De fleste vordende foreldre føler spenning, usikkerhet eller engstelse når de tenker på fødselen, mens en del utvikler angst i større eller mindre grad. Mange ønsker seg keisersnitt eller trenger keisersnitt av medisinske grunner. En del sykehus har egne tilbud til disse brukerne. I Akershus er Embla et etablert tilbud, mens keisersnittskolen er helt fersk.
Tekst: Anne Luke. Foto: Kari Skolseg, Ahus
Noen kvinner har så store psykiske problemer knyttet til fødselen at de helst vil ta keisersnitt. Det mange ikke vet, er at samtaleterapi kan hjelpe. Akershus universitetssykehus (Ahus) har et tilbud de kaller Embla-samtale, som tilpasses den gravide med partner. I mange tilfeller fungerer dette så godt at den fødende får jobbet seg gjennom angsten og greier både å føde vaginalt og å sitte igjen med en positiv opplevelse.
Forståelse fjerner utrygghet
Det kan være mange grunner til at man føler angst i forbindelse med fødselen. Det kan for eksempel være tidligere traumatiske fødsler, seksuelt misbruk eller andre emosjonelle problemer. Det er svært viktig å ta dette opp med fastlege eller jordmor så tidlig i svangerskapet som mulig. De kan deretter henvise til Emblagruppen på Ahus. Den består av jordmødre og leger som kan svare på alle spørsmål og snakke om det som forårsaker engstelsen.
Noen brukere trenger én samtale, mens andre trenger tettere oppfølging. I noen tilfeller kan det være pappaen som er engstelig eller har størst behov for informasjon. Emblagruppen setter opp en plan som har som mål å gjøre fødselen og barseltiden best mulig.
Anne fikk tilbud om Embla-samtale i forbindelse med sin andre fødsel. Sammen med jordmor gikk hun og mannen gjennom fødselsjournalen og operasjonsbeskrivelsen fra første fødsel. De snakket også om forskjellige muligheter for smertelindring, fødestillinger og forventninger til neste fødsel.
– Jeg synes det var informativt fordi jeg fikk bedre forståelse for hva som hendte under første fødsel. Mannen min synes det var veldig nyttig fordi han ble mindre utrygg med tanke på neste fødsel, forteller Anne.
Ikke bare angst
Man trenger ikke å ha fødselsangst for å «kvalifisere» til Emblasamtale. Linda opplevde, som både sin mor og søster, styrtfødsel med sin førstefødte, og var naturlig nok bekymret for at nummer to skulle komme enda raskere, eller at de ikke skulle rekke fram til sykehuset i tide. Lindas fastlege sendte derfor en henvendelse til Ahus slik at Linda kunne få en samtale.
Det at Linda kom inn til Embla-samtale, førte til at hun kunne komme inn til fødeavdelingen så fort hun kjente forandringer. Og det var bra! En natt gikk slimproppen, og hun ringte Ahus selv om hun ikke trodde fødselen var i gang. Hun fikk beskjed om å komme med en gang, og 40 minutter etter at hun hadde lagt på røret var hun tobarnsmor.
– Jeg er veldig glad for tilbudet vi fikk om Embla den gangen, fordi vi fikk en utrolig flott fødsel. Alt det som var skremmende med den første fødselen forsvant fordi vi følte oss trygge. Jeg fikk gutten min på brystet, fikk klippe navlestrengen hans og bli kjent med han med en gang fordi vi var i trygge omgivelser. Og min mann var veldig glad for at han slapp å være jordfar…
Keisersnittskole
Ahus har også satt igang med en “sectioskole” (keisersnittskole). Dette er et kvalitetsforbedringsprosjekt som er tiltenkt dem med planlagt keisersnitt, og er nesten klart til å iverksettes. Målet er, ifølge fagutviklingsjordmor Eli Aaby, blant annet å korte ned perioden den gravide faster før inngrepet, samt å begrense bruken av medisiner. Den gravide får også være med på et undervisningsopplegg, med bilder fra operasjonen, informasjon og mulighet til å stille spørsmål.
– Slike store forandringer som sectioskolen kommer fordi vi har lagt stor vekt på å gjøre de planlagte keisersnittene mer mor/barn-vennlig. I retningslinjene for mor/barn-vennlig sykehus står det jo at mor og barn ikke skal bli skilt etter fødsel. Hos oss vil vi nå gjøre dette på den måten at barnet legges rett på mors bryst og blir liggende hos mor under resten av operasjonen, og følger med mor i mors seng til postoperativ avdeling, forteller Aaby.
– Jordmor vil hele tida være tilstede og bidra til at dette blir en nær og trygg opplevelse for den nye familien. På postoperativ avdeling vil vi legge til rette for den første ammingen. Dette har mange av jordmødrene allerede begynt med, og vi tror at foreldrene opplever dette som meningsfullt og bidrar til å gjøre keisersnittet til en bedre opplevelse. Vi har hatt egne undervisninger for sykepleierne på operasjonsstua og post op, og vi møter stor velvilje og entusiasme fra kollegaene våre.
Adriana er en av mange som kunne ønsket seg et lignende opplegg før hennes keisersnitt. Hun fødte på Rikshospitalet, og valgte keisersnitt på grunn av setefødsel. Hun sier imidlertid at hun nå antagelig ville valgt vanlig fødsel om hun hadde fått bedre informasjon på forhånd.
– Det ble ingen god erfaring for meg, og jeg dro hjem to dager etter keisersnittet fordi jeg følte meg utilpass på sykehuset. Det jeg sanvet var mer informasjon, og at de ansatte brukte litt mer tid på meg som førstegangsfødende.
Liv laga positive
Nestleder i Liv laga, Ingeborg Altern Vedal, er positiv til Ahus’ tilbud.
– Vi ønsker oss slike ordninger ved alle fødeavdelinger, i det minste ved alle kvinneklinikkene. Vi ser det igjen og igjen, god informasjon og omsorg skaper trygghet. Vi tror det generelt finnes mange gode lokale tiltak, og håper de involverte blir mye flinkere til å spre ideene sine. Å lære av andre er god ressursutnyttelse, og vi håper vår omtale av Embla og keisersnittskolen kan inspirere andre brukere og fagfolk til å ta initiativ til lignende opplegg.
