Vår kronikk om differensiert fødselsomsorg og føden i Kongsberg sto på trykk i Laagendalsposten torsdag 4. februar.
Kongsberg fødeavdeling er stengt etter flere tragiske dødsfall. I media presenteres flere historier, hvor et av fellestrekkene er at fødekvinnen eller barnet kommer for sent til medisinsk ekspertise ved spesialistavdeling.
Differensiert fødselsomsorg
Fødelsomsorgen i Norge er delt i tre nivåer; fødestue, fødeavdeling og kvinneklinikk. Hvert nivå har sin definerte kompetanse. Fødeenhetene bør ha klare seleksjonskriterier som bestemmer hvorvidt kvinnene kan føde lokalt eller må til et større sykehus med mer ekspertise. Slike seleksjonskriterier må være godt kjent både i svangerskapsomsorgen og innad i avdelingen og må etterleves for å sikre kvinnene et fødetilbud på forsvarlig nivå. Differensiert fødselsomsorg er bare trygg så lenge «føre-var» prinsippet følges, og fødekvinner overføres til neste behandlingsnivå med en gang man er i tvil om forsvarligheten.
Kongsbergs seleksjonskriterier
Etter tilsynet ved fødeavdelingen i Kongsberg i 2009 konkluderte helsetilsynet bl.a. med at: «Vestre Viken HF Kongsberg sykehus tillater fødsler hvor det er kjent risiko for komplikasjoner for mor og barn, uten at man har tilgang til nødvendig kompetanse.» I følge rapporten har fødeavdelingen skriftlige seleksjonskriterier, men disse tolkes ulikt av fagpersoner ved avdelingen.
Som fødekvinner er vi nødt til å ha tillit til helsepersonellet. Vi må stole på at vår og barnets helse blir vurdert korrekt, og vi er avhengige av at den medisinske ekspertisen kjenner sin begrensning og tilkaller hjelp i tide. Ingen kvinner og barn skal utsettes for risiko fordi seleksjonskriteriene ikke er korrekt definert, de ansatte ikke kjenner til dem eller at kriteriene brukes feil. Feilvurderinger kan i verste fall koste liv, en kostnad som blir for høy både for helseforetak, pasient og helsepersonell.
Varsling er ønskelig
En enkelthendelse kan handle om uflaks, menneskelig svikt og enkeltstående feilvurderinger. Når flere uheldige hendelser følger hverandre bør det lyse varsellamper både hos kolleger, helsetilsyn og det enkelte helseforetak. Ved mistanke om faglig svikt eller systemsvikt MÅ det straks iverksettes tiltak som sikrer brukernes liv og helse.
En teori innen skadeforebygging hevder at det et forhold mellom de mange små nesten-uhellene og de få fatale ulykkene. Hvis et foretak arbeider systematisk for å unngå de små feilene, vil også de store reduseres. Et tiltak her er å legge til rette for lav terskel for varsling, slik at de ansatte får mulighet til å lære av sine og kollegers feil. Ledelsen må følge opp konklusjonene. Hvis feilene skyldes f.eks. stort arbeidspress, må bemanningen økes.
Alle sykehus må ha internkontrollsystemer med rutiner for varsling om uheldige hendelser. Bare slik kan systematiske feil avdekkes. Helstilsynet kritiserer internkontrollen ved Kongsberg fødeavdeling: «det foreligger ingen samforent oppfatning om hvilke hendelser som skal anses som et avvik, og som av den grunn skal registreres og rapporteres». I tillegg beskriver tilsynet uklarheter om hvem som skal melde fra om enkelthendelser. Dermed blir det opp til den enkelte fagperson å avgjøre om man skal melde eller ikke. Uklarheter om hva som skal meldes og hvem som skal gjøre det gir grobunn for en kollektiv ansvarsfraskrivelse som ikke kommer hverken systemet eller pasientsikkerheten til gode.
Føden i Kongsberg må bestå
Vi vet ikke hva helsetilsynet vil konkludere med denne gangen. Nytt tilsyn og gransking kan gi grunnlag for en sunn meldekultur og en avdeling som er bevisst sine utfordringer og sin kompetanse, og som ber om hjelp når det trengs. Det skal være trygt å føde i Kongsberg. Vi håper at stengingen blir så kortvarig som mulig – men lang nok til at de kritikkverdige forholdene blir rettet opp i.
Liv laga ønsker ikke at fødeavdelinger skal legges ned. Vi ønsker oss fortsatt en differensiert fødselsomsorg. Men et slikt system forusetter at faglige krav og seleksjonskriterier blir fulgt – og at pasientens sikkerhet er viktigst.