På overtid – igangsettelse

Når en kvinne ikke føder til termin skal hun få hjelp til å starte fødselen med medisiner og/eller andre tiltak. Men fagfolk er uenige om hvor lenge hun bør gå før dette skjer.


I en kronikk i Dagens Medisin i desember i fjor argumenterte Frederik Frøen, avdelingsdirektør i Nasjonalt folkehelseinstitutt, for at kvinnens ønsker skal telle mer ved igangsettelse av fødsel. Han trekker frem nyere forskning som han mener taler for tidligere igangsettelse enn hva som er dagens praksis.

Forebygge?

Norsk gynekologisk forening (NGF) har definerte anbefalinger for når svangerskap skal igangsettes, men faktisk håndtering varierer. Frøen viser til studier fra St. Olavs hospital i Trondheim der kvinnene selv ønsker igangsettelse tidligere enn NGFs veileder anbefaler.

Jo lengre svangerskapet varer, desto større barn og økende komplikasjoner for både mor og barn, og desto flere keisersnitt. Kan man forebygge ved å indusere? spør Frøen. Han viser til studier som viser at tidligere igangsetting fører til færre komplikasjoner og at keisersnitt kan unngås, og at resultatene kan tyde på at kvinnene bør tilbys igangsetting mellom en og to uker etter termin.

Dialog med kvinnen

Fødselshjelpere trenger ikke være enige med alt i disse kunnskapsoppsummeringene. Enighet om at det finnes tydelig tvil, er nok. Ved tvil om hva som er best, er dialog med kvinnen eneste farbare vei, mener Frøen. Han avslutter sin kronikk med å utfordre NGF til å bidra aktivt i utvikling av nye retningslinjer.

Gynekologene kritiske

Frøen fikk raskt svar. NGF fremhever at igangsetting av fødsel ikke er risikofritt og hevder at det ikke er vist at eventuelle fordeler ved igangsetting oppveier ulempene. NGF mener Frøen er på kollisjonskurs med dagens viten dersom hans forslag er at alle skal tilbys igangsetting ved 41 uker.

At kvinnen skal tas med på råd er selvsagt mener NGF, men legen må stå med den endelige beslutningen og det faglige ansvaret. Å overlate avgjørelsen til kvinnen er å fraskrive seg dette ansvaret.

Andre land

Frøen forsvarer sin kronikk i et svar til NGF: «Vi har alle et ansvar for å tilby kvinner kunnskapsbasert svangerskapsomsorg, og kunnskapsgrunnlaget indikerer i dag at induksjon kan bidra til redusert risiko for død, komplikasjoner og keisersnitt, og at de fleste fødende er mest fornøyd med induksjon». Han påpeker videre at flere land har laget nye nasjonale retningslinjer for igangsetting av fødsler basert på den nye kunnskapen.

Nedleggelser i Midt-Norge?

I hele vår raste debatten i Midt-Norge. Hvilke funksjoner skal de ulike sykehusene ha? Skal alle fødeavdelinger bestå?

Styret i Helse Midt-Norge vedtok 25. mai i år «Strategi 2020» (se faktaboks). Etter mye diskusjoner klarte partene å inngå et kompromiss om en plan som skal være retningsgivende for sykehusene i Trøndelag, Møre og Romsdal de neste ti årene. Strategiplanen er ikke bindende og de mest konfliktfylte områdene er overlatt til de lokale helseforetakene. Dermed ble det ikke fattet vedtak om regionens seks fødeavdelinger og to kvinneklinikker.

Dette er i tråd med helseministerens pålegg. I en spørretime i Stortinget i mars presiserte Anne-Grete Strøm-Erichsen at de regionale helseforetakene har fått beskjed om at eventuelle planer om strukturendringer i fødselsomsorgen må avvente utarbeidelsen av de regionale planene. Disse skal være klare 1. oktober.

Fra åtte til fire?

orgkart_opt

Det er åtte sykehus i regionene i dag, der lokale helseforetak eier to sykehus hver. Det er kvinneklinikk i Ålesund og på St. Olav i Trondheim, mens de andre sykehusene har fødeavdeling. Det er barneavdeling ved de to kvinneklinikkene samt i Kristiansund og Levanger.

Adm. dir. Gunnar Bovim i Helse Midt-Norge mener at det kun bør være én fødeavdeling og ett sykehus med akuttkirurgisk bederedskap per helseforetak. I den opprinnelige strategiplanen var det lagt opp til at fødeavdelingene i Volda, Orkdal, Namsos og Kristiansund skulle legges ned.

