Innledende kommentarer

Liv laga takker for at rapporten er sendt på høring og for at vi ble invitert til å komme med et høringssvar. Vi takker spesielt for at vi fikk utsatt fristen. Vi tar forbehold om evt. skrivefeil og misforståelser m.m, og det kan hende vi oppdaterer høringssvaret eller kommer med tillegg til det. Det opprinnelige svaret ble levert torsdag 10. juni. Denne nye versjonen, med hovedsakelig språklige rettelser og presiseringer, ble gjort tilgjengelig på nettsidene onsdag 23. juni. En versjon som viser rettelser kan bli tilsendt om ønskelig. Ta kontakt.

Liv laga er glade for at Stortinget vedtok å forkaste tallkravene til fødeinstitusjonene, og at oppmerksomheten ble flyttet til krav som skal sørge for best mulig kvalitet ved både små, mellomstore og store enheter. Rapporten inneholder både nybrottsarbeid og mange gode forbedringer, og er et godt utgangspunkt for videre arbeid.

Rapporten bærer dog preg av hastverksarbeid, og vi synes det er synd at et så viktig dokument ikke får grundigere gjennomarbeiding. Med stramme tidsfrister er det ekstra viktig med god prosjektstyring og at de involverte får frigjort tid til å jobbe dedikert med prosjektet. Vi mener at det ikke skjedde her.

Vi håper kommentarene våre i dette høringssvaret kan inspirere til en revidert utgave. Det ligger et stort potensial i denne rapporten, som vi ønsker å se realisert.

Knappe ressurser

Som brukerorganisasjon vil vi påpeke at Helsedepartementet har gitt Helsedirektoratet et oppdrag med det vi mener er en urimelig kort tidsfrist. Oppdraget ble heller ikke fulgt av økonomiske midler. Det ble heller ikke prioritert å omdisponere nok midler i Helsedirektoratet for å tilrettelegge for en god og konstruktiv prosess som kunne komme brukerne og fagfolk «i felten» lokalt til gode.

Dette oppdraget gikk også til de regionale helseforetakene, men flere av de underliggende helseforetak frigjorde ikke arbeidstid for de av sine ansatte som skulle utføre oppdraget.

Prosessen

Vi mener at begrepene og oppdragene burde vært tydeligere definert, samt at gruppene og medlemmenes arbeidsgivere skulle fått klarere instrukser om arbeidsmetode og tidsbruk. Gruppene løste oppgavene svært ulikt:

• Helse Vest: Det har vært holdt åtte møter i gruppen, fire heldagsmøter, tre telefon- og et videomøte. I tillegg brukte gruppen ressurspersoner slik som andre leger, jordmødre, jurist m.m. til å utføre oppdraget.
• Helse Midt: Arbeidsgruppen har avholdt to heldagsmøter og for øvrig arbeidet individuelt med tildelte oppgaver og kommunisert via e-post.
• Helse Sør-Øst: Gruppen møttes to ganger, ca. halv dag.
• Helse Nord: Ingen møter.

I rapporten[1] er det beskrevet hvordan utvelgelse av kvalitetsindikatorer bør foregå. Vi antar at det å velge kvalitetskrav bør følge en lik prosess:

Det foreligger ulike kriterier for å velge ut indikatorer som eksempel nytteverdi, relevans, vitenskapelig holdbarhet og gjennomførbarhet. De bør også være meningsbærende og forståelige, allment akseptert, velkjente og faglig velbegrunnet og forankret. For å velge ut og utvikle gode kvalitetsindikatorer bør man gjennomføre en systematisk prosess der man velger ut klinisk område for evaluering og organiserer en konsensusgruppe. Deretter er det viktig å fremstille en oversikt over eksisterende kunnskapsgrunnlag og praksis, velge ut kliniske indikatorer og standarder, utforme indikator – spesifikasjoner og utføre pilottesting før kvalitetsindikatorene settes i daglig og nasjonalt bruk.

