11  Barselomsorgen

Tilbakemeldinger vi får fra brukere viser veldig sprikende erfaringer. Noen har hatt gode opplevelser og roser personalet på barselavdelinger, fødestuer og helsestasjoner. Andre har langt fra fått den hjelpen de trengte, og fått unødige problemer som følge av dette. Disse erfaringene viser at det haster med å få på plass kvalitetskrav og retningslinjer for barselomsorgen. I dag er tjenestene langt fra likeverdige for alle. Noen eksempler:

Mange skjønne, erfarne damer som jobbet på barsel. Jeg fikk god hjelp med amming m.m og noen gode samtaler med de flinke gråhårede 🙂 Glad for at jeg bestemte meg for å reise «hjem» til det lille sykehuset. Det ga meg den trygge rammen jeg trengte som enslig.

Tiden på barsel var også veldig fin. Eget rom og bad, alt av tv, radio og internet. Hyggelige leger, jordmødre og barnepleiere som sto på pinne for at vi skulle ha det bra. Synes jeg hadde det helt topp!

Tiden på barsel var et sant helvete. Jeg fikk aldri sove eller hvile, pleierne fløy ut og inn dørene og vekket meg og dro meg i puppene konstant. Jeg fikk helt angst av at jeg aldri fikk være alene, at jeg måtte dele rom med 3 andre i 1 uke. Knakk til slutt sammen i korridoren og fikk lov til å dra hjem en natt.

På barsel var det ingen som merket at gutten fikk alvorlig gulsott, det ble oppdaget ved en tilfeldighet like før han fikk hjerneskade, det hele endte opp med 5 dager på intensiven.

Det var ingen som hadde tid til å vise meg hvordan man skulle amme skikkelig, han sugde meg til blods og jeg slet i ukevis etter det.

Stortingsmelding nr. 12 (2008-2009) En gledelig begivenhet viser til at det bør legges til rette for at lokal jordmortjeneste også kan ha en sentral rolle i oppfølgingen i barseltiden. Dette er vi enige i og vi tror dette vil bidra til bedre kontinuitet. Imidlertid vil vi påpeke at det da mange steder vil være nødvendig å styrke jordmortjenesten – steder der jordmor/jordmødre per i dag ikke en gang har tid til god svangerskapsomsorg til alle som ønsker det.[65]

I de senere årene har det skjedd en endring i barselomsorgen. Oppholdet på sykehuset etter fødselen har blitt kortere. Denne utviklingen ser man i hele den vestlige verden. Når det gjelder barselomsorgen i Norge er det i dag store variasjoner og ulik praksis. For familier som reiser tidlig hjem oppstår det i dag lett en uavklart situasjon om ansvarsforhold når det gjelder barselomsorgen. Arbeidsoppgavene er ikke tydelig nok avklart mellom foretak og kommune, og kontakten med helsestasjonen er ofte ikke godt nok etablert ved hjemsendelse. Her er det et stort forbedringspotensial. Rutinene med hjemmebesøk fra helsestasjon er ulike, og mange får ikke hjemmebesøk før etter to uker. Bra at dette kommer fram! Vi vil imidlertid påpeke at det siste avsnittet ikke er korrekt. Mange får ikke hjemmebesøk i det hele tatt. [66]

En konsekvens av en differensiert fødselshjelp er å tilby en differensiert barseltjeneste hvor et element er tidlig hjemreise for kvinner som selv ønsker det og som oppfyller kriteriene. Fra høsten 2005 har flere foretak satt i gang prosjekter om tidlig hjemreise for mor og barn som også omfatter mulighet for rådgivning hele døgnet. Erfaringene er overveiende positive. «Tidlig hjemreise» må defineres. For få år siden var vanlig liggetid 3-4 døgn, i 1990 var den på 4-5 døgn. I dét perspektivet er liggetid på 2 døgn «tidlig hjemreise». Vi antar at prosjektene det vises til her er bl.a. Føderiket i Oslo og JordmorHjem[67] i Bergen. Der betyr «tidlig hjemreise» hjem innen et døgn etter fødselen. Vi mener grunnen til at dette fungerer godt er fordi familiene får god oppfølging hjemme – og at de velger dette selv. Det er stor forskjell på å bli sendt hjem før man er klar, oftest uten et «mottaksapparat» og på å selv velge å reise hjem (enten i situasjonen eller på forhånd gjennom valg av fødested) og da være trygg på at man kan få den hjelpen man trenger. Vi etterlyser også norske forsøk med den nederlandske modellen.[68]