Fakta:

Det regionale helseforetaket Helse Midt-Norge eier fire helseforetak. Det er to fødeinstitusjoner i hvert foretak. To av dem er kvinneklinikker. (se organisasjonskart)

«Strategi 2020» er en plan vedtatt av Helse Midt-Norge. Planen skal være retningsgivende for arbeidet i helseforetakene. Der heter det:

«Helse Midt-Norge skal tilby en helhetlig svangerskaps-, føde- og barselomsorg i tråd med nasjonale anbefalinger. Helse Midt-Norge RHF er ansvarlig for å utarbeide en helhetlig plan for tilbudet sammen med kommunene. God og forutsigbar kvalitet forutsetter robuste vaktordninger. Dette tilsier at antall fødeavdelinger i regionen må vurderes. Styret for Helse Midt-Norge RHF legger til grunn at hovedregelen skal være en fødeavdeling i hvert foretak. Geografiske forhold må imidlertid vektlegges i utformingen av det helhetlige tilbudet til de fødende. Fødestue som tilbud ved normale fødsler kan inngå som en del av fødselsomsorgen. Fødestuer må vurderes som et alternativ, også ved store sykehus. Fødestuer kan ikke inngå i fødetilbudet før avtaler om forsvarlige følgetjenester er inngått med kommunene. Det skal ikke gjennomføres endringer i fødetilbudet før den regionale planen for fødselsomsorg er vedtatt og godkjent av Helse og omsorgsdepartementet.»

Helse Midt-Norge skal levere en regional plan for svangerskaps-, fødsels- og barsleomsorgen til Helse- og omsorgsdepartementet innen 15. november. Se mer i Differensiert fødselsomsorg og Desentralisert fødselshjelp?

Dyr vakt

Føden henger nøye sammen med andre funksjoner på sykehusene. Et sykehus uten barneavdeling må selektere strengere enn et sykehus med barneavdeling. I følge Namdalsavisa vil en moderne fødeavdeling legge stort beslag på beredskapskapasitet en ved små sykehus. Avisa skriver at en fødeavdeling krever vaktteam for jordmor, gynekolog, anestesilege, anestesisykepleier, operasjonssykepleier, bildediagnostikk, laboratoriefag og kanskje etter hvert også vaktteam for barnelege.

I rapporten «Et trygt fødetilbud – Forslag til kvalitetskrav til fødeinstitusjoner» står det at fødeavdelinger skal som et minimum ha ansatt gynekologspesialister i firedelt vakt og tilstrebe seksdelt vakt. Adm. dir. Gunnar Bovim i Helse Midt-Norge sier til Namdalsavisa at da blir det enda mer kostbart og krevende å fylle vaktene. Allerede går en tredjedel av legelønn til vakt.

Regional fagplan

Helse Midt-Norge ba Helse Nord-Trøndelag å utarbeide forslag til plan som skal gjelde hele regionen. Forslaget ble utarbeidet sammen med representanter for kommunene. Det ble arrangert høringer om planen i Trøndelag 13. september og i Møre og Romsdal dagen etter. Den endelige versjonen vil bli oversendt styret i Helse Midt-Norge og departementet 1. oktober.

– Planen definerer kravene til tjenesten, den legger føringer til den faglige kvaliteten. Når den er vedtatt av styret i Helse Midt-Norge og godkjent av Helsedepartementet vil det regionale og de lokale helseforetakene undersøke hva som skal til for at alle fødeinstitusjonene er i stand til å yte tjenester av den kvaliteten som er vedtatt, sier Svanhild Jenssen, rådgiver i Helse Midt-Norge. Hun understreker at kommunen skal være med å sette planen i verk.

Usikkert på Nordvestlandet

– Siden planen er en faglig plan omtaler den ikke strukturen, dvs. hvilke avdelinger som skal bestå. Den henviser dog bl.a. til Strategi 2020, En gledelig begivenhet og Et trygt fødetilbud, samt det regionale fagnettverket i gynekologi og obstetrikk, som alle legger vekt på at det er viktig med robuste fagmiljø med god rekruttering og et minimumsantall gynekologer, sier Janita Skogeng, avdelingssjef for Kvinneklinikken i Helse Sunnmøre.

Hun forteller at dermed er ingenting avgjort angående Voldas framtid. Heller ikke lenger nord er framtida klar.

bovim_opt

– Styret i Helse Nordmøre og Romsdal vedtok 23. mars å samle fødetilbudet i én avdeling. Dette vedtaket er satt på vent. Eventuell effektuering vil først skje etter at departementet har fått den regionale planen og vi har fått nye føringer for fødselsomsorgen, sier Grete Teigland, leder for fødeavdelingene i Helse Nordmøre og Romsdal.

Helse Midt-Norge utreder nå tre alternativer for sykehusene i området: 0-alternativet – som i dag, revurdere planene for Nye Molde sjukehus og Kristiansund sykehus i lys av Samhandlingsreformen og strategiprosesser, og ett felles sykehus for Nordmøre og Romsdal.

Lokal motstand

Forslag om nedleggelser av fødeavdelinger, eller å gjøre dem om til fødestuer, møter nesten alltid stor lokal motstand. Lokalpolitikerne og befolkningen ellers mobiliserer. De arrangerer fakkeltog og appellerer til rikspolitikerne. Nå er framtida opp til helseministeren og helsedirektoratet. Godkjenner departement de regionale helseforetakenes planer? Vil direktoratet endre kvalitetskravene i «Et trygt fødetilbud» i etterkant av høringen? Først når disse arbeidene er ferdig vil fødeavdelingenes være eller ikke være, bli avgjort.

Desentralisert fødselshjelp?

Stortinget har vedtatt at fødselsomsorgen skal være desentralisert og differensiert. Likevel har flere lokale fødetilbud forsvunnet de siste årene. Hvorfor? Se også Differensiert fødselsomsorg

I Norge kan kvinner som ikke føder hjemme, føde ved kvinneklinikk, fødeavdeling, eller fødestue – fødselsomsorgen er differensiert. Denne inndeling i tre nivåer ble gjort av Statens helsetilsyn i rapporten «Faglige krav til fødeinstitusjoner» i 1997. Fødeinstitusjonene er spredt utover i landet – fødselsomsorgen er desentralisert.

Storting og regjering enige

Stortinget vedtok i 2000 at Helsetilsynets inndeling i tre nivåer skulle gjelde. Stortinget og regjeringen var enige om at «det overordnede mål for fødselsomsorgen må være at det fremdeles skal tilbys et desentralisert fødetilbud i Norge, og at den skal holde en god og forsvarlig standard». Desentralisering er i tråd med Verdens helseorganisasjons ti prinsipper for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg.

Flerårige, helhetlige planer

I 2009 bekreftet Stortinget at fødselsomsorgen skal være desentralisert og differensiert. De regionale helseforetakene skal lage planer i samarbeid med kommunene innen 1. oktober 2010. I innstillingen til «En gledelig begivenhet» har Helse- og omsorgskomiteen skrevet:

«Komiteen støtter Regjeringens forslag om at de regionale helseforetakene pålegges å utarbeide en flerårig helhetlig og lokalt tilpasset plan for fødetilbudet sammen med berørte kommuner, og mener det er viktig at planen også omfatter svangerskaps- og barselomsorg. Komiteen mener planen må sikre tilstrekkelig kapasitet i forhold til fødselstall, og at den må være i samsvar med utvikling av akuttilbudet ved lokalsykehus. Komiteen vil understreke at det må sikres et desentralisert, differensiert og forutsigbart fødetilbud, også i høytider og ferier.»

Likevel nedleggelser

Til tross for disse vedtakene er flere fødeinstitusjoner blitt nedlagt de siste årene, og flere kan stå for tur. Det er fire faglige argumenter som står sentralt: Fødselstallet er for lavt til at de ansatte får nok trening. Det er vanskelig å rekruttere fagfolk som sikrer stabilitet og kvalitet ved små avdelinger. Det er ikke nok arbeidsoppgaver til å sysselsette så mange som trengs til å sette opp en god vaktturnus. Driften er uforsvarlig med lange vakter, stor vikarbruk, kommunikasjonssvikt, svikt i bruk av retningslinjer, ingen internkontroll m.m. Disse problemene kan dog ofte løses uten å legge ned. Nedleggelsene er som regel også økonomisk motivert.

Helseforetakene mener at det er penger å spare på å sentralisere fødslene. Det et dyrere å drifte to små avdelinger enn en stor bl.a. fordi man må ha flere ansatte når de skal fordeles på vaktturnuser to steder. I tillegg må foretakene se på den samlete driften. Koster det for mye å ha vaktberedskap på keisersnitt i forhold til hvor ofte de opererer? Går denne vaktkostnaden utover andre oppgaver i sykehuset f.eks. slik at ventetidene der blir lange?

Føden og lokalsykehuset

Koblingene med andre funksjoner gjør at nedlegging eller videreføring av fødeavdelinger har mye å si for hele lokalsykehus’ framtid. I tillegg kommer behovet for å prioritere mellom ulike pasientgrupper, og debatten om hvorvidt lokalsykehus er gode nok til å behandle f.eks. kreft. Satt på spissen kan det være at man ved å opprettholde lokalsykehus med en fødeavdeling og full akuttberedskap redder liv ved ulykker, men at liv går tapt ved langvarig sykdom fordi sykehuset mangler spisskompetanse.

Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen startet i sommer en debatt om prioriteringer i helsevesenet. Han sa at prioriteringen må løftes inn i det offentlige rom. Vi har ikke råd til alt som er medisinsk mulig. Ressursene er ikke uendelige. Dette perspektivet er også relevant på lokalsykehusenes framtid. Hvor mye ressurser skal samfunnet bruke på fødselsomsorgen? Og ikke minst; hvilke konsekvenser får det om denne helsetjenesten prioriteres ned? Sparer vi oss til fant?

Differensiert fødselsomsorg

Differensiert fødselsomsorg vil si at kvinner får ulik type omsorg avhengig av deres ønsker, og av deres og barnas helse. Hvis det er høy risiko for at mor eller barn trenger hjelp under og etter fødselen må hun føde på øverste nivå: kvinneklinikk. Hvis risikoen er lav kan hun føde på laveste nivå: jordmordrevet fødestue. Se også kommentar: Desentralisert fødselshjelp?


Seleksjon

1. Kvinneklinikk: Alle kan føde

2. Fødeavdeling: Ikke høyrisiko

3. Fødestue og hjemmefødsel: Kun lavrisiko

Kvinnene selekteres til riktig nivå. Seleksjon vil si utvelgelse av gravide til det fødetilbudet som er best tilpasset kvinnens og fosterets behov. Hver fødeinstitusjon har seleksjonskriterier som definerer hvem som etter en faglig vurdering får lov, og hvem som ikke får lov, til å føde der.

Seleksjon foregår i svangerskapsomsorgen, rett før, og under fødselen.

Jordmødre og leger som gir svangerskapsomsorg må kjenne til de ulike aktuelle fødetilbudene og de ulike enhetenes seleksjonskriterier. De skal gi denne informasjonen videre til brukerne. Dette skjer dessverre ikke alltid i dag. Brukerne må derfor selv undersøke mulighetene og ikke stole blindt på fastlegen eller jordmoren sin.

Jordmødrene og legene må gjøre en grundig vurdering av kvinnen for å plassere henne i riktig gruppe: lav- mellom- eller høyrisiko. Deretter må de veilede kvinnen og evt. partner slik at de kan ta et informert valg om fødested. En kvinne som anses som lavrisiko vil ha flere valgmuligheter enn en med høy risiko. Kvinner med høy risiko vil trenge tett oppfølging i svangerskapet, mens for kvinner med lav risiko vil dette være personavhengig. En kvinne tilhørende

Oppfølging etter behov og ønsker

Kvinnene skal møte så få ulike personer i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen som mulig. Best er det når samme team følger opp kvinnen i alle tre fasene, dvs. kontinuitet i omsorgen. Kontinuitet vil bidra til at kvinnene blir tryggere, er bedre forberedt og har positive forventninger til fødselen. Dette er spesielt viktig for kvinner som har vonde fødselsopplevelser bak seg, og andre med ekstra behov. Kontinuitet og kvalitet i svangerskapsomsorgen virker forebyggende og helsefremmende.

Differensiert svangerskapsomsorg vil si at kvinnene får oppfølging etter behov og ønsker. Hun skal ha et reelt valg mellom jordmor og/eller lege i primærhelsetjenesten. Ved behov skal hun også følges opp av spesialisthelsetjenesten.

En vanlig vaginal fødsel kan ende i akutt keisersnitt. Keisersnitt er kun mulig ved kvinneklinikk og fødeavdeling. Kvinne på fødestue må overflyttes (fraktes til sykehus) hvis det oppstår komplikasjoner under fødsel.

Endringer i følgetjenesten

Følgetjeneste – at jordmor følger en fødekvinne til sykehuset i ambulanse – er viktig for kvinner med lang reisevei. Regjeringen overførte ansvaret for følgetjeneste fra kommunene til helseforetakene 1. januar 2010. Fortsatt er det mange steder uavklart hvordan tjenesten skal organiseres.

Liv laga kjempet for at kvinner skulle ha lovfestet rett til følgetjeneste. Regjeringspartiene gikk mot dette, fordi «syketransport allerede er en del av ansvaret for spesialisthelsetjenesten». Dette ansvaret er også grunn til at følgetjenesten ble overført fra kommunene, ansvarsplasseringen skulle bli tydelig. 

Regjeringen overførte ansvaret før områdeplanene og avtaler mellom helseforetakene og kommunene var klare. Dermed har følgetjenesten det siste året vært i et vakuum. Nå må partene bl.a. ta stilling til hvilken rolle kommunejordmødrene skal ha, hvordan vakter skal settes opp og lønnes, og hvilke kvinner som skal få følgetjeneste.

Kvalitetskravene sier at «Dersom reisetid til fødested er mer enn 1,5 time skal den fødende vurderes av lege eller jordmor på forhånd med tanke på transportmåte og behov for følge.» Det skal finnes lokaler «der jordmor kan lede fødselen på en tilfredsstillende måte dersom det vurderes at det ikke vil være tid til å transportere den fødende».

Behovet for følgetjeneste må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Liv laga mener at alle kvinner med fare for transportfødsel skal kunne få følge. F.eks. vil en kvinne som tidligere har hatt styrtfødsler ha behov for følgetjeneste selv om avstanden «bare» er én time. Vi vil også kjempe for at foretakene beregner reisevei fra kvinnens hjem, ikke fra kommunesentrum.

Tilstedeværelse gir trygghet

I Verdens helseorganisasjons retningslinjer for fødselsomsorgen står det at en kvinne i aktiv fødsel aldri skal forlates – jordmor/lege skal tilstede kontinuerlig. Endelig ser det ut til at dette også blir standard i Norge.

Norge skal følge retningslinjene og prinsippene Verdens helseorganisasjon (WHO) har utarbeidet for fødselsomsorgen. Dessverre er ikke dette alltid realiteten. WHO understreker i flere dokumenter at en kvinne i fødsel aldri skal forlates. På travle norske sykehus skjer det imidlertid ofte at det er flere fødende enn jordmødre, slik at ei jordmor må forlate én kvinne i fødsel for å se til en annen. Dette kan i verste fall medføre fare for mor og barn fordi komplikasjoner ikke blir oppdaget i tide.

Vi vet at tilstedværelse har mye å si for kvinnens trygghetsfølelse, noe som igjen påvirker hennes smerteopplevelse. I en spørreundersøkelse Aksjon mot fødekaos gjennomførte i samarbeid med Gravid og Foreldre&barn, kom det fram at av de som mente jordmor var nok til stede hos dem under fødselen, følte 90 prosent seg trygge. Av de andre følte bare 50-60 prosent seg trygge. Trygghet gir mestring, og kan bidra til at fødselen tross smerter kan bli en god opplevelse.

Krav til kvalitet

I alle høringssvar og ellers når sjansen byr seg, framhever vi hvor viktig jordmors tilstedeværelse under fødsel er. Det må bli slutt på at kvinner overlates til seg selv og i beste fall en uerfaren partner – enten fødselen skjer på en travel kvinneklinikk, under transport eller ufrivillig hjemme. Alle fødende må få hjelp, veiledning og støtte fra jordmor under fødselen.

I rapporten «Et trygt fødetilbud, Forslag til kvalitetskrav for fødeinstitusjoner», forslår Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene følgende krav under bemanning og kompetanse:

«Bemanningen i kvinneklinikkene og fødeavdelingene må være tilstrekkelig for bedre å ivareta forsvarlig overvåking og behandling samt etterkomme kravet om tilstedeværende jordmor i aktiv fase av fødselen».

Dermed anerkjennes det også at tilstedeværelse er et krav og ikke en tilleggstjeneste avdelingen tilbyr når det finnes tid til overs. I samme rapport står det under kvalitetsindikatorer (som skal måle kvaliteten på omsorgen): «Kontinuerlig tilstedeværelse av jordmor / faglig omsorgsperson i den aktive fase av fødselen».

Liv laga vil fortsette å arbeide for at dette skal bli en realitet. Hvis det både blir et klart definert krav om tilstedeværelse og at sykehusene måles på tilstedværelse, øker sjansen for at alle fødende blir ivaretatt under hele fødselen. Hvis finansieringen av fødselshjelpen i tillegg endres, slik at det lønner seg for helseforetakene å ha mange nok jordmødre på vakt til å kunne gi kontinuerlig tilstedeværelse, er vi nesten i havn.

Blir omsorg en inntekt?

I vårt høringssvar til stortingsmeldingen, «En gledelig begivenhet» oppfordret vi myndighetene til å gjøre noe med finansieringssystemet. I dag er det først og fremst diagnoser og inngrep som gir «inntekter», mens omsorg er en ren utgift.

Dette betyr at smertelindring i form av epidural er en utgift som dekkes gjennom innsatsstyrt finansiering, mens smertelindring i form av opplevd trygghet og jordmors tilstedeværelse ikke kompenseres.

Etter høringen skrev Helse- og omsorgskomiteen: «Komiteen påpeker at fødende i utgangspunktet er friske, og mener det gir feil signal når intervensjon i fødselshjelpen premieres økonomisk. Komiteen vil derfor henstille til Regjeringen om å ta hensyn til dette i vurderingen av finansiering av fødselshjelpen.»

Liv laga vil følge opp denne saken. Systemet må utformes slik at det både er lønnsomt, og mulig, å yte omsorg og skape trygghet. Tilstedeværelse gir trygghet og mestring for fødekvinnen, og muligheten for en god fødselsopplevelse.

Fødselsangst og keisersnitt


De fleste vordende foreldre føler spenning, usikkerhet eller engstelse når de tenker på fødselen, mens en del utvikler angst i større eller mindre grad. Mange ønsker seg keisersnitt eller trenger keisersnitt av medisinske grunner. En del sykehus har egne tilbud til disse brukerne. I Akershus er Embla et etablert tilbud, mens keisersnittskolen er helt fersk.

Bli med i Liv lagas regionlag

Noen kvinner har så store psykiske problemer knyttet til fødselen at de helst vil ta keisersnitt. Det mange ikke vet, er at samtaleterapi kan hjelpe. Akershus universitetssykehus (Ahus) har et tilbud de kaller Embla-samtale, som tilpasses den gravide med partner. I mange tilfeller fungerer dette så godt at den fødende får jobbet seg gjennom angsten og greier både å føde vaginalt og å sitte igjen med en positiv opplevelse.

Forståelse fjerner utrygghet

Det kan være mange grunner til at man føler angst i forbindelse med fødselen. Det kan for eksempel være tidligere traumatiske fødsler, seksuelt misbruk eller andre emosjonelle problemer. Det er svært viktig å ta dette opp med fastlege eller jordmor så tidlig i svangerskapet som mulig. De kan deretter henvise til Emblagruppen på Ahus. Den består av jordmødre og leger som kan svare på alle spørsmål og snakke om det som forårsaker engstelsen.

Noen brukere trenger én samtale, mens andre trenger tettere oppfølging. I noen tilfeller kan det være pappaen som er engstelig eller har størst behov for informasjon. Emblagruppen setter opp en plan som har som mål å gjøre fødselen og barseltiden best mulig.

Anne fikk tilbud om Embla-samtale i forbindelse med sin andre fødsel. Sammen med jordmor gikk hun og mannen gjennom fødselsjournalen og operasjonsbeskrivelsen fra første fødsel. De snakket også om forskjellige muligheter for smertelindring, fødestillinger og forventninger til neste fødsel.

– Jeg synes det var informativt fordi jeg fikk bedre forståelse for hva som hendte under første fødsel. Mannen min synes det var veldig nyttig fordi han ble mindre utrygg med tanke på neste fødsel, forteller Anne.

Ikke bare angst

Man trenger ikke å ha fødselsangst for å «kvalifisere» til Emblasamtale. Linda opplevde, som både sin mor og søster, styrtfødsel med sin førstefødte, og var naturlig nok bekymret for at nummer to skulle komme enda raskere, eller at de ikke skulle rekke fram til sykehuset i tide. Lindas fastlege sendte derfor en henvendelse til Ahus slik at Linda kunne få en samtale.

Det at Linda kom inn til Embla-samtale, førte til at hun kunne komme inn til fødeavdelingen så fort hun kjente forandringer. Og det var bra! En natt gikk slimproppen, og hun ringte Ahus selv om hun ikke trodde fødselen var i gang. Hun fikk beskjed om å komme med en gang, og 40 minutter etter at hun hadde lagt på røret var hun tobarnsmor.

– Jeg er veldig glad for tilbudet vi fikk om Embla den gangen, fordi vi fikk en utrolig flott fødsel. Alt det som var skremmende med den første fødselen forsvant fordi vi følte oss trygge. Jeg fikk gutten min på brystet, fikk klippe navlestrengen hans og bli kjent med han med en gang fordi vi var i trygge omgivelser. Og min mann var veldig glad for at han slapp å være jordfar…

keisersnitt keisersnitt2 Eli Aaby

Keisersnittskole

Ahus har også satt igang med en “sectioskole” (keisersnittskole). Dette er et kvalitetsforbedringsprosjekt som er tiltenkt dem med planlagt keisersnitt, og er nesten klart til å iverksettes. Målet er, ifølge fagutviklingsjordmor Eli Aaby, blant annet å korte ned perioden den gravide faster før inngrepet, samt å begrense bruken av medisiner. Den gravide får også være med på et undervisningsopplegg, med bilder fra operasjonen, informasjon og mulighet til å stille spørsmål.

– Slike store forandringer som sectioskolen kommer fordi vi har lagt stor vekt på å gjøre de planlagte keisersnittene mer mor/barn-vennlig. I retningslinjene for mor/barn-vennlig sykehus står det jo at mor og barn ikke skal bli skilt etter fødsel. Hos oss vil vi nå gjøre dette på den måten at barnet legges rett på mors bryst og blir liggende hos mor under resten av operasjonen, og følger med mor i mors seng til postoperativ avdeling, forteller Aaby.

– Jordmor vil hele tida være tilstede og bidra til at dette blir en nær og trygg opplevelse for den nye familien. På postoperativ avdeling vil vi legge til rette for den første ammingen. Dette har mange av jordmødrene allerede begynt med, og vi tror at foreldrene opplever dette som meningsfullt og bidrar til å gjøre keisersnittet til en bedre opplevelse. Vi har hatt egne undervisninger for sykepleierne på operasjonsstua og post op, og vi møter stor velvilje og entusiasme fra kollegaene våre.

Adriana er en av mange som kunne ønsket seg et lignende opplegg før hennes keisersnitt. Hun fødte på Rikshospitalet, og valgte keisersnitt på grunn av setefødsel. Hun sier imidlertid at hun nå antagelig ville valgt vanlig fødsel om hun hadde fått bedre informasjon på forhånd.

– Det ble ingen god erfaring for meg, og jeg dro hjem to dager etter keisersnittet fordi jeg følte meg utilpass på sykehuset. Det jeg sanvet var mer informasjon, og at de ansatte brukte litt mer tid på meg som førstegangsfødende.