Etter hva vi kan se har prosessen ikke fungert i henhold til denne standarden. Vi har forstått det som at deler av fagmiljøet har fått dominere arbeidet og dermed er ikke anbefalingen om forankring i det tverrfaglige miljøet gjennomført. I tillegg er ikke de nye kravene godt nok faglig begrunnet. Dermed er det etter vår vurdering også større fare for uenighet og splid i fagmiljøet i etterkant. En rapport som vil få betydelige konsekvenser for fødselsomsorgen spesielt og helseforetakene generelt er etter vår vurdering avhengig av godt systematisk arbeid og faglig sterkt begrunnede anbefalinger. Dette også med tanke på formidling av trygghet og sikkerhet til brukerne, siden de vil oppleve langt større trygghet dersom fagmiljøet fremstår bredt representert og samlet i sine anbefalinger.

Systematikk og språk

Rapporten hadde blitt meget bedre med en stram redigering og en grundig språkvask. Den er for lite systematisk. Det er tydelig at mange forfattere har vært involvert og den framstår dermed ikke som helhetlig. Kapitlene mangler terminologisk konsekvens, «selvfølgeligheter» gjentas og noen avsnitt er dels motstridene. Med tid til skikkelig gjennomarbeiding samt en god redaktør kunne disse problemene vært unngått. Rapporten ville blitt kortere, mer presis og blitt et bedre verktøy.

Vi mener kapittel 8, 9 og 10 burde vært slått sammen til ett kapittel med f.eks. følgende struktur:

• 1.       Differensiert fødselsomsorg
• 1.1    Desentralisert og differensiert
• 1.2    Differensiering innad i fødeavdelinger og kvinneklinikker
• 2.       Seleksjon
• 3.       Om fødestuer
• 4.       Om fødeavdelinger
• 4.1    Avdelinger med og uten barnelege/nyfødtintensiv
• 4.2    Helsetilsynets vurdering av små avdelinger
• 5.       Om kvinneklinikker
• 6.       Krav til fødeinstitusjoner (i tabells form)
• 7.       Krav til organisering, oppgave- og funksjonsfordeling
• 7.1    Vaktberedskap på fødestue
• 7.2    Vaktberedskap[2] på fødeavdeling
• 7.3    Vaktberedskap på kvinneklinikk
• 8.       Krav til bemanning og kompetanse
• 8.1    Fosterovervåking og fosterdiagnostikk
• 8.2    Forskning, undervisning og praktisk trening
• 9.       Krav til informasjon og kommunikasjon[3]
• 9.1    Mellom tjenesteytere
• 9.2    Mellom helsearbeider og bruker
• 10.   System for oppfølging av kravene
• 11.   Seleksjonskriterier (i tabells form)
• 12.   Kvalitetsindikatorer
• 12.1 Kvalitetsindikatorer kvinne
• 12.2 Kvalitetsindikatorer nyfødt

Språket er tidvis vanskelig tilgjengelig. En del steder brukes det medisinske faguttrykk som de færreste brukere kjenner til. Vi mener det er mulig å bruke et mer hverdagsnært språk uten at det går på bekostning av faglig presisjon. F.eks. kan man bruke parenteser, petit eller fotnoter til forklaringer, presiseringer etc.

Brukermedvirkning

Rapporten skal bl.a. brukes ved utformingen av områdeplaner for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. I St.meld. 12 er det presisert: «Brukere med relevant kompetanse skal trekkes inn ved utarbeidelse av planen. Dette kan kreve særskilte tiltak fordi brukerorganisasjoner som representerer gravide/fødende vanligvis ikke er representert i brukerutvalgene i regionale helseforetak» (vår utheving). Dessverre har mange helseforetak kun henvendt seg til brukerutvalgene, som ofte ikke kjenner til hvilke organisasjoner som er relevante i denne forbindelse. I stedet bør både brukerutvalgene og fagmiljøene involveres, da jordmødre og fødselsleger oftere kjenner til Ammehjelpen, Fødsel i Fokus, Liv laga o.a. relevante brukerorganisasjoner.[4]

Siden denne rapporten skal være et verktøy bl.a. for gruppene som arbeider med disse områdeplanene er det viktig at den er lesbar og forståelig for brukere. Våre kommentarer til rapporten er derfor skrevet med dette som bakgrunn. Vi håper at vårt høringssvar skal bidra til å lette arbeidet for de lokale brukerrepresentantene.

Vårt høringssvar har dermed to primære mottakergrupper: Myndighetene og andre brukere. Noe av det vi skriver er derfor «gammelt nytt» for den egentlige høringsmottaker: Helsedirektoratet. En del av tipsene til lokale brukerrepresentanter er plassert i fotnotene.