11.1     Krav til organisering, oppgave- og funksjonsfordeling

På landsbasis er trenden i dag redusert liggetid på barselavdelinger. Dersom barselomsorgen skal kunne styrkes på tross av dette, bør kommunehelsetjenestens tilbud senest bygges opp parallelt med reduksjon i liggetid, ideelt i forkant. Det er veldig viktig at helseforetakene ikke bygger ned før kommunene har bygget opp! Dette må med i områdeplanene som legges nå.

Tidlig hjemreise er for mange en ønsket og god utvikling, forutsatt at kommunehelsetjenesten innehar kompetanse og kapasitet til å ivareta kvinnene, barna og familienes behov for barselomsorg og oppfølgning den første tiden etter fødsel. Eventuelt at helseforetaket fortsatt har ansvaret slik som på Føderiket. Er det mulig å overføre Føderikets ordning til andre enheter som praktiserer tidlig hjemreise? For familiene som ønsker tidlig hjemreise, er det fortsatt spesialisthelsetjenesten som har ansvaret og er det naturlige kontaktpunktet i et visst antall dager etter hjemkomst? Selvsagt med lokale løsninger pga avstand.

Forslag til krav:

• Det skal foreligge klare avtaler mellom helseforetak og kommune om:
• Hvem som har ansvaret når
• Hvordan og når fødselsmelding og evt. foreløpig melding skal gis (eks. SMS)
• Hvordan barselavdeling/fødestue skal melde fra til kommunen om familier med særskilte behov
• Helseforetaket kan ikke redusere sitt tilbud, slik som å legge ned poliklinikker og redusere liggetid, uten at kommunen har bygd opp sine tjenester
• Helsestasjon og fastlege skal ha fødselsmelding senest 24 timer etter utskriving
• Helsestasjon og faslege skal være tilknyttet Helsenett
• Det skal foreligge avtaler om hvem som har ansvar for transport under barseloppholdet, f.eks. fra kvinneklinikk til lokal fødestue
• Involverte parter skal ha jevnlige møter der organiseringen evalueres og evt. endres.
• Inntil alle helsestasjoner er knyttet til Helsenett og gjennom det får fødselsmelding ved utskrivning fra barselavdeling/hotell/fødestue må enheten gi helsestasjon beskjed per telefon – i det minste i tilfeller som krever rask oppfølging. Dette er spesielt viktig der hvor helsestasjonen ikke har vært involvert i svangerskapet eller helseforetaket ikke er involvert i den videre barselomsorgen – dvs. ved kontinuitetsbrudd. Hvis alle helsestasjoner har telefoner/e-postadresser det er mulig å sende sms til kan denne beskjeden sendes fra brukerens egen mobiltelefon under utskrivningssamtalen på sykehuset.

11.2     Krav til bemanning og kompetanse

Før hjemsendelse etter fødsel fra fødestedet skal barnet undersøkes av lege med tilstrekkelig kompetanse. Med mindre mor eller barn har behov for oppfølgning av spesialisthelsetjenesten ut over dette, kan familien reise hjem etter at denne undersøkelsen er foretatt. Skal barnelege eller annen lege med tilstrekkelig kompetanse undersøke barnet er det ikke mulig med tidig hjemreise fra fødestuer og små avdelinger. Vi foreslår i stedet ordninger der familien kan reise hjem, men der de er helseforetakets ansvar fram til barnelege har undersøkt barnet, alle nødvendige prøver er tatt etc. – evt. etter dette også.

