorg.

Pendelen i barselomsorgen har svingt fra et regime der mor skulle få ro og avlastning i mange dager � på bekostning av amming og tilknytning, til en situasjon der de nybakte foreldrene blir overlatt nærmest til seg selv på sykehuset, og må reise hjem etter to døgn. På fødestuene har de funnet den gyldne middelvei: Mødrene ligger på barsel til ammingen er godt etablert og de kan reise hjem trygge i sin nye rolle. Liv laga mener at fødeavdelingene må gjøre som fødestuene i stedet for å følge en dårlig trend: korte barselopphold med minimalt med omsorg.

Fagfolk har argumentert for at begreper «mor-barn-vennlig» bør endres til «familievennlig». Far er en del av den ferske familien og skal betraktes som det, ikke som en gjest. Skal fedrene og medmødre med lang reisevei inkluderes som en del av familien de første dagene etter fødselen, er det helt nødvendig med familierom på barselavdelingene eller betalt opphold på hotell i nærheten.

Nedleggelse rammer alle

Valdres fødestogo har strenge seleksjonskriterier. Hvilke kvinner som har lav risiko for komplikasjoner og derfor kan tilbys å føde ved fødestua vurderes både underveis i svangerskapet og i selve fødselsforløpet. Alle førstegangsfødene selekteres bort fra fødestua og må kjøre til Gjøvik, Lillehammer eller Hønefoss � så sant de rekker fram. Noen som kan føde i Valdres velger å føde ved en fødeavdeling, f.eks. hvis de ønsker epidural.

Valdres fødestogo gir helsetjenester også til de som ikke føder der, slik som svangerskapskontroller, poliklinikk og 6-ukerskontroll. De seks kommunene kjøper disse tjenestene av fødestua i dag. Kanskje kan helseforetaket spare på nedleggelse, men kommunene vil få problemer. Erfaring fra andre områder viser at nedleggelse har ført til et langt dårligere tilbud. Det kan være vanskelig å få til gode interkommunale løsninger med attraktive stillinger. Selv om kommunene er pålagt å ha en jordmortjeneste er det mange kommuner som ikke makter eller ikke prioriterer å gi sine gravide dette tilbudet.

Ved lang reisevei er jordmor fra fødestua med som følgetjeneste. Og etter fødselen er det mange, omlag hundre kvinner hvert år, som velger å reise hjem til Valdres og ha barseloppholdet på fødestua.

En nedleggelse av fødestua vil derfor ikke bare ramme de som føder der, men også alle andre gravide og fødende i regionen.

Faglig sterke

Hvert år blir det født i underkant av 200 barn i Valdres. Av disse blir i overkant av 20% født på fødestua � i 2007 var tallet 45. I 1997 ble det bestemt at fødestuer måtte ha minst 40 fødsler per år � men både regjering og storting påpekte at tallgrensen ikke skulle være absolutt. I dag argumenterer mange for at disse tallgrensene må bort, nettopp fordi de er blitt tolket som absolutte og fordi de ikke alene gir indikatorer om kvalitet. Blant annet må helsearbeidernes totale arbeid og erfaring også legges til grunn.

Jordmødres dyktighet må vurderes etter bredere kriterier enn kun fødselserfaring! På Valdres fødestogo yter jordmødrene både svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg og får slik bred erfaring og kompetanse med hele forløpet. I tillegg til erfaringen de får ved egen arbeidsplass hospiterer de også alle årlig på fødeavdelinger, og flere har tatt etterutdanning innen akupunktur og ammeveiledning. Det har ikke vært rapportert avvik eller klager til Helsetilsynet. Det er med andre ord ingen faglige grunner til å legge ned fødestua.

>

Gode grunner til å vente

Sykehuset Innlandet må innse at Valdres fødestogo er et nødvendig tilbud til lokalbefolkningen i regionen. Hvis helseforetaket insisterer på nedleggelse bør styret likevel vente med å fatte et vedtak i denne saken.

Soria Moria

I Soria Moria erklæringen skriver regjeringspartiene at regjeringen vil «opprettholde et desentralisert sykehustilbud, som blant annet sikrer nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud. Ingen lokalsykehus skal legges ned.» Fødestuer er ikke lokalsykehus, men fødestuer er med på å sikre befolkningen nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud.

Lykkeliten fødestue på Rjukan ble lagt ned uten at regjeringen grep inn. Vi mener dette er løftebrudd og krever at det ikke skjer igjen! Liv laga og andre kommer til å kjempe for at regjeringen griper inn hvis Sykehuset Innlandet beslutter å legge ned Valdres fødestogo.

Kontinuitet er det store målet

Fødestuer gir familiene kontinuitet: det er de samme menneskene som foretar svangerskapskontroller, forløser eller følger i ambulansen til nærmeste fødeavdeling, og tar seg av familien etter fødselen. Kontinuitet løftes fram som et mål for all svangerskaps- fødsels- og barselomsorg i hele landet. Å legge ned de tilbudene som allerede gir kontinuitet er flere skritt i feil retning.

Nye politiske premisser

Både et Dokument 8 forslag som behandles i Stortinget nå og en Stortingsmelding som Helse- og omsorgsdepartementer vil legge fram på nyåret, vil sannsynligvis føre til endringer i organisering av omsorgen. I tillegg har Helseministeren tatt initiativ til en stor samhandlingsreform. Med andre krav og finansieringsordninger vil det kanskje lønne seg for helseforetakene å opprettholde fødestuene.

Liv laga mener at helseforetaket må vente til disse sakene er ferdigbehandlet for å vite hvilke politiske premisser foretaket skal arbeide utfra.

Faglige råd

Før helseforetak gjør så drastiske endringer i tilbudet som å legge ned en fødestue, bør at de ansvarlige rådføre seg med Nasjonalt råd for fødselsomsorg. Rådet er bredt sammensatt av fagfolk og brukerrepresentanter med erfaring fra både distrikt og storby, fra kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Helseforetaket må også lytte til lokale aktører som primærbrukere, kommuner og ansatte.

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg av høy kvalitet er en investering i framtida. Omsorgen kan forebygge fysiske og psykiske problemer, samlivsbrudd og relasjonsproblemer. Skal potensielle foreldre våge å bosette seg i et område, og skal de våge å få barn, må de være trygge på at de får den hjelpen de trenger i de kritiske månedene og timene. Det er de i Valdres nå. Sykehuset Innlandet avgjør om de kan være like trygge i framtida.

Lenker