Liv laga positive

Nestleder i Liv laga, Ingeborg Altern Vedal, er positiv til Ahus’ tilbud.

– Vi ønsker oss slike ordninger ved alle fødeavdelinger, i det minste ved alle kvinneklinikkene. Vi ser det igjen og igjen, god informasjon og omsorg skaper trygghet. Vi tror det generelt finnes mange gode lokale tiltak, og håper de involverte blir mye flinkere til å spre ideene sine. Å lære av andre er god ressursutnyttelse, og vi håper vår omtale av Embla og keisersnittskolen kan inspirere andre brukere og fagfolk til å ta initiativ til lignende opplegg.

Endelig elektronisk helsekort?

Gravides helsekort har vært uforandret i 25 år. Mange venter utålmodig på en ny versjon.

Gravides helsekort sørger for informasjonsutveksling mellom lege og jordmor, helsestasjon og sykehus. Alle må fylle ut helsekortet riktig, men mange slurver dessverre. En elektronisk variant vil både sikre at alle obligatoriske felt blir fylt ut og ha plass til mer informasjon enn dagens A4-side.

Komplisert

Helsekortet ble lansert i 1985. I 2005 ga Helsedirektoratet ut Retningslinjer for svangerskapsomsorgen. Da håpet man på en elektronisk løsning ganske raskt. Imidlertid må mange aktører og systemer involveres, og arbeidet er ressurskrevende. Elektroniske løsninger blir ekstra kompliserte når de må fungere både på helsestasjonene, hos legene og på sykehusene.

Før elektronisk helsekort kan tas i bruk må alle helsestasjoner være tilknyttet Helsenett. Norsk Helsenett er eid av staten og tilbyr tjenester som skal sikre elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren. Per i dag er nær 59 % av kommunene og ca 95 % av fastlegene tilknyttet Helsenett.

Elektronisk kort

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet startet utviklingen av elektronisk helsekort i 2007, med rapporten «Fra veske til skjerm». Liv laga, Ammehjelpen og Fødsel i Fokus representerer brukerne i arbeidet. Kortet skal være utformet slik at all viktig informasjon blir fylt ut riktig, ved hjelp av obligatoriske felter og hjelpetekster. I tillegg skal personvern og brukerens rett til medvirkning ivaretas.

Sannsynligvis blir det en pilot i et fylke, før kortet rulles ut i hele landet. Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Cecilie Daae kan ikke love at kortet skal være klart innen en gitt dato.

– E-helse får mye oppmerksomhet nå, med bl.a. utvikling av kjernejournal, som også vil få konsekvenser for utvikling av helsekort for gravide. Saken skal opp i nasjonal strategigruppe for E-helse og i strategiplanen Samspill 2.0, forteller Daae. Retningslinjene skal på sikt revideres, men nye retningslinjer for barselsomsorg er nå første prioritet.

Vordende jordmor?

Siden jeg var liten har jeg vært fast bestemt på at det var jordmor jeg skulle bli. Av samme grunn har jeg også utdannet meg til sykepleier, og jobber for å få bred erfaring med tanke på en fremtid innen jordmoryrket. Se også artikkelen Jordmortjenesten skal styrkes, eller?

De siste årene har jeg periodevis kommet på andre tanker; er jordmor-omsorgen og den faglige tyngden blitt byttet ut med tekniske overvåkningsapparater? Er det kliniske blikket byttet ut med regler og føringer som ikke gir rammer for å bruke sin kunnskap og erfaring? Skal jeg satse på å videreutdanne meg for i neste omgang å fungere som en nikkedokke på en fødefabrikk hvor de fødende skal ses, men bare stykkevis og delt – og ikke som hele mennesker hvor helheten har betydning?

Når rapporten sier at kvaliteten skal bli bedre og kapasiteten skal øke virker dette lovende.

Aller viktigst er de konkrete grepene regjeringen gjør for å friste mine medsøstre og meg selv til en videre-utdanning. Et fagmiljø i vekst, gode rammevilkår å komme ut i som nyutdannet, en anerkjennelse av jordmors betydning for en komplikasjonsfri fødsel og en trygg fødende viser at regjeringen er på riktig vei.

For meg nytter det ikke med ullent snakk og vage løfter. Her må konkrete forslag på bordet, og de må iverksettes raskt.

Å motivere jordmødre til å bli i yrket sitt, utvikle seg og opp-arbeide den kompetansen som trengs gir gode rammebetingelser for et fagmiljø som utvikler og formidler trygghet. Dette gir igjen et spennende yrkesliv å komme inn i – ikke en fødefabrikk som går på kvaliteten løs!

Jeg er klar for et motiverende og utviklende fagmiljø som anerkjenner kompetanse og verdsetter erfaring – er regjeringen?

Susanne Kleppa, bruker og framtidig jordmor

Jordmortjenesten skal styrkes, eller?

Helsedirektoratet publiserte i mai en rapport om hvordan jordmortjenesten kan styrkes. Kapasiteten skal øke og kvaliteten bli bedre. Dette krever økte ressurser. Regjeringen lover ingenting.

Se også kommentaren Vordende jordmor?

I rapporten «Utviklingsstrategi for jordmortjenesten – tjenestekvalitet og kapasitet» går direktoratet inn for flere tiltak, blant annet nybegynnerstillinger, fagutviklingsjordmor og ny lovgivning.

Fakta

I 1982 viste en undersøkelse at en vesentlig del av dødsfallene omkring fødsel kanskje kunne vært forebygget med bedre tjenester. Dette ført til en NOU i 1984 «Perinatal omsorg i Norge. Helsearbeid blant svangre og fødende kvinner samt nyfødte barn», som anbefalte at jordmødre burde trekkes mer inn. I 1995 ble jordmortjenesten i kommunene obligatorisk. Loven sa imidlertid ikke noe om stillingenes størrelse. Dermed har en kommune oppfylt loven med kun én liten jord-morstilling, selv om behovet er mye større. Direktoratet forslår nå juridiske og økonomiske endringer for å sikre bedre kapasitet.

Reell valgfrihet

Høye fødselstall, for få kommunejordmødre og for dårlig informasjon gjør at kvinner ikke får svangerskapsomsorg hos jord-mor. Direktoratets forslag skal gi økt kapasitet slik at gravide får reell valgfrihet: Oppfølging av kommunejordmor, lege eller en kombinasjon.

Mange kvinner i de større byene har valgt å kjøpe private jordmortjenester. Kommunene har ikke gitt jordmødre driftstilskudd, og dermed har brukerne måttet betale selv, skriver helsedirektoratet. Dette skaper gap i helsetjenestene mellom de som har og ikke har råd til egenbetaling.

Gravide melder i økende grad at de ikke får oppfølgingen de trenger. Mange opplever at kontroll hos jordmor og hos fastlege er ulik. Fastlegen tar rutinemessige målinger som symfysemål, blodtrykk og blodprøver, mens jordmor i større grad bruker tiden på samtaler, undervisning og omsorg til den gravide og hennes partner.

Kjent jordmor

Flere brukere skal få fødselshjelp av ei jordmor de kjenner fra før. I distriktene innebærer dette følgetjeneste, mens man i sentrale strøk kan innføre kjent-jordmorordninger slik som man har på Rikshospitalet (se sak side 21). Begge deler vil innbære kontinuitet for brukerne – det er samme jordmor/mødre som følger opp i svangerskapet, under fødselen og i den første tiden etterpå.

Ny organisering

Helsedirektoratet går inn for en sentralisering av jordmortjenesten.

– Direktoratet vil bort fra dagens ordning i kommunehelsetjenesten hvor majoriteten av jordmødrene jobber alene i små deltidsstillinger. En generell styrking jordmortjenesten vil innebære samling av tjenestetilbudet i et geografisk område. Regelen bør være at ingen jordmor alene utgjør en jordmortjeneste, står det i rapportens sammendrag.

Der det er geografisk mulig å få til mener direktoratet det bør opprettes lokale jordmorsenter hvor jordmødrene får et utviklende fagmiljø å jobbe i, og den gravide får flere jordmødre å forholde seg til. Dette vil også være gunstig for rekruttering, siden den nyutdannede jordmoren på denne måten vil bli etablert og trygget i fagmiljøet.

Fagutvikling og kompetanseløft

I tillegg foreslår direktoratet å etablere en ordning med egne nybegynnerstillinger for å sikre at nyutdannede jordmødre kommer ut i tjeneste etter endt utdanning, og får bygget på sin kompetanse og erfaring i trygge rammer.

Etablerte jordmødre skal ivaretas ved at det opprettes egne stillinger som skal arbeide med kvalitetsarbeid og fagutvikling. I tillegg skal kompetansen løftes gjennom kvalitetsarbeid i forbindelse med nye faglige krav m.m.

Lov og forskrift

– Direktoratet anbefaler en sterkere lovforankring av tjenesten ved at kravene til tjenesten tydeliggjøres i lov eller forskrift, står det i rapporten.

– Jordmortjenesten vil bli omtalt i høringsnotat om ny felles helse- og omsorgslov som departementet vil sende på høring i løpet av høsten, forteller Jorunn Litland, seniorrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet.

Utover det vil ikke departementet komme med noen løfter om oppfølging av rapporten. På spørsmål om det vil skje økonomiske endringer henviser Litland til stasbudsjettet, som blir offentliggjort 6. oktober.

På svangerskapskontroll skal jordmor både sjekke fosterets og morens helse, og gi henne og evt. partner veiledning og omsorg.