Forslag til krav (barselavdeling inkluderer barselhotell):

• Barselavdeling/fødestue og helsestasjon skal ha kompetanse på amming, pumping, morsmelkerstatning og ernæringsmetoder som flaske og kopp
• Barselavdeling/fødestue og helsestasjon skal ha kompetanse på mulige komplikasjoner hos barnet og mor, inkludert mors psykiske helse
• Barselavdeling/fødestue og kommune skal gi barselkvinnen avlastning og hvile når hun trenger det. Ordninger med «husmorvikar», «familieassistent», «barseldoula» og barnepleier hjemme må tilbys ved tidlig hjemreise og for andre med behov.
• Barselavdeling/fødestue skal være døgnbemannet og tilby avlastning og hjelp også om natten.
• Barselavdeling/fødestue skal ha brede nok senger til samsoving, madrasser som ikke forverrer bekkenløsning o.l. plager, samt dekke mors basale behov som mat, drikke, hygiene og hvile. Det skal ikke være nødvendig å ha med seg ledsager på sykehuset for å få dekket disse behovene.
• Barselavdeling/fødestue skal kjenne til hvilke og legge til rette for tiltak som fremmer tilknytning og amming, slik som hudkontakt og ro, bæresjal, samsoving osv.

11.3     System for oppfølging av kravene

I tillegg til tiltak nevnt ønsker vi at Helsetilsynet fører tilsyn med både barselavdelinger og kommunehelsetjenesten. Terskelen for å varsle, rapportere og klage må gjøres lav for ansatte så vel som for brukere. Vi lurer også på hvilke konsekvenser eventuelle brudd på disse kravene vil få.

11.4     Kvalitetsindikatorer

Vi antar at «fullamming» forstås som fullernært på morsmelk, og at begrepet ikke tolkes så strengt som at barnet aldri har inntatt annen føde enn ved å die. (Eks. morsmelk eller morsmelkerstatning på flaske en sjelden gang, litt most banan o.l.).

Hvis det skal være en kontakt fra helsestasjon først innen 72 timer etter utskrivning, må familien vite hvor de skal henvende seg ved eventuelle spørsmål fram til de blir kontaktet. Vi ønsker også at de blir informert om at terskelen for kontakt er ekstremt lav. De skal ikke føle seg i veien eller at de er til bry for noen. Dette er spesielt viktig ved utskriving før helg og helligdager når helsestasjonene er stengt.

I tillegg til nevnte krav forslår vi:

• Antall reinnleggelser av mor og/eller barn, og alvorlighetsgrad på årsaken
• Brukertilfredshet, en minimumscore på standard spørreskjema ved seksukerskontroll. Skjemaet må utformes slik at kvinner som ikke behersker norsk også kan svare, evt. med hjelp.

11.5     Krav til informasjon og kommunikasjon

Familien trenger også informasjon om mulige komplikasjoner som kan oppstå hos mor og barn, og hvordan de skal forholde seg til dem. De bør også få informasjon om hva de kan gjøre hvis det er noe de har opplevd som vanskelig, f.eks. klagemuligheter, gå gjennom fødselen på nytt med jordmor etter noen uker, osv.

Utreisesamtalen må være individuell og ikke i gruppe! Når utreisesamtalen gjøres i plenum mister paret muligheten til å stille intime spørsmål. En gruppesamtale kan vanskelig ivareta taushetsplikt og samtidig gi individuell informasjon/oppfølging. Vi foreslår som standardpunkt i utreisesamtalen at jordmor hjelper bruker med å sende en sms til helsestasjonen (til mobil eller e‑post) med navn, fødselsdag og hjemreisedag, hvis ikke fødselsmelding kommer til helsestasjonen innen 24t.

Det bør også foreligge skriftlig informasjon på sykehuset til familiene om videre oppfølging fra helsestasjonen. (…) Oppdatert skriftlig og nettbasert informasjon til brukerne bør foreligge. Her må «bør» endres til «